Namibia-valget:
Demokratisk optimisme drukner i anklager om valgfusk
Optimismen var stor i forkant av presidentvalget i Namibia. Utsiktene til regimeskifte eller utnevnelsen av landets første kvinnelige president noensinne var store. Nå har håpet blitt knust på grunn av anklager om valgfusk.
I selskap med minst et par hundre andre velgere sitter 18 år gamle Anita Andreas i en lang, kronglete kø foran valglokalet ved Addmore Kindergarten i Namibias hovedstad Windhoek. Det har hun gjort siden klokken 06.00 i morges, en time før valglokalet åpnet.
Nå, fire timer senere, gjemmer hun seg for solen under et tynt skjerf. Temperaturen er allerede godt over 30 grader, til tross for at det bare er formiddag.
Køen til valglokalet er lang, og det er ingen umiddelbare utsikter til at hun skal få satt sitt preg på valget. Men hun venter gjerne, sier hun, selv om hun må sitte i solen hele dagen.
– For meg handler dette valget om arbeidsledighet og matsikkerhet. Noe må gjøres. Folk sulter, også på grunn av tørken.
Andreas setter fingeren på det hun synes er viktig i dette valget. Namibias ungdomsledighet er i dag så høy som 43 prosent, og enda høyere hvis du spør opposisjonspartiet Landless People's Party.
Samtidig anslår Verdens matvareprogram (WFP) at omtrent én av to namibiere har behov for matvarehjelp etter den verste tørken i landet på nesten 100 år.
Tidligere i år førte tørken til at regjeringspartiet South West Africa People's Organisation (SWAPO), som har sittet ved makten siden Namibias uavhengighet i 1990, beordret slakting av 700 ville dyr, blant annet flodhester og elefanter.
FNs generalsekretær Antonio Gutteres har kalt Namibias matvarekrise for en «humanitær krise vi ikke har snakket så mye om.»
Første kvinne
Ifølge førstegangsvelgeren Anita Andreas har SWAPO mildt sagt et stort forbedringspotensial.
– De må se på mer realistiske ting enn bare å drive valgkamp med store partier og dele ut gratis T-skjorter. Tenk deg alle pengene de bruker på å dele ut gratis T-skjorter. De kunne ha gitt folk mat i stedet, mener hun.
Til tross for kritikken, får det mangeårige regjeringspartiet fortsatt Anita Andreas' stemme når hun det endelig er hennes tur ved valgurnen. Det skyldes i stor grad at SWAPOs presidentkandidat er en kvinne.
72 år gamle Netumbo Nandi-Ndaitwah, landets nåværende visepresident med fire ministerposter bak seg, er for øyeblikket favoritt til å vinne presidentvalget.
Gjør hun det blir hun landets første kvinnelige president.
– Hun er en sterk leder, og hun er kvinne. Jeg stemmer på henne på grunn av kvinners selvstendighet, for det handler alltid om menn. Kanskje gjør kjønnet hennes en forskjell. Kanskje hun ikke er som de andre, sier Andreas.
Hvor ble det av stemmesedlene?
Etter hvert som valgdagen skred fram, ble det likevel klart at noe var galt.
I Omeya – et golfresort og boligområde 30 kilometer sør for Windhoek, som i hovedsak huser Namibias overklasse – gikk valglokalet tomt for stemmesedler tidlig på ettermiddagen. Køen vokste, og velgerne lurte:
Når ville det komme nye stemmesedler? Hvorfor gikk valglokalet tomt så raskt? Burde de bare gå hjem?
I Namibia har velgerne geografisk frihet til å stemme. Det betyr at alle registrerte velgere kan avgi sin stemme i et hvilket som helst valglokale.
Den frie stemmeretten ble innført blant annet for å hindre at folk skulle avstå fra å stemme på grunn av dyre transportkostnader til valglokalet der de først fikk utlevert valgkortet sitt.
Den geografiske friheten til å stemme er i utgangspunktet positiv, men i onsdagens valg representerte den også en betydelig svakhet. Etter å ha sett de lange køene ved valglokalene i byene, reiste mange velgere langt ut av byen for å stemme. Resultatet var at mindre valglokaler i små landsbyer ble overfylte og raskt gikk tomme for stemmesedler.
Og Omeya var langt fra det eneste stedet der det ble rapportert om akutt mangel på stemmesedler i løpet av valgdagen. Over hele Namibia – et land dobbelt så stort som Tyskland – ble det rapportert om store forsinkelser ved valglokalene. Tidlig på kvelden hadde valgkommisjonen ikke noe valg:
De forlenget valgdagen til tidlig torsdag morgen.
Tilbake i Omeya møtte 42 år gamle Dan Zwiebel, en av de rundt 156.000 namibierne med tyske eller afrikaanske røtter, opp for å stemme for første gang noensinne. Selv om han satt behagelig i campingstolen sin sammen med kona, tok mangelen på stemmesedler knekken på entusiasmen hans.
– Klokken 16.00 er fristen vår. Da har vi vært her i seks timer. Hvis det ikke dukker opp flere stemmesedler snart, føler vi at vi kaster bort tiden, sier han.
At Dan Zwiebel først bestemt seg for å stemme i en alder av 42 år, skyldes i stor grad de nye vindene som blåser i det sørlige Afrika.
– Jeg er overbevist om at det som skjer i Sør-Afrika, langsomt er i ferd med å finne veien til Namibia. Vi så alle hva som skjedde i det siste valget, og nå er det en betydelig endring på vei. Det var en brutal oppvåkning for meg å si at jeg måtte stemme.
Forandringens vinder blåser, men sannsynligvis ikke i Namibia
Dan Zwiebel sikter til valget i Sør-Afrika i mai. Da tapt uavhengighetspartiet African National Congress (ANC) flertallet i parlamentet. Det var første gang siden 1994, da apartheidregimet opphørte og ANC kom til makten. Dette har siden tvunget ANC inn i en splittet koalisjonsregjering.
Verre gikk det med regjeringen på Mauritius, som tidligere denne måneden tapte alle setene i parlamentet i et 60-0-nederlag til opposisjonen.
Valget i Botswana i oktober førte til et politisk jordskjelv i Namibias naboland. Etter 58 år på tronen tapte Botswana Democratic Party (BDP) et brakvalg som ga gjenklang i hele regionen.
Det fikk mange til å tro at det nå var Namibias tur til å bytte ut et aldrende uavhengighetsparti. Partiets historiske heroisme gir ikke lenger gjenklang hos en ungdomsgenerasjon der hverdagen er preget av arbeidsledighet og økende levekostnader.
Torsdag kveld kunngjorde valgkommisjonen at utvalgte valglokaler ville åpne ekstraordinært fredag og lørdag. På denne måten kan velgere som ble forhindret fra å stemme på onsdag på grunn av manglende stemmesedler likevel oppfylle sin demokratiske plikt.
Er Zimbabwe involvert i valgfusk?
Usikkerheten rundt de manglende stemmesedlene førte raskt til massive spekulasjoner, noen mer konspiratoriske enn andre.
En av de mer dominerende fortellingene dreier seg om mulig zimbabwisk innblanding i presidentvalget. Årsaken ligger i SWAPOs nære relasjon til Zimbabwes regjeringsparti, ZANU-PF, som har styrt landet i 44 år. ZANU-PF er knyttet til valgfusk, menneskerettighetsbrudd og antidemokratisk atferd.
ZANU-PF er visstnok ikke interessert i at regionens søsterpartier skal miste grepet om makten, noe som utvilsomt ville sette partiet under press på hjemmebane.
Og det er ikke bare i sosiale medier at namibiere forbinder de manglende stemmesedlene med «ZANU-PF-taktikk».
Namibias største avis, The Namibian, hadde fredag en forside med ordene «ZANU-PF's skygge av innblanding». Avisen mener å vite at Zimbabwes regjeringsparti har forsøkt å påvirke valgene i Botswana, Mosambik og nå også Namibia i år.
Talsperson for opposisjonspartiet Landless People´s Party, Sifasaza Simataa, kaller Zimbabwes rolle i valget i Namibia for «en stor bekymring». Det var før de manglende stemmesedlene hadde blitt Namibias største samtaleemne.
ZANU-PF har gjentatte ganger avvist beskyldningene og understreket at de ikke har noe med andre lands valg å gjøre.
Uventet kaos
Namibia har tradisjon for frie og fredelige valg. For mange namibiere er det som utspiller seg i det enorme landet i skrivende stund derfor et uventet scenario.
Opposisjonen krevde i går at alle valglokaler umiddelbart skulle slutte å telle stemmer, samtidig som lederen for opposisjonspartiet Affirmative Repositioning, Job Amupanda, beordret folk til å «blokkere gatene og stenge ned alt for å beskytte stemmeretten».
Men fredag morgen er det rolig i gatene i hovedstaden Windhoek. Et utvalg valglokaler har nettopp åpnet portene for velgerne som ikke rakk å stemme på onsdag.
Hvis ingen av Namibias presidentkandidater får mer enn 50 prosent av stemmene, går velgerne videre til en andre valgrunde. Her vil namibierne måtte stemme på en av de to presidentkandidatene som fikk flest stemmer i første runde.