Utviklingsministeren om milliarder til afrikansk fond:
– Vil redusere behovet for bistand
De neste tre årene vil Norge investere over tre milliarder kroner i styrking av afrikansk økonomi og statlig økonomiforvaltning. Pengene kanaliseres via et fond i Afrikabanken. – På sikt vil det redusere behovet for bistand, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust.
Det norske innskuddet i fondet gjelder for treårsperioden 2026-2028. Det skal forvaltes av det afrikanske utviklingsfondet (ADF), som er et fond i Afrikabanken. Målet er å bidra til økonomisk vekst, styrking av statlige institusjoner og økt robusthet mot fremtidige kriser i lavinntektsland i Afrika, ifølge en pressemelding fra Utenriksdepartementet.
Fondets midler brukes i de 37 fattigste landene i Afrika.
For Norge er dette effektiv bistand, fordi fondet mobiliserer betydelig ekstern og privat kapital, og gjør dermed hver krone investert mer virkningsfull, ifølge Aukrust og Utenriksdepartementet.
Departementet vektlegger at det aldri før har vært flere afrikanske land som selv har bidratt til fondet. Hele 19 land bidrar for første gang, blant dem Ghana, Kenya, Elfenbenskysten, Etiopia, Zambia og Zimbabwe.
– Jobb gir en vei ut av fattigdom
– Vi vet at å ha en jobb å gå til, en lønn å leve av og et anstendig arbeidsliv er den viktigste måten å hjelpe seg selv ut av fattigdom. Slik er det her hjemme og slik er det andre steder i verden. Det afrikanske utviklingsfondet er en viktig aktør for å få dette til, sier Aukrust i pressemeldingen.
Da Det afrikanske utviklingsfondet (ADF) hadde sin 17. påfyllingsrunde i London i desember, fikk de løfter om kapitalbidrag på til sammen 11 milliarder dollar fra 43 partnere – inkludert regjeringer og multilaterale utviklingsbanker.
Dette ble karakterisert som den største mobiliseringen i fondets historie og en økning på over to milliarder dollar siden forrige påfyllingsrunde i 2022.
At fondet klarte å hente inn rekordbeløpet vakte oppsikt.
– Resultatet er bemerkelsesverdig, gitt de omfattende budsjettkuttene i mange store giverland, uttalte Annalisa Prizzon, seniorforsker ved tenketanken ODI Global.
Les mer: Rekordstore bidrag til afrikansk utviklingsfond
Gir de gunstigste lånene
Det afrikanske utviklinsgfondet er den delen av Den afrikanske utviklingsbanken som står for de mest gunstige lånene til Afrikas fattigste land.
En viktig oppgave for Afrikabanken og fondet er også å bistå landene i å generere egne ressurser, blant annet gjennom skatt, og å bistå landene i å forvalte inntektene til beste for befolkningen.
– Målet med vårt engasjement i det afrikanske utviklingsfondet, er å bidra til mer robuste økonomier og stabile samfunn. Fondet har vist evne til å bistå de fattigste afrikanske landene, i deres langsiktige arbeid mot å nå klima- og bærekraftsmålene, sier Aukrust.
Han understreker at dette på sikt vil bidrar til mindre avhengighet av bistand,
Fondet investerer i utbygging av kritisk infrastruktur, som for eksempel energi. Det gjør landene mer selvforsynt og mindre sårbare for svingninger som skjer ute i verden. I tillegg er tilgang på energi en forutsetning for utvikling.
25 afrikanske land bidrar
Da ADF ble opprettet i 1972, var det ingen afrikanske land som bidro til fondet. I dag er tallet 25.
– Dette er et uttrykk for at mange land i Afrika har hatt og fortsetter å ha økonomisk vekst, som er avgjørende for å skape stabilitet og velferd for de som bor i Afrika i dag, ikke minst for den unge befolkningen, sier Aukrust.
Han gleder seg over at afrikanske land nå selv bidrar i økende grad til fondet.
– Dette viser at det er ønske om mer eierskap til ADF som et instrument for egen utvikling blant afrikanske land og vilje til å hjelpe de landene som fortsatt sliter. Slikt økt afrikansk eierskap støtter Norge opp om, sier utviklingsministeren.
Les mer om økonomi og næringsliv
-
Rekordår for Norfund
-
Nye avtaler om Ukraina-støtte, veteraner skal inn i sivile jobber
-
– Viktig for å bekjempe fattigdom
-
Jobbkrise truer Afrikas unge – etterlyser ny kurs
-
Uten næringsliv, ingen varig utvikling – heller ikke for Norge
-
Norfund-sjefen går av, tre ting har vært vanskelige
-
Norske redere og Irans ayatollah bisto apartheid-regimet
-
– De ultra-rike kan lett fylle hullene etter Trumps kutt