Ni jenter fortsetter kampen mot gassfakling i Ecuador: – De dreper oss dag for dag

– Disse gassblussene brenner dag og natt. Siden vi var små har vi sett og luktet gassen som forurenser vannet og luften vår. Derfor bestemte vi oss for å sende et krav for fem år siden til regjeringen og Petroecuador om at alle gassblussene må slukkes, forteller Leonela Moncayo.

Hun er 14 år gammel og bor i Lago Agrio, nordøst i Ecuadors Amazonas. Hun er en av ni jenter som i 2020 gikk til søksmål mot regjeringen, med krav om å avvikle gassfakling på grunn av helsefaren forurensingen fører med seg. 

«Mecheros de la muerte », dødslighterne kaller de dem. 

Domstol beordret slukking 

Moncayo og de andre jentene bor i provinsene Sucumbios og Orellana, hvor det er flest gassbluss i Ecuador. Disse brenner overskuddsgass etter oljeutvinning høyt over de grønne trærne i verdens største regnskog. Oransje fakler kan sees langveisfra og lokalbefolkningen kjenner lukten av brent gass hver dag. 

I 2021 dømte provinsdomstolen Sucumbios til fordel for de ni jentene, og beordret en gradvis slukking av alle gassbluss i landet innen 18 måneder. 

Kjennelsen ble kalt historisk. Jentene og lokalbefolkningen jublet. 

Men selv om gassblussene skulle vært slukket innen mars 2023, har dette ennå ikke skjedd. I stedet har flere blitt lagt til, ifølge Union of People Affected by Texaco (UDAPT), en urfolksorganisasjon for folk berørt av oljeforurensningen i området. 

Den 21. februar dro Leonela Moncayo, sammen med noen av de andre jentene, til hovedstaden Quito for å konfrontere energi- og gruveministeren, Andrea Arrobo, i kongressen under et møte om biologisk mangfold. 

Mens Arrobo skal ha hevdet at to gassbluss er slukket, omtaler nettstedet Mongabay undersøkelser UDAPT har gjort, som viser at antallet har steget fra 447 før dommen til 486. 

– Vi har sett så mye lidelse. Mange av oss har slektninger som er syke av kreft. Derfor gjør det vondt å høre på denne løgnen, sier Moncayo i en video delt på sosiale medier. 

En studie UDAPT utførte sammen med miljøorganisasjonen Clínica Ambiental fant 442 tilfeller av kreft i områder med oljeproduksjon fra 2018 til 2022. 72 prosent av de rammede var kvinner. 

Eksplosjon 

Leonela Moncayo er vokst opp med frykten for å bli syk på grunn av oljeforurensningen i området.

Lago Agrio ble en oljeby på 1960-tallet, etter at det amerikanske oljeselskapet Texaco (i dag Chevron) startet oljeutvinning i området i 1965. Leonelas far, Donald Moncayo, organiserer "Toxic Tours" i områdene der Texaco etterlot seg spillolje da de forlot Ecuador. 

Les også:

På gift-tur til «Amazonas’ Tsjernobyl»

Som Panorama Nyheter tidligere har skrevet om, kjemper han fortsatt for rettferdighet for de 30.000 innbyggerne, mange av dem urfolk, som er rammet av forurensingen.

Noen dager etter at den unge aktivisten kom hjem fra demonstrasjonen mot gruveministeren i hovedstaden i februar, hørte hun en eksplosjon rett utenfor huset sitt.

– Det første vi tenkte var at det var en oljerørledning som hadde gått i stykker, forteller hun. 

Da de gikk ut, så de hvit røyk og fant deler av en sprengladning. 

– Det må være en slags trussel, og jeg var selvfølgelig redd i starten, men raskt bestemte jeg meg for å være sterk, forteller hun. 

– Vi fortsetter å kjempe selv om vi blir angrepet. Vi krever at dommen respekteres. 

Det er farlig å være miljøaktivist i Ecuador. Senest vakte det oppsikt da Eduardo Mendúa fra Cofáns urbefolkning ble drept i fjor, skriver Mongabay. Han ledet en motstandsbevegelse i regnskogen for å stoppe Petroecuadors boring etter olje i Cofán-territoriet. 

Helsefare 

Sucumbios og Orellana har den høyeste forekomsten av kreft i Ecuador, med 535 tilfeller per 100.000 innbyggere fra 2010 til 2016, viser en rapport fra Clínica Ambiental. 

Jentene er redde for å bli de neste ofrene for sykdom, fordi særlig kvinner blir rammet av kreft i mage, livmor og hud, blant annet fordi de henter vann fra elva som er forurenset. 

– Forurensningen er forferdelig. Vi stopper ikke kampen før vi får det vi ønsker, slår Jamileth Jurado (16) fast. 

Hun er en av de ni som sto bak søksmålet mot regjeringen, og har tatt opp kampen mot oljeselskapene fordi moren hennes ble syk.

– Jeg har opplevd hvordan det er å leve med en kreftpasient i huset, noe mange andre familier her i Shushufindi også har fått erfare.

– Beskytt vannet 

Gassfakling forårsaker surt regn som forurenser elver, utarmer jorda og fører til både dyr- og plantedød. 

– Denne saken handler om kampen for å beskytte vannet vårt. Siden oljeutvinningen begynte i Ecuadors Amazonas, under Texaco-tiden i 1965 og fremover, har den ecuadorianske staten og oljeselskapene brent gass, sier advokat Pablo Fajardo. 

Han representerer de ni jentene på vegne av UDAPT, og jobber i byen Shushufindi, like i nærheten av Lago Agrio. 

Sammen med 30.000 lokale innbyggere, blant dem mange urfolk, kjempet han for erstatning som følge av oljesølet i en sak som vant fram i Ecuador i 2011. 

Chevron ble funnet ansvarlig for den massive oljeforurensningen som har ødelagt livsgrunnlaget for så mange lokalsamfunn. Ifølge dommen var 880 avfallsbassenger spredt utover 450 000 hektar i det som var Texacos tidligere operasjonsområder – fordi det var den enkleste måten å kvitte seg med avfallet på. 

Demonstrasjon i Quito 

I mars dro jentene på nytt til Quito, for å stille makthaverne til ansvar for at ingenting ennå har skjedd. 

I en megafon ropte Leonela Moncayo ut sitt budskap i hovedstadens gater. 

– Vi er i Quito for å presse på for å skru av alle gassblussene. For fem år siden var det 447 gassbrennere. I dag er det 486. Kjennelsen er ikke etterkommet. 

– Ingen kan stoppe oss, selv om vi blir angrepet. Vi er sterke for å beskytte vår Amazonas, vår fremtid og fremtidige generasjoner. Vi ønsker et verdig liv uten forurensning, fortsetter hun. 

Amazonas, som Ecuador blant ni søramerikanske land er en del av, er et av stedene på jorden med størst biologisk mangfold. Men i mer enn 50 år har oljeselskapene truet miljøet og helsen til lokalbefolkningen som bor der.

Olje er viktig for den ecuadorianske økonomien. Oljeproduksjonen utgjør nesten halvparten av Ecuadors årlige eksport, ifølge The International Trade Council og derfor er det også regjeringens argument at stenging av gassbluss vil påvirke oljeproduksjonen – og dermed også økonomien, skriver Mongabay. 

Men som nettstedet skriver videre, påvirker ikke gassbluss oljeproduksjonen. Det er bare den enkleste måten å kvitte seg med overskuddsgassen som produseres i forbindelse med oljeutvinning. Selv den tidligere presidenten i Petroecuador, Ítalo Cedeño, har sagt at Ecuador kaster bort rundt $ 500 millioner av naturgass som ellers kunne ha kommet befolkningen til gode. 

De unge aktivistene mener at kampen mot gassfakling bør engasjere langt flere enn lokalbefolkningen i Amazonas, fordi det bidrar til global oppvarming og klimaendringer. Men det er de ni jentene som går foran. 

– Vi fortsetter denne kampen og inviterer andre til å stå sammen med oss. Vi kjemper ikke bare for vår fremtid, men for fremtidige generasjoner, sier Moncayo.