Glødende aktuelt om Midtøsten

Dette er en anmeldelse. Meninger i teksten er anmelderens egne.

Midtøsten står i brann, våpenhvilen mellom Israel og Iran er like skjør som isen på en vannpytt i mars, og hele verden frykter hva som vil bli neste steg i den eskalerende konflikten mellom Jerusalem og Teheran.

I dag tenker de fleste på fiendeforholdet mellom Iran og Israel som noe som alltid har vært der og alltid vil være der.

Men virkeligheten er en ganske annen. Eirik Kvindeslands bok “Iran og Israel. Gamle venner, nye fiender”, viser på fascinerende vis hvordan forholdet mellom de to folkene strekker seg over to tusen år tilbake i tid. Det har vært et forhold preget av like deler tillit og skepsis, nærhet og avstand.

De to sterkeste statene i Midtøsten

Eirik Kvindesland er utdannet historiker fra Universitetet i Oxford, og spesialist på Midtøsten. Det er lite å si på timingen av denne boken. Selv om han avsluttet skrivingen for et halvt år siden, og naturlig nok ikke har fått med seg den aller siste utviklingen i regionen.

Men det er det historiske bakteppet forfatteren bretter ut som er det mest interessante i denne boken.

Iran og Israel er ifølge Kvindesland i dag de to sterkeste statene i Midtøsten. Landene har dessuten det til felles at de begge er hva forfatteren kaller religiøst definerte stater. Særlig gjelder det Israel, som har flytende grenser alt etter hva man velger å definere som jødisk land.

Dagens Iran er på sin side først og fremst en sjiamuslimsk stat, med sterke interesser langt utenfor landets geografiske grenser. Begge landene er ideologiske og rasjonelle på en og samme tid, skal vi tro forfatteren.

Felles identitet

Det har bodd jøder i Iran i over 2000 år, såpass mange at det vokste fram et eget judeo-persisk språk i landet.

Under den såkalte Grunnlovsrevolusjonen i 1906, spilte jødene en sentral rolle i overgangen til et mer demokratisk styre. Også da Reza Khan overtok makten i 1921 og etablerte en sekulær stat kom jødene godt fra det. Under andre verdenskrig kom det hele 300.000 polske jøder til Iran. Her fikk de leve i trygghet, i fred for nazistenes holocaust.

Eirik Kvindesland skriver at for mange ble jøde og perser to overlappende identiteter.

Den sionistiske bevegelsen på 1800-tallet så også på Iran som en mulig alliert. Poenget var ganske enkelt at Iran var en sterk, ikke-arabisk stat.

I perioden fra staten Israel ble etablert i 1948 og fram til ayatollahene tok makten i Iran 1979, var faktisk de to landene å regne som nære allierte. De samarbeidet tett når det gjaldt etterretning og ikke minst økonomi.

På 1960- og 70-tallet ble iransk olje ført i ledning til Israel, for så å bli eksportert videre. På grunn av oljen trengte nok Israel Iran mer enn omvendt, men holdningen i den politiske ledelsen var uansett klar: Iran kunne man stole på. I motsetning til de arabiske statene. De var fanatikere som aldri ville anerkjenne staten Israel.

Det hele endret seg naturlig nok etter kuppet i 1979. Iran, som aldri tidligere hadde vist særlig interesse for palestinernes sak, begynte nå aktivt å støtte PLO og lot palestinerne få fotfeste i landet.

Den rosa elefanten i rommet

Samtidig ble Iran sterkt svekket etter den langvarige krigen mot Irak, mens Israel på sin side bygget opp et trusselnarrativ om Iran fram mot årtusenskiftet.

I dag er situasjonen som vi vet den at Iran er definert som en «eksistensiell trussel» mot Israel på grunn av atomprogrammet sitt. Israel sitter for sin del med oppimot 200 atomvåpen. Disse atomvåpnene er ifølge Kvindesland den rosa elefanten i rommet. Den alle ser, men ingen vil snakke om.

Mot slutten av denne velskrevne og ryddige boken, skifter forfatteren gir. Nå kommer han med sine egne analyser av den høydramatiske spenningen mellom de to landene.

For det første finner han det lite sannsynlig at Iran var involvert i terrorangrepet mot Israel 7. oktober 2023. Selv om de støtter både Hamaz og Hizbollah, hadde ikke Iran direkte interesse av et slikt angrep.

Israel på sin side har ingen ønsker om et moderat styre i Iran, da det vil svekke deres eget forhold til USA, ifølge Kvindesland.

Det mest alvorlige trusselen mot Iran akkurat nå, er maktskiftet hos deres tidligere allierte Syria. Det innebærer at luftrommet mellom Iran og Israel nå er under israelsk/amerikansk kontroll. Det er en katastrofal utvikling sett fra Teheran.

Iran og Israel utgjør en reell og alvorlig trussel mot hverandre, men det er ikke snakk om en eksistensiell trussel, oppsummerer Eirik Kvindesland.

Nå ønsker han seg en utvidet offentlig samtale om konfliktens realiteter og historie.

Denne boken er et meget godt bidrag til nettopp det.