Ny FN-rapport avdekker hvorfor barn dør – og påpeker hvordan flere kan reddes

Nær fem millioner barn døde før sin femårsdag i 2024, og nær halvparten var nyfødte, ifølge beregninger fra FNs Inter‑agency Group for Child Mortality Estimation (UN IGME). 

Men de fleste av disse dødsfallene kunne vært unngått ved å gi folk tilgang til helsetjenester, ifølge en pressemelding fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

For første gang noensinne har den tverrfaglige FN-gruppen produsert det som omtales som «fullt synkroniserte dødsårsaksestimater», som viser hva barn dør av i ulike aldre. 

– Funnene i rapporten er en oppfordring til å fremskynde implementering av løsninger vi vet er innen rekkevidde, sier Monique Vledder, helsedirektør i Verdensbanken.

Ifølge rapporten Levels & Trends in Child Mortality er dødsfall blant barn under fem år på verdensbasis halvert siden år 2000. Og årets UN IGME-rapport gir det mest detaljerte bildet så langt av hvor mange barn som dør, hvor de dør, og beregninger av dødsårsaker.

– Verden har gjort bemerkelsesverdige fremskritt for å redde barns liv, men mange dør fortsatt av forebyggbare årsaker, sier Tedros Adhanom Ghebreyesus, direktør i WHO.

– Underernæring er undervurdert

For første gang anslår den tverrfaglige FN-gruppen i sin årlige rapport dødsfall som direkte følge av alvorlig akutt underernæring, og viser at mer enn 100 000 barn under fem år døde av dette i 2024.  Rapportforfatterne framhever samtidig at omfanget er større når indirekte effekter tas med, da underernæring svekker barns immunforsvar og øker risikoen for å dø av vanlige barnesykdommer. 

Det er også slik, heter det i rapporten, at årsaksdata ofte ikke fanger opp alvorlig akutt underernæring som underliggende dødsårsak, noe som tyder på at den reelle byrden i land med høye dødstall – som Pakistan, Somalia og Sudan – trolig er undervurdert.

Etter den første levemåneden er infeksjonssykdommer som malaria, diaré og lungebetennelse store dødsårsaker. Malaria er fortsatt den største enkeltårsaken i denne aldersgruppen, med de fleste dødsfall i Afrika sør for Sahara. 

Etter kraftige nedganger mellom 2000 og 2015 har framgangen i å redusere malariadødeligheten avtatt, og dødsfallene er konsentrert i et fåtall land som Tsjad, DR Kongo, Niger og Nigeria, der konflikt, klimaendringer, nye myggarter og legemiddelresistens hemmer tilgangen til forebygging og behandling.

– Målrettede investeringer lønner seg

I 2024 sto Afrika sør for Sahara for 58 prosent av alle dødsfall blant barn under fem år. Sør-Asia sto for 25 prosent, mens andelen i Europa og Nord-Amerika var 9 prosent. 

Disse forskjellene gjenspeiler ulik tilgang til velprøvde, livreddende tiltak, og blir særlig tydelig i land som Bangladesh, der mange nyfødte fortsatt dør – men hvor riktig behandling også kan bety forskjellen på liv og død. Bangladesh registrerer 22 dødsfall blant nyfødte per 1000 levendefødte, og nyfødte står nå for nær 70 prosent av alle dødsfall blant barn under fem år. Sarid kunne lett blitt del av den dystre statistikken.

Han ble født for tidlig i en rickshaw på vei til sykehuset i Cox’s Bazar, og slet med å puste, ifølge Unicefs beskrivelser. Da moren Misnahar og den lille gutten kom fram, ble hun tatt til fødeavdelingen, mens Sarid ble lagt rett inn på intensivavdeling for nyfødte.

Dét reddet livet til gutten som bare veide 900 gram da han ble født.

I Sør-Asia drives dødeligheten, ifølge forskerne, i stor grad av komplikasjoner i løpet av den første levemåneden – som for tidlig fødsel, fødselsasfyksi eller -traume, medfødte misdannelser og nyfødtinfeksjoner. Dette understreker behovet for investeringer i god svangerskapsomsorg, kvalifisert helsepersonell ved fødsel, omsorg for små og syke nyfødte og grunnleggende nyfødttjenester, heter det fra rapportforfatterne.

Forfatterne advarer samtidig om at endringer i finansiering av bistand globalt, legger press på programmer for mødre-, nyfødt- og barnehelse. De påpeker samtidig at stabile investeringer i barnehelse er blant de mest kostnadseffektive utviklingstiltakene.

– Ingen barn skal dø av sykdommer vi vet hvordan vi kan forebygge, sier Catherine Russell, Unicefs administrerende direktør i en uttalelse.