Ut av den onde sirkelen

Birgitte Lange

Generalsekretær i Redd Barna

Denne uken går Global Disability Summit av stabelen for andre gang. Norge, Ghana og Den internasjonale alliansen for funksjonshemmede (IDA) leder toppmøtet. Det ventes at møtet skal ta imot flere tusen deltagere fra FN, regjeringer, sivilsamfunn, internasjonale organisasjoner, næringsliv og forskere. Temaet er utviklingspolitikk, bistand og funksjonshemmedes rettigheter, og det knyttes svært høye forventninger til møtet. Noe som kanskje ikke er så rart: Sist gang møtet ble arrangert, ga Norge 50 millioner bistandskroner for å sikre utdanning til barn med nedsatt funksjonsevne, og flere land ivret for mer forpliktende finansiering og større gjennomslag for inkluderende utdanning. Ingen visste den gang at vi skulle få en pandemi, og at det fire år senere skulle stå så dårlig til.

For som på så mange andre felt har pandemien forverret levekårene for mennesker med funksjonsbegrensninger. Flere mennesker har blitt fattige, flere sulter, mange har mistet jobben og helt grunnleggende rettigheter har blitt brutt. Personer med funksjonsnedsettelser og deres familier har blitt ekstra hardt rammet, noe som har ført til ytterligere marginalisering i samfunnene de lever i. Dette gjenspeiles også i vår studie. I denne studien intervjuet vi 13.000 barn i alderen 11 til 17 år og 31.000 foreldre og omsorgspersoner om konsekvensene av pandemien. Funnene viser at antall barn med funksjonsnedsettelser som blir utsatt for vold i hjemmet er tre ganger høyere sammenlignet med andre barn. Foreldrene vi snakket med forteller om økt psykososialt stress som følge av pandemien.

Også i forkant av ukas toppmøte spurte vi barn med funksjonsbegrensninger i Somalia om hva som var viktigst å få på plass for å leve gode liv. Svarene barna ga oss var tydelige og konkrete, men samtidig universelle: «Stopp fysisk og psykisk mishandling av barn, stopp mobbing på grunnlag av funksjonshemninger, og la oss få tilgang til utdanning, grunnleggende helsetjenester og få leke som andre barn».

En av fem av verdens fattigste har en funksjonsnedsettelse, ifølge Verdensbanken. Det er klare sammenhenger mellom fattigdom og funksjonsnedsettelser. Personer med funksjonshemning får ofte ikke tilgang til helsehjelp og utdanning – mye på grunn av økonomi, men mest av alt på grunn av stigma, diskriminering og fordommer. De er fanget i en ond sirkel: Den systematiske ekskluderingen på alle samfunnsområder fører til utstrakt fattigdom, som igjen reproduserer marginalisering og ekskludering, noe som igjen øker risikoen for en funksjonsnedsettelse. Skal sirkelen brytes må vi som et minimum slutte å se på funksjonshemmede som en byrde eller pasient, men som likestilte borgere.

Toppmøtet denne uken vil kreve ekstraordinær innsats, og vi håper at Norge som vertskap sørger for at menneskerettighetene settes i høysetet. Det må gjøres mer for at konvensjonen for rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser (CRPD) følges og inkorporeres i lands lovverk. Det gjelder også her i Norge. I Hurdalsplattformen har Støre-regjeringen lovet å gjøre noe med det, men så langt har ingenting skjedd. Redd Barna har derfor store forventninger til Global Disability Summit, som vil være en gyllen anledning for norske myndigheter til å annonsere at arbeidet med å inkorporere rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser har startet. Da vil regjeringen vise at de lytter til barn med nedsatt funksjonsevne og at de tar deres innspill på alvor.