Konsekvensene av klimaendringene er tydelige i mange land i Afrika og Asia. Rike land gir årlig titalls milliarder kroner til programmer og prosjekter som skal hjelpe fattige land å håndterer klimaendringene. En ny rapport setter fokus på hvordan private konsulentselskaper legger beslag på en betydelig del av denne bistanden. Kritikerne mener mer penger bør gå direkte til de rammede landene. På bildet jobber den kenyanske småbonden Paul Manga i maisjordet sitt. Langvarig tørke er et stort problem for Manga og mange andre bønder i området.

Britisk klimabistand:

Har brukt 23 milliarder kroner på konsulenter

Storbritannia har siden 2010 brukt over to millioner pund fra bistandsbudsjettet til å betale høytlønnede klimakonsulenter fra private firmaer, viser ny rapport. Dårlig pengebruk, mener klimaekspert fra Bangladesh.

Publisert

Over ti prosent av bistandspengene som britene har gitt til klimatiltak i fattige land de siste 12 årene er gått til å betale konsulenter fra private selskaper, viser en ny rapport fra gravejournalister tilknyttet nettmediet Carbon Brief.

Det britiske nyhetsmediet har gjennomgått over 25 000 anskaffelser betalt med bistandspenger og funnet ut at konsulentfirmaene fått utbetalt hele 2,1 milliarder pund, tilsvarende rundt 23 milliarder kroner. 

Storbritannia har, i likhet med Norge og mange andre rike land, forpliktet seg til å støtte fattige lands tilpasning til klimaendringene og gir årlig store summer bistand til dette formålet. Verdensbanken og FN er viktige kanaler for støtten til klimaprosjekter i mange land. Men mye går også til private konsulentselskaper med hovedkontorer i Europa og USA. 

Milliarder til omstridt firma

Det britiske konsulentfirmaet Adam Smith International (ASI) har alene mottatt over 313 millioner pund – rundt 3,4 milliarder kroner – av de britiske bistandsmidlene som er brukt på klimaarbeid i fattige land siden 2010, ifølge rapporten. 

ASI, som ble etablert i 1992, har i mange år tjent svært godt på ulike typer konsulentoppdrag betalt med bistandspenger. Selskapet har flere ganger havnet i medienes søkelys og blitt kritisert for store overskudd. 

I 2016 fikk firmaet også hard kritikk i det britiske parlamentet for blant annet å ha forsøkt å manipulere informasjon til folkevalgte. Fire av toppsjefene i selskapet gikk av som følge av skandalen. 

Samme år skrev Panorama nyheter om hvordan norsk UD betalte ASI rundt én million kroner i måneden for å passe på og tilrettelegge for norske oljespesialister som jobbet i Sør-Sudan. 

Tross disse kontroversene har ASI altså fortsatt å få mange og store oppdrag finansiert over det britiske bistandsbudsjettet. 

En talsperson for ASI sier til Carbon Brief at selskapet «gjør alt de kan for å sikre best mulig effekt av pengene» og at de legger stor vekt på å «styrke lokal kapasitet». 

Store aktører

Kjente selskaper som KPMG og PWC har også tjent godt på britisk klimabistand de siste tolv årene. De to konsulentfirmaene har fått kontrakter med en verdi på henholdsvis om lag 2,9 milliarder kroner og rundt 2,2 milliarder kroner.

Ifølge rapporten fra Carbon Brief har KPMG jobbet med blant annet rådgivning på en rekke prosjekter i Afrika, for eksempel klimatilpasning i Øst-Afrika og å styrke flomberedskapen i Senegal. PWC har blant annet fått 340 millioner kroner for å utvikle den private sektoren i DR Kongo. 

Et annet konsulentfirma som har fått mange og store kontrakter knyttet til britisk klima- og miljøbistand i utviklingsland er DT Global, tidligere IMC Wordwide. Det amerikanske selskapet har inngått kontrakter til en verdi på rundt 2,8 milliarder kroner siden 2010, ifølge Carbon Brief.

Også i Norge

Private konsulenter med høye lønninger betalt av bistandspenger skaper jevnlig debatt. Selskapene selv og oppdragsgiverne peker ofte på at konsulentene leverer gode og spesialiserte tjenester som ofte gir solide resultater. Kritikere peker på de høye lønningene og er ikke overbevist om at resultatene samsvarer med kostnadene.

Også i norsk bistand brukes private konsulenter til en del oppdrag, blant annet på klimaområdet.

Panorama skrev tidligere i år om hvordan amerikanske klimakonsulenter fra firmaet Climate Advisors, som hadde dagrater på opp mot 40 000 kroner dagen, fikk kontrakter og tilskudd på over 100 millioner kroner fra det norske bistandsbudsjettet. Norske myndigheter betalte blant annet 20 millioner kroner for et nettverktøy som aldri ble ferdigstilt og det mangeårige samarbeidet endte med bitter krangel og trusler om rettssak. 

Panorama har også tidligere hatt flere saker om hvordan det norske konsulentfirmaet Abyrints to eiere sikret seg titalls millioner i utbytte etter å ha fått en lukrativ bistandskontrakt med Utenriksdepartement og senere Verdensbanken. 

– Gir lite resultater

Flere utviklingsland, organisasjoner og forskere mener at mer av rike lands klimastøtte til fattige land bør gå direkte til lokale myndigheter og lokale organisasjoner.

Clare Shakya, som er ekspert på klimafinansiering ved International Institute for Environment and Development (IIED), sier til Carbon Brief at selv om konsulentselskaper som regel holder tett om beløpene de får for sine tjenester, så anslår hun at de ofte tar rundt 20 prosent av den totale støtten til et prosjekt.

Saleemul Huq, direktør for International Centre for Climate Change and Development (ICCCAD) i Bangladesh, mener den store andelen av klimafinansiering til fattige land som blir igjen i rike land strider mot hele ideen om å støtte utviklingen av lokal kapasitet.

– Finansiering av tiltak på lokalt nivå for å takle klimaendringer, spesielt tilpasning, fungerer best når man investerer i lokale kapasiteter og lokalsamfunn i stedet for internasjonale konsulenter. Det er en lang historie med å sende internasjonale konsulenter til utviklingsland for å hjelpe til med å takle klimaendringer, men det har ikke resultert i noen reelle resultater etter at de internasjonale konsulentene forlater landet, sier han.

Powered by Labrador CMS