Nevner likevel ikke fossil energi: – En fallitterklæring

COP30 i Brasil er fredag inne i sin siste dag. FN har offentliggjort et utkast til en slutterklæring der ordene «fossil energi» ikke er brukt, til tross for at førsteutkastet inkluderte nettopp disse ordene og en formulering om omstilling.

Formuleringen om å omstille vekk fra fossil energi har vært omstridt helt siden verden egentlig ble enige om dem under klimatoppmøtet i Dubai i 2023.

Tirsdag la det brasilianske COP30-vertskapet frem et førsteutkast der formuleringen om å omstille vekk fra fossil energi, var nevnt. Det kom etter at flere land løftet dette som tema mandag.

– Fallitterklæring

Nå reagerer flere på at formuleringen på nytt er tatt ut, og på at slutterklæringen i sin helhet ikke er god nok. 

– Dette er en fallitterklæring. En avtale som ikke nevner årsaken til klimakrisen er ikke verdt papiret den er skrevet på. Hvis dette blir sluttresultatet, er det et enormt tilbakeskritt for internasjonal klimapolitikk, sier MDG-leder Arild Hermstad i en epost til NTB.

Kommunikasjonsdirektør Christian Bjørnæs i forskningsstiftelsen CICERO skriver i en oppdatering fredag at det nye utkastet kraftig svekker ambisjonene for utslippskutt.

BRICS-landene Kina, India, Saudi Arabia, Russland og Brasil står igjen som vinnerne, mens de fattige landene taper, skriver Bjørnæs.

Norge vil ikke støtte ultimatum

29 land har sluttet seg til et brev der de ikke vil godta slutterklæringen med mindre den inneholder et veikart for omstilling vekk fra fossil energi. Norge har stilt seg positive til et slikt veikart som konsept, men slutter seg ikke til kravbrevet.

– Det er fordi man egentlig setter et ultimatum om at man ikke vil støtte en tekst som ikke inneholder et veikart, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen under et pressemøte fredag i Belém.

Som Eriksen sa til Panorama tidligere denne uken, er det en frykt at et slikt ultimatum kan trenere enigheten. 

– Norge stiller veldig sjeldent stiller ultimatum i forhandlinger, det er helheten som er viktigst for oss. Hvis vi får gode prosesser inn mot Parisavtalen og kan lukke utslippsgapet, er det noe vi kan leve med, sier han fredag.

– Et sånt veikart er noe som har så stort motstand blant enkelte land at man risikerer å ikke få noe ut av denne COPen i det hele tatt om man slutter seg til det. Det er farefullt i seg selv.

– Så utvannet at det mister all retning

Seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond, Inga Fritzen Buan, er til stede på toppmøtet. Hun er skuffet over utkastet.

– Ingen veikart, ingen referanse til fossil energi, ingen videreføring av de gode resultatene på energiomstilling fra tidligere forhandlinger. I stedet er det vage, frivillige initiativer som verken gir klar retning eller ansvarlighet. Det presidentskapet gjør nå, er å flytte arbeidet til neste år, sier Buan til NTB.

Greenpeace mener Norge må gå sammen med de 29 landene og kreve en revidert tekst.

– Etter dager med venting får vi et forslag som er så utvannet at det mister all retning. Å fjerne veikartet for fossil utfasing nå er direkte uforsvarlig, sier fagrådgiver i Greenpeace Elise Åsnes.

Thea Birgitte Erfjord, leder i Spire, stiller seg bak kritikerne.

– Folk forventer reell handling fra COP30. På lørdag var over 70 000 mennesker ute i gatene i Belém for å kreve klimarettferdighet og fossil utfasing. Nå må det globale nord lytte og forplikte seg til å fase ut fossilproduksjon, sier hun.

Tekst om tap og skade: – Oppsiktsvekkende

Spire, sammen med Changemaker, reagerer også kraftig på hva teksten om tap og skade sier – eller rettere sagt ikke sier. Tap og skade, loss and damage, handler om hvordan land som allerede rammes av klimaødeleggelser skal få økonomisk hjelp, og om hvem som har ansvar for å betale.

Her mener store deler av sivilsamfunnet at rike land må ta en større del av regningen.

Spire og Changemaker viser til en uttalelse fra International Court of Justice (ICJ) fra i sommer, der domstolen slo fast at land kan holdes ansvarlige for å respektere klimaendringene, og at rike land har et ansvar for å bidra økonomisk til at utviklingsland kan dekke kostnadene ved klimatilpasning.

Denne uttalelsen var også nevnt som et alternativ i det første utkastet av teksten om tap og skade, men tatt ut i den oppdaterte versjonen som kom fredag morgen Belém-tid.

Lettere å unngå forpliktelser

– Denne uttalelsen styrket det folkerettslige grunnlaget for tap og skade, ikke som veldedighet, men som rettferdighet. Manglende referanse gjør det lettere for stater å framstille støtte som frivillig, ikke forpliktende, og å undervurdere sitt ansvar for historiske og nåværende utslipp, sier Erfjord i Spire.

Sivilsamfunnet har sammen med øystater som Saint Lucia og fattige land som Bangladesh, kjempet hardt for at ICJ-uttalelsen blir nevnt. Norge har også sagt at de ønsker uttalelsen velkommen.

– At teksten dropper ICJs historiske uttalelse fra 2025, er rett og slett oppsiktsvekkende. Uttalelsen slo fast at land har et klart ansvar for tap og skade. Likevel tas den ikke med. Det gjør det altfor lett for rike land å slippe unna, sier Aurora Wibe Limkjær, første nestleder i Changemaker.