– Russland vil fryse oss til underkastelse

Halushka som denne uka besøkte Norge, er en kjent stemme i ukrainsk offentlighet, på ulike områder.

Hun er tidligere bypolitiker i Kyiv med engasjement for bolig og energi, styreleder for International Centre for Ukrainian Victory og samtidig en talskvinne for kampen mot korrupsjon.

Den profilerte kommentatoren viser til at den internasjonale straffedomstolen allerede i krigens første år fastslo at Russlands krigføring representerte en forbrytelse mot menneskeheten.

– Men denne iskalde vinteren har forbrytelsens omfang og intensjoner virkelig kommet til syne. Droner og missiler har haglet inn over oss – og vår energiforsyning. Russlands mål er å fryse oss til underkastelse, sier Halushka.

– Ulevelig i lengden

Den Kyiv-boende kommentatoren forteller at den pågående vinteren er ekstremt mye kaldere enn de to foregående. Det gjør konsekvensene av de russiske angrepene på energi-infrastrukturen desto mer følbare for sivilbefolkningen.

– På dagtid har det nå i 25 dager vært kontinuerlig rundt 12 til 15 minusgrader på dagen, på nettene ned mot 25 minus på det verste. Tenk deg da at du sitter i en bolig uten elektrisitet, varme, vann og fungerende vannklosett. Vi har høyblokker på opp mot 27 etasjer der heisene ikke virker. Hvordan er det da å være et eldre menneske, funksjonsnedsatt eller å være en småbarnsfamilie, spør hun.

Halushka omtaler sin egen hjemmesituasjon som «svært heldig».

– Da jeg dro hjemmefra for noen dager, hadde jeg 15 grader i leiligheten. Jeg vet om andre som bare har mellom fem og åtte grader. Da holder det ikke lenger å ta på seg en ekstra genser, det er jo ulevelig i lengden, sier hun.

Russland har de siste ukene, under ekstremkulden, intensivert sine drone- og missilangrep mot storbyene. I tillegg til Kyiv har også Kharkiv, Odesa og Kherson blitt rammet – samt byer i regionene Sumy og Tsjernihiv.

Våknet plutselig av et drønn 

I oktober var hun selv og sønnen også tett på å havne på listen over Putin-dronenes dødsofre.

– Mannen min er soldat og for tiden i Donetsk, så jeg bor nå alene med sønnen min på fem år. Vanligvis er jeg nøye med å gå til tilfluktsrommet når flyalarmen går, men akkurat denne natten var jeg så sliten, etter flere netter med alarmer…

Dette var grunnen til at hun valgte en litt mer lettvint løsning denne natten: å sove ute i korridoren. Samtidig er den løsningen også tråd med ett av myndighetenes råd – om å unngå å sove i rom med vinduer under pågående alarmer.

– Midt på natten våknet jeg plutselig av et kraftig drønn, lyden av en eksplosjon helt i nærheten – og jeg så gjenskinnet av flammer. Umiddelbart tok jeg et brannslukningsapparat og gikk inn på soverommet, fordi jeg trodde at det var der det brannen var, men nei…

Løp med sønnen over nakken 

Det viste seg at brannen var i bakgården, som var truffet av en av Putins shahed-droner. Trykkbølgen fra eksplosjonen hadde blåst ut alle vinduene på denne siden av den fem etasjer store bygningen, inkludert vinduene i den lille familiens soverom.

– Nå ble jeg redd for at det skulle bryte ut brann i oppgangen, eller at det skulle komme en ny russisk drone…. et nummer to-angrep, det skjer ofte, for å drepe redningsmannskaper. Så jeg fikk med meg sønnen min – han var fortsatt halvt i søvne – etter å ha kledd på oss vinterklær. Mens jeg løp med ham slengt over nakken – ringte jeg brannvesenet og fikk varslet.

Den 37-årige moren mener i ettertid at morsinstinktet, frykten og adrenalinkicket ga henne uante krefter. Mor og sønn nådde fram til metrostasjonen – og tryggheten bak betongveggene – før det kom et nytt droneangrep mot boligområdet. Det gjorde det.

Etterpå var det bare å vente på at gass-selskapet og nødetater fikk sjekket at det var trygt å vende tilbake, forteller hun.

– Noen få vender sinnet feil vei

– Vi fikk vende tilbake til leiligheten, men måtte leve omtrent en måned uten gass til oppvarming og omtrent to måneder på å få nye vinduer, men det kom på plass før den verste kulden satte inn.

Så heldige er det ikke alle i Kyiv og andre byer som har vært, fastslår hun.

– Har vinterens russiske angrep og ekstreme utfordringer ledet til at folk begynner å miste troen på Ukrainas evne til å forsvare seg?

– Det er jo det Russland ønsker å oppnå. Og det er en liten minoritet som vender frustrasjonen sin mot de lokale myndighetene. Men majoriteten av ukrainere skjønner jo hvem det er som påfører dem denne smerten. De skjønner at dette er en del av Russlands krigstaktikk, et element i den eksistensielle trusselen vi står overfor. Og de er klar over at det også er noen som har det enda verre enn dem selv: soldatene våre i skyttergravene ved fronten.

Luftvern, jagerfly og energistøtte 

– Hva kan Norge og Europa gjøre for å støtte dere best mulig i denne striden?

– Det er i Europas egen interesse å hjelpe Ukraina. En befolkning og et land kan ikke i lengden holde ut å være uten energiforsyning. Hvis Russland lykkes med dette, vil det både svekke økonomien vår dramatisk og føre til en stor bølge av nye flyktninger til Europa. Så det å støtte opp om energi-systemene våre - med nytt utstyr og reservedeler - er ekstremt viktig.

Minst like viktig som å reparere mener hun det er å hindre at energianleggene blir ødelagt.

– Vi trenger militær hjelp til et sterkere og mer omfattende luftvern enn det vi har i dag. Herunder også et «sky-shield», alliert støtte til å overvåke og trygge luftrommet over energianlegg, som kjernekraftverkene. Og vi trenger flere og mer langtrekkende raketter for å kunne utføre «deepstrikes» inne på russisk territorium – mot drone-, våpen- og ammunisjonslagre.