Evalueringsrapport om Nexus:
«Et klart potensial for bedre samspill» i norsk bistand
En fersk evaluering av samspillet mellom nødhjelp, utviklings- og fredsarbeid (Nexus) påpeker blant annet at det trengs bedre rutiner og en egen veileder for å få til en mer helhetlig innsats i den norske bistanden.
En fersk, uavhengig evaluering utført på oppdrag fra Norad har undersøkt hvordan Norge håndterer samspillet mellom humanitær bistand, langsiktig utviklingssamarbeid og fredsinnsats (såkalt «HDP Nexus») i de tre landene DR Kongo, Etiopia og Libanon.
Den omfattende evalueringen har tre landrapporter hvor det tydeliggjøres at god kontekstforståelse er en forutsetning for å få til en helhetlig tilnærming.
Evaluation of the interaction between Norwegian humanitarian aid, development cooperation and peace efforts utført av konsulentselskapene ADE og Devstat for Norads evalueringsavdeling, viser at det er «et visst samspill» mellom de tre komponentene.
Samtidig påpekes det at det er «lite synergi», det vil si samspill mellom partnere som gjør at den norske bistanden bidrar med mer enn summen av hvert enkelt tiltak.
Et klart forbedringspotensial
Evalueringen finner også at «samspillet på policy-nivå er svakt», og selv om konfliktsensitivitet, lokalisering og rettighetsbaserte tilnærminger er godt etablerte prinsipper i norsk bistand, operasjonaliseres de «i begrenset grad».
I Oversendelsesnotatet til Utenriksdepartementet heter det at det er «et klart potensiale for bedre samspill, både på implementeringsnivå og policynivå, mellom Norges humanitære innsats, utviklingssamarbeid og fredsinnsats.»
I tillegg heter det at Norges innsats i «fredskomponenten» er uforholdsmessig lav sammenlignet med humanitær innsats og utviklingssamarbeid i de tre landene evalueringen tar for seg: «Det er både et lite antall prosjekter, og mindre beløp som er forbeholdt prosjekter som har fredsinnsats som formål».
Evalueringen påpeker at den norsk bistandsforvaltningen trenger mer forståelse av «fredskomponenten», som for eksempel kan handle om reduksjon av spenninger mellom flyktninger og lokalbefolkning i et land som Libanon.
Libanon er et godt eksempel fordi landet, i tillegg til politisk kaos, økonomisk stagnasjon og enorme utfordringer for lokalbefolkningen, huser verdens største flyktningbefolkning per innbygger – der anslagsvis 25 prosent av en befolkning på 6 millioner er flyktninger. Samtidig lever om lag halvparten av befolkningen under den nasjonale fattigdomsgrensen, og dette har bidratt til spenninger mellom ulike grupper.
Evalueringens rapporter fra Libanon, Etiopia og DR Kongo viser gode eksempler der kontekstforståelsen og -tilpasning er en forutsetning for hvordan humanitære, utviklings- og fredsengasjement integreres godt for å levere bedre. Men evalueringen viser at forvaltere av norsk bistand vet for lite om hvordan dilemmaer i krisesituasjoner blir håndtert, «da dette sjelden er dokumentert», heter det i Oversendelsesnotatet.
Må få bedre rutiner, og en veileder
Formålet med evalueringen er å gi innspill til Utenriksdepartementet og øvrig bistandsforvaltning om hvordan Norge kan styrke sin helhetlige innsats.
Dette er noen av Evalueringsavdelingens anbefalinger:
- Få på plass rutiner for bedre koordinering og samarbeid mellom Utenriksdepartementet (UD), Norad og ambassadene.
- Utvikle en veileder for helhetlig innsats.
- UD bør styrke Norges fredsinnsats dersom norsk bistand skal bidra til å oppnå målene for en helhetlig innsats.
- UD bør legge til rette for at bistandsforvaltningen og partnere jobber systematisk med konfliktsensitivitet. Og det bør stilles krav til at partnere bruker oppdaterte konfliktanalyser og rapporterer om eventuelle uintenderte effekter.
- Bruk av lokale aktører bør økes, der man også blir tydeligere på hvordan bistandsadministrasjonen skal dele risiko med disse lokale partnerne.
– Evalueringer som dette er bra, fordi de gir innspill til videre retning. Norge må jobbe sammen med andre land og sivilt samfunn om dette, for helhetlig innsats er en problemstilling som er felles for mange. Flytting av forvaltning til Norad er et stort og viktig grep som bringer oss videre, sier statssekretær Bjørg Sandkjær (Sp) til Panorama.
Norads evalueringsavdeling har ikke ønsket å kommentere evalueringen. Her kan du lese UDs svar til Oversendelsesnotatet fra Norad: «UDs respons. Evaluering av samspillet mellom humanitær innsats, utviklingssamarbeid og fredsarbeid i norsk bistand»
-
– Så dårlig at det er et demokratisk problem
-
– Dette handler om distriktspolitikk, ikke om bedre bistand
-
Dette kan vi lære av bistanden til Sahel
-
Tvinnereim: Må se Sahel-strategien i lys av sikkerhetssituasjonen
-
Norsk Sahel-bistand evaluert: «Har bidratt til bedre matsikkerhet»
-
Evalueringen av bistanden bør flyttes ut av Norad