Moderat nedgang i antallet sultende, men ikke i Afrika

8,2 prosent av verdens befolkning opplevde sult i 2024, en moderat nedgang fra året før, da det samme tallet var 8,5 prosent. Den moderate bedringen skyldes en bedring av matsikkerhetssituasjonen i svært folkerike land som India og på det sør-amerikanske kontinentet.

Det viser tall fra FN-rapporten «State of Food Security in the World 2025» (SOFI), som ble sluppet i ettermiddag. Direktør for økonomiavdelingen i Food and Agriculture Organization (FAO), David Laborde, sier at den moderate bedringen må sees i historisk sammenheng.

– Sammenlignet med før pandemien, er tallene skyhøye. Hele 100 millioner flere mennesker opplevde sult i 2024 enn i 2015, understreker Laborde.

Laborde understreker også at tallene ikke er ensformige, for mens det er færre sultne i det sørlige Asia og Sør-Amerika, fortsetter antallet sultne å stige flere steder i Afrika og i det vestlige Asia.

I Afrika øker sulten

Situasjonen på det afrikanske kontinentet er spesielt drastisk. Andelen mennesker som opplevde sult steg i fjor til over 20 prosent av hele den afrikanske befolkningen – mer enn 300 millioner mennesker. Ifølge beregningene gjort i SOFI-rapporten, kommer over 500 millioner mennesker til å sulte i 2030 – 60 prosent av dem vil bo i Afrika.

Ifølge Laborde er det flere grunner til at sulten fortsetter å øke i store deler av Afrika.

– Den afrikanske befolkningen er i stadig vekst, men fattigdommen er omfattende, samtidig som landbrukssektor som ikke er sterk nok til å tåle presset, sier Laborde, som legger til at det er viktig å forstå hvorfor produktivitetsveksten i det afrikanske landbruket ikke har fulgt utviklingen andre steder i verden.

– Det er få ressurser tilgjengelige å investere, og risikoen knyttet til slike investeringer er svært høy, både på grunn av klimaendringer som rammer landbruket hardt, og på grunn av konflikt, sier Laborde, og legger til:

– Ingen vil investere penger i flere dyr hvis du risikerer å miste hele flokken på grunn av krig dagen etter.

Høy inflasjon i matprisene

Selv om det er en nedgang i sultnivået globalt, kunne tallene vært langt mer positive om det ikke hadde vært for den enorme inflasjonen i matprisene de siste årene. Inflasjonen i matprisene vært konsistent høyere enn generell inflasjon siden 2020, noe som har hatt en dramatisk effekt på matsikkerhetssituasjonen, spesielt i de fattigste landene.

SOFI-rapporten dedikerer derfor et eget kapittel til matprisinflasjon.

– Inflasjonen i matprisene nådde toppen i 2023, men det betyr ikke at prisene går ned igjen, tvert i mot forblir de høye, presiserer Laborde.

Han forklarer at hovedårsaken til den galopperende inflasjonen var en kombinasjon av koronapandemien og den intervensjonistiske politikken mange land da førte, tørke i store matproduserende land som USA og Canada, og ikke minst krigen i Ukraina, som førte til et prishopp spesielt på både hvete, matolje og gjødsel.

– Vi levde i det vi kan kalle en perfekt storm i 18 måneder, og effekten av det som skjedde da merkes enda, påpeker Laborde.

Tenk langsiktig for å unngå akutt nød

For å takle inflasjonen i matpriser bedre, sier Laborde at det er viktig å investere i sosiale sikkerhetsnett som er spesielt rettet mot de mest utsatte delene av befolkningen, ikke minst kvinner og barn i rurale områder.

– Tiltak som skolematordninger, der barn får et gratis, næringsrikt måltid på skolen, er et godt eksempel på konkrete tiltak med positiv effekt, sier Laborde.

I tillegg oppfordrer han til å investere i en effektivisering av landbruket ved å sørge for at teknologi gjøres tilgjengelig også i de fattigste landene, og at bønder får trening og opplæring som kan bistå dem i å effektivisere matproduksjonen.

– Vi jobbe for å gjøre hele produksjonskjeden sikrere og hindre at mat går til spille, understreker Laborde, som også sier at det er viktig å investere i å gjøre lokalsamfunn mer motstandsdyktige mot eksterne sjokk som klimahendelser og økonomiske kriser, investeringer som er utenkelige å få til uten penger fra offentlig sektor i rike land.

Laborde oppfordrer derfor giverland til å tenke langsiktig.

– Jo bedre vi er til å jobbe med de strukturelle, langsiktige problemene, jo mindre er risikoen for hungersnød og andre akutte kriser, sier han.

SOFI-rapporten utarbeides av fem ulike FN-byråer – FAO, WFP, UNICEF, IFAD og WHO – og gir hvert år en oppdatering på matsikkerhetssituasjonen i verden.