Norfund er et statlig investeringsfond som skal bidra til utvikling. I løpet av Rolands periode som administrerende direktør har Norfunds samlede investeringer økt fra 3,7 milliarder kroner til rundt 21 milliarder kroner i 2017.

Roland har bidratt til bred tverrpolitisk enighet om å styrke Norfund, som har fått jevnlige milliardpåfyllinger over bistandsbudsjettene. Norfund har oppgave å bidra til å skape arbeidsplasser og økonomisk vekst i utviklingsland.

De siste årene har utbygging av solenergi og styrking av banksektoren i Afrika sør for Sahara vært to viktige satsingsområder.

Sentral virkemiddel

Utviklingsminister Nikolai Astrup takker Kjell Roland for hans meget solide innsats i Norfund over mange år.

– Roland har vært aktiv og uredd i utviklingsdebatten. Han har forsvart Norfunds mandat, som er et sentralt virkemiddel i vårt arbeid med å nå bærekraftsmålene.

– I de tolv årene under Rolands ledelse har Norfund utviklet seg til å bli statens mest sentrale virkemiddel for næringsutvikling og jobbskaping i utviklingsland. Han har arbeidet utrettelig for å lykkes med investeringer der annen privat kapital ikke vil investere på grunn av for høy risiko, sier Astrup til Bistandsaktuelt.

Utviklingsministeren mener Roland har bidratt betydelig gjennom Norfunds partnerskap og investeringer med å sikre at kapital gjøres tilgjengelig for de som ellers ikke har tilgang til kapital.

– Norfunds investeringene har i stadig større grad blitt rettet inn mot de minst utviklede landene og i sektorer med høy utviklingseffekt, mener Astrup.

Roland vil gjøre noe nytt

– Styret er svært godt fornøyd med det arbeidet Roland har gjort, sier styreleder Kristin Clemet i en pressemelding.

Hun sier at styret gjerne hadde sett at Roland hadde fortsatt i stillingen, men respekterer at han ønsker å gå av ved fylte 65 år.

Roland sier til Bistandsaktuelt at alderen gjør at det er riktig for ham å gå av nå:

– Jeg har lyst til å jobbe mange år ennå. Skal jeg begynne med noe nytt, så må jeg gjøre det før alderen blir en hindring.

Roland sier dessuten at Norfund nå fungerer så godt som organisasjon, at han gjerne overlater roret til andre:

– De siste årene har jeg hatt en ledergruppe som er den beste jeg noen gang har hatt, og som fungerer veldig godt. Et lederskifte nå er veldig ukomplisert for Norfund. Organisasjonen er nå robust og har høy kvalitet, sier han.

Avgangen skal ha vært planlagt siden i fjor høst. Styret i Norfund har startet en bred prosess for å finne Rolands etterfølger.

Omstridt bistands-aktør

Roland har i egenskap av Norfund-sjef vært en markert og omstridt deltager i debatten om norsk bistand. Han har blant annet lagt vekt på at omfattende kritikk av norske næringslivsinvesteringer kan bidra til at potensielle investorer trekker seg unna utviklingsland.

I januar skrev ti norske frivillige organisasjoner under på et åpent brev med kritikk av flere av Rolands uttalelser. Roland sier at denne kritikken på ingen måte kan knyttes til han nå går av.

– Jeg har hatt full støtte fra styret. Jeg har ikke fått noen kritikk fra eierne eller styret, sier han.

Det er Utenriksdepartementet som er Norfunds eier. Ifølge Roland ble styreleder Kristin Clemet varslet i fjor høst om at han ønsket å gå av i 2018. Roland har siden han ble ansatt hatt en avtale med Norfund om å kunne gå ved fylte 65 år. Norfund-styret skal ha blitt orientert ved årsskiftet.

– Hva har vært det vanskeligste i jobben som Norfund-direktør?

– Det var en vanskelig start for 12 år siden. Norfund var en organisasjon som var preget av intern strid og uenigheter. Det tok to-tre år å få organisasjonen tilbake på sporet, sier Roland til Bistandsaktuelt.

Han sier at det viktige har vært å rekruttere dyktige folk og bygge tillit i styret og på Stortinget. Roland sier at det for ham har vært viktig å få fram hvordan Norfunds investeringer skiller seg fra tradisjonell bistand.

Mener utviklingen har gått i revers

Å få med seg private norske partnere til investeringer i utviklingsland har vært en sentral målsetting for Norfund. Roland sier at det å få med seg norske partnere har vært en av de virkelig tunge utfordringene.

– Der har utviklingen gått i revers. At det har gått så tungt har overrasket oss, sier han.

Et av de vanskelige områdene er vannkraft. I fjor ble samarbeidet med Statkraft innen vannkraft avviklet. Også kraftselskapet BKK har trukket seg ut fra fellesinvesteringer med Norfund.

– I vannkraft er det nå ingen norske aktører som vil være med i disse markedene, sier Roland.

Den avtroppende Norfund-sjefen mener at det er et paradoks at Norge, som lenge har hatt en ledende rolle innen vannkraft, ikke lenger bidrar til vannkraftutbygging i de fattigste landene. Roland mener vannkraft er like viktig i afrikanske land i dag som det var i Norge for hundre år siden.

– Nå har vi altså ingen norske vannkraftaktører i Afrika sør for Sahara, slår han fast.

Har snakket næringslivets sak

Roland har som Norfund-sjef vært en frittalende forsvarer for behovet for større investeringer i utviklingsland og ikke gått av veien for å snakke i store bokstaver.

– Har du valgt å ta på deg en rolle som forsvarer for næringslivet som næringslivet ikke selv kan ta?

– Ja. Vi har valgt å tilta oss en rolle som forsvarer av hvorfor investeringer i næringslivet er viktig. Vi har pekt på at omdømmerisiko kan påvirke negativt på dette, sier Roland.

Han sier at næringslivsaktører selv ikke har noen interesse av å ta en slik rolle i samfunnsdebatten.

– Det er ingen i næringslivet som kan gjøre det. Vi har ikke bonus knyttet til lønnsomhet, og derfor kan ingen beskylde oss for å ha andre motiver.

– Dermed har du og Norfund også blitt en skyteskive for kritikk?

– Jeg opplever ikke at vi har fått så mye kritikk. Jeg opplever at vi i det store bildet har et godt forhold til NGO-ene, sier Roland, og sier at spesielt frivillige organisasjoner som selv har direkte virksomhet i utviklingsland lettere forstår investorenes virkelighet.

- Ser fram til ny ledelse

En av Rolands kritikere har vært Henriette Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp. Hun sier i en epost til Bistandsaktuelt at Norsk Folkehjelp ser fram til å jobbe med en ny ledelse i Norfund.

Westhrin understreker at Norfund er et av regjeringens viktigste virkemidler innen utviklingspolitikken og at etablering av arbeidsplasser er en forutsetning for økonomisk vekst. Samtidig må næringslivets sees i en større ramme.

– Vi håper Norfund i fremtiden vil bli en spydspiss for ansvarlighet i næringslivet, et fond som vil se på sivilsamfunnet som en viktig samarbeidspartner og kilde til lokalkunnskap, sier Westhrin, som mener Norfund har et enormt potensial.

­– Norsk Folkehjelp har tidligere kritisert Norfund for ikke å innfri på disse områdene, sier Westhrin.

Hun peker at det nå skal utarbeides en ny fireårsplan for Norfund, og sier at hennes organisasjon har mange gode innspill til hvordan Norfund kan bidra til bedre omfordeling av ressurser i utviklingsland.