Vil bruke 4,6 milliarder for å redde énprosenten

– Det aller viktigste i vårt alternative utviklingsbudsjett, er at vi når målet om én prosent til bistand, sier SVs finanspolitiske talsperson Marthe Hammer til Panorama.

Partiet er ikke fornøyd med regjeringens budsjettforslag – som tilsvarer 0,93 prosent av BNI – og vil bruke 4,6 milliarder kroner mer for å nå énprosenten.

– Vi lever i en urolig verden, der store aktører har trukket ut store deler av sin bistand. Da er det ekstra viktig at Norge følger opp sine forpliktelser, sier Hammer.

Vil kutte i regjeringens hovedgrep

I sitt alternative budsjettforslag, påpeker partiet at det trengs «en opprydding i bistandsbudsjettet», blant annet ved at utgifter til mottak av flyktninger i Norge og Klimainvesteringsfondet «på sikt» bør ut av bistandsbudsjettet.

«Utviklingspolitikk er langt mer enn bistand», heter det fra SV.

I partiets budsjettalternativ vises det til at økende forskjeller og fremvekst av autoritære krefter skaper grobunn for konflikt. Og at partiet nettopp derfor vil satse på bistand som fremmer demokrati og styrker omfordeling av ressurser i norske samarbeidsland.

Da regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett tidligere i høst, var SV kritisk til at regjeringen kutter i en rekke bistandsposter, for å øke støtten til Norfund.

Hammer omtalte den gang regjeringens grep som en «underlig» prioritering. Etter fremleggelsen av SVs budsjettforslag, påpeker hun at partiet vil ha omrokeringer.

– Norfund er den ene aktøren som regjeringen ønsker å styrke i sitt forslag, men som vi egentlig ønsker å kutte. Det er jo et fond som i utgangspunktet skal avlaste privat næringsliv med kapital. Vi vil heller bruke bistanden til styrke sivilsamfunnet og drive humanitær bistand, sier Hammer til Panorama nå.

Fra 100 til 5000 kvoteflyktninger

På ett innsatsområde, er partiet spesielt konkret i å utfordre regjeringen:

Regjeringen vil ta imot 100 kvoteflyktninger neste år. SV vil ta imot 5000.

Regjeringen argumenterte for det lavet antallet ved å påpeke at Norge tar imot mange ukrainere. SV poengterer at mottak av flyktninger «ikke kan begrenses til europeere». Vi spør Hammer om dette blir et viktig krav i forhandlingene.

– Vi mener det er viktig å ta anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger på alvor. I en verden der det er flere på flukt enn noen gang, mener vi at et av verdens rikeste land har rom for å ta imot flere flyktninger, sier hun.

Hammer har forståelse for at norske kommuner synes det er krevende å motta flyktninger, men påpeker at SV i sitt alternative budsjett styrker velferden med nesten 10 milliarder og gir 4 milliarder kroner mer enn regjeringen i frie midler til kommunene.

– I tillegg til at vi har en rekke tiltak som eksplisitt styrker inkluderingen, som for eksempel bedre språkopplæring, sier Hammer.

– Krevende forhandlinger

– Mange mennesker var på flukt før budsjettforhandlingene i fjor også, men den gang ble dere med på regjeringens forslag om 100 kvoteflyktninger for 2026?

– Vi er opptatt av å ha en solidarisk politikk, både i penger og mennesker. Så vet vi at dette er ting vi er veldig uenige med Arbeiderpartiet om. Det har vært veldig vanskelige forhandlinger på dette feltet hver gang. Vi tenker at verdens rikeste land må ha rom for mer. Men i år er det en spesiell utfordring ved at regjeringen selv ikke klarer å oppnå sin egen bistandsprosent. Så dette er jo en ekstra dimensjon å ta tak i.

SV går ikke inn i forhandlingene med noen ufravikelige krav, påpeker Hammer.

– Til det er vi altfor mange partier. Men vi har funnet penger både til å ta imot flere flyktninger og til å øke bistanden, og det viser at det er mulig å prioritere internasjonal solidaritet, om det er politisk vilje. Men det blir krevende forhandlinger, sier Hammer.