Armenia og Aserbajdsjan krangler i FN-domstol om etnisk rensing

De to landene har i årevis vært bitre fiender og som en opptakt til rettsbehandlingen utvekslet de to lands myndigheter nye beskyldninger om overgrep tidligere i april.

Utsiktene til forsoning etter flere tiår med krig og nabokrangel synes små.

Nå blir det opp til kappekledde advokater fra begge land å overbevise dommerne i det ærverdige justispalasset i Haag. Det er satt av to uker til forklaringer og juridiske fortolkninger av folkeretten og andre relevante rettsdokumenter.

Ord mot ord

Saken som skal rettsbehandles, stammer fra 2021 da begge land i løpet av en uke klaget hverandre inn for Den internasjonale domstolen (ICJ). Begge hevdet det forgikk etnisk rensing og brudd på den internasjonale konvensjonen om forbud mot alle former for diskriminering basert på rase.

ICJ behandler saker mellom nasjoner og ba i desember 2021 partene om å hindre oppvigleri og rasistisk hat. Domstolens vedtak er bindende, men IJC har ingen maktmidler som kan sørge for etterlevelse.

Spenningen kulminerte med Aserbajdsjans lynoffensiv i september i fjor i det omstridte området Nagorno-Karabakh. Over 100.000 mennesker med armensk tilknytning flyktet til Armenia.

Fram og tilbake

Bare uker etter denne hendelsen ba myndighetene i Armenia om at ICJ skulle beordre Aserbajdsjan til å trekke seg tilbake og la flyktningene få returnere. I november fjor ba så domstolen om at regjeringen i Baku skulle trekke ut sine styrker og åpne for frivillig retur.

Saken som skal behandles til 26. april, gjelder de opprinnelige påstandene, men begge parter har føyd til innvendinger som er knyttet til de siste månedenes hendelser.