Krigen i Myanmar inne i kritisk fase

Myawaddy ligger like ved grensen til Thailand og er et viktig knutepunkt for handelen mellom Myanmar og Thailand.

I begynnelsen av april greide Karenfolkets nasjonale frigjøringshær (KNLA) og Folkets forsvarsstyrker (PDF) – som ble dannet av demokratiforkjempere etter kuppet i 2021 – å ta full kontroll over den strategisk viktige byen.

Siden er det kommet meldinger om at KNLA har trukket seg ut av byen, men kun midlertidig. De harde kampene i området har fått tusenvis av sivile til å flykte over grensen til Thailand.

Hva som skjer de neste ukene, både i Myawaddy og andre steder i landet, kommer ifølge analytikere til å bli avgjørende for hva som skjer i neste fase av den blodige krigen.

Lavtrykk kan hindre luftangrep

Årsaken til at krigen er inne i en spesielt intens fase, er det kommende monsunregnet og tette skydekket som hvert år rammer Myanmar i begynnelsen av juni. 

Spesielt juntaen kan bli svekket av regnværet fordi det gjør det vanskeligere å bruke fly og helikoptre, både til angrep og frakt av forsyninger.

Mye står på spill, som viktige handelsruter og militære utposter, både i Myawaddy, den vestlige delstaten Rakhine og i andre områder ved Myanmars lange grense mot Kina og Thailand.

Trolig vil juntaen de neste ukene gjøre alt for å forsøke å gjenerobre noen av disse områdene før regnet kommer, mener professor Zachary Abuza ved National War College i Washington DC. PÅ den andre siden vil opprørerne gjør alt for å beholde dem.

Reuters har forsøkt å få en kommentar fra en talsmann for juntaen, men uten å få svar.

Har tapt tusenvis av stillinger

Siden i fjor høst har juntaen lidd en rekke nederlag på slagmarken, samtidig som landets økonomi er i fritt fall. Ikke siden den gjennomførte kuppet 1. februar 2021 og satt en effektiv stopper for demokratiprosessen, har juntaen opplevd så mye motgang.

Så langt har militæret mistet kontroll over halvparten av sine 5280 militære stillinger og 60 prosent av territoriet som hæren tidligere kontrollerte i landets minoritetsdominerte områder, ifølge anslag fra United States Institute of Peace (USIP).

Hvis de ikke greier å snu utviklingen, risikerer de i løpet av neste halvår å miste kontrollen over alle viktige grenseområder ved både Bangladesh, Kina, India og Thailand, lyder vurderingen fra en ikke navngitt thailandsk tjenestemann og en diplomat.

Ingen av dem vil navngis ettersom de ikke har mandat til å snakke med pressen.

De påpeker at regjeringshæren nå er spredt utover store områder, og at de må kjempe på mange ulike fronter samtidig. Etter hvert kan de bli nødt til å samle ressursene slik at de i hvert fall sikrer noen få viktige områder, mener analytikerne.

Kan bli langvarig

Men selv om juntaen er svekket og har mistet et stort antall soldater, har de også greid å påføre opprørerne betydelige tap. Og de har fortsatt kontroll over lavlandet sentralt i landet, som er dominert av landets største etniske gruppe.

Thitinan Pongsudhirak, en politisk analytiker basert i Thailand, tror militæret vil greie å yte motstand i lang tid framover. Men han tror ikke juntaen vil greie å holde på makten i det lange løp. Til det er tapene for store, motstanden for stor og støtten i befolkningen for liten, mener han.

Etter å ha mistet kontrollen over Myawaddy, har militæret iverksatt en motoffensiv for å ta tilbake byen. Nå forsøker Karen-geriljaen – som har kjempet for en egen stat helt siden 1947 – å slå tilbake offensiven.

– Over 1000 soldater rykker fram mot Myawaddy, men KNLAs samlede styrker kjemper fortsatt hardt for å stanse dem, blokkere dem og angripe dem, sier geriljaens talsmann Saw Taw Nee til Reuters.

– Det pågår kraftige kamper hver eneste dag, føyer han til.

Viktig by i vest

Om lag 90 mil vest for Myawaddy kjemper juntaen også mot den rohingya-baserte Arakan-geriljaen, som forsøker å ta kontroll over byen Ann. Den huser både et viktig militært hovedkvarter og et gassanlegg knyttet til en 80 mil lang rørledning mellom Kina og Myanmar.

Analytikere mener at militæret vil gjøre alt for å beholde kontrollen over byen.

Men monsunregnet kommer til å gjøre det vanskeligere for luftvåpenet å bruke krigsmateriell uten styringssystemer, ifølge Richard Horsey, rådgiver i International Crisis Group (ICG).

– Det blir også vanskeligere og farligere å bruke helikoptre til å frakte soldater, bringe inn forsyninger og gi luftstøtte, sier han.

Kampmoral på bånn

Militæret har de siste månedene opplevd at mange soldater har desertert. Kampmoralen har kollapset fordi juntaen har problemer med å få levert mat, vann, ammunisjon og medisinske forsyninger til soldatene, mener Abuza.

Regnet kan på den andre siden være en positiv faktor for motstandsstyrkene, som har hatt stor framgang de siste månedene, men som trenger tid til å sikre en bedre koordinering mellom de mange ulike geriljaene og grasrotbevegelsene som kjemper sammen for å fjerne juntaen fra makten.

Greier de å sikre en strategisk korordinering, kommer det til å avgjøre krigen, mener Ye Myo Hein ved United States Institute of Peace.

Kyaw Zaw, talsmann for Myanmars skyggeregjering NUG, oppgir at juntaen på nåværende tidspunkt kun kontrollerer de store byene i sentrale områder.

– Selv der er de truet, sier han.