Billige privatskoler brer om seg i utviklingsland, særlig i områder hvor det offentlige tilbudet er dårlig eller ikke finnes. Men fremveksten av privatskole skaper debatt. Foto: Ken Opprann  

Het debatt om privat-skoler i fattige land

Billige privatskoler brer om seg i fattige land. Optimistene tror det gir bedre utdanning til flere barn, men forskeren Ian MacPherson mener de ødelegger offentlige skoletilbud. Norad har ingen policy om Norge skal støtte private skoler.

Publisert

En ny utdanningstrend sprer seg: Billige privatskoler for fattige familier i områder hvor offentlig utdanning ikke finnes eller er av dårlig kvalitet. En skoleplass kan koste mellom tre og ti dollar i måneden, og selv om det kan ta en tredjedel av husholdningsbudsjettet, velger stadig flere fattige å sende barna på privatskole. Optimistene mener de private kan få flere barn på skolen, holder høyere kvalitet og at konkurransen gjør de offentlige skolene bedre. Men ikke alle er overbevist, og frontene er steile.

– Diskusjonen bør være topp-prioritet for norske myndigheter som har utdanning som viktigste satsningsområde. Norge satser på offentlig skole i eget land, og bør sette seg grundig inn i om privatskoler i fattige land er veien å gå, mener Ian MacPherson, underdirektør i Open Society Foundation, som forsker på privatskoler.

Mer penger – større krav

Ettersom middelklassen vokser og de fattigste blir litt mindre fattige, øker kravene til kvalitet på tjenester. Mange er misfornøyd med offentlig tilbud, slik har det vokst frem et marked for skoler som kan ta seg betalt for undervisning.

I rapporten Ending the hidden exclusion fra 2013 skriver Save the Children International at på landsbygda i India går nå 28 prosent av barna på billige private skoler (low-fee private schools), en økning på 10 prosent fra 2006. I noen indiske stater er tallet over 70 prosent. Trenden vokser også i Afrika, hvor syv land har over 30 prosent av barna på slike skoler.

Skoleeierne er bistandsorganisasjoner, kirker eller private aktører som tar økonomisk utbytte. Det er de siste som skaper mest debatt.

– Løser ingenting

MacPherson har over 10 års erfaring med utdanning som utviklingspolitikk.

– Forkjemperne mener billige privatskoler tilbyr bedre kvalitet, er mer kostnadseffektive og at konkurransen gjør offentlige skoler bedre. Vår forskning fra India, Pakistan, Nepal, Ghana og Nigeria viser at det ikke stemmer, sier han.

Ifølge den britiske forskeren er dette noen av de negative konsekvensene:


De fattigste har ikke råd til å betale selv om det er billig. Privatskoler fører ikke til utdannelse av flere barn, men flytter de mest ressurssterke fra offentlige til private skoler. Det forringer kvaliteten i offentlig skole.


Der hvor privatskoler viser bedre resultater, er det ofte fordi elevene er mer ressurssterke med mer utdannende foreldre som kan betale for privattimer etter skoletid.


Fordi private skoler lover bedre utdanning, velger mange familier å investere i sønnenes utdannelse fordi det er mer sannsynlig at guttene skal ut i jobb. Jentene blir igjen på offentlig skole, eller uten skolegang i det hele tatt.

– I tillegg er mange privatskoler ikke anerkjent av myndighetene. Fattige familier risikerer å bruke penger på en ikke- godkjent utdannelse, og barna kommer seg ikke oppover i utdanningssystemet.

MacPherson sier det først og fremst er Verdensbanken, Department of International Development (britiske Norad) og privatskolene selv som snakker varmt om privatisering.

Het internasjonal debatt

MacPherson forteller om en opphetet internasjonal debatt med steile fronter.

– Men det har blitt en ideologisk diskusjon om stat versus markeds- løsninger som ikke er basert på forskning og fakta. Det er det vi vil bidra til å endre gjennom vår forskning, sier han.

I Norge derimot er det stille. Dette til tross for at den nye regjeringen har varslet at utdanning blir det neste store satsingsområdet for norsk bistand.

– Fremveksten av billige kommersielle privatskoler er en relativt ny problemstilling for Norad. Behovet for å ta stilling til dette har ikke vært aktuelt for oss foreløpig, men vil ganske sikkert bli et tema vi kommer til å møte i internasjonale diskusjoner fremover, sier leder for helse- og utdanningsseksjonen i Norad, Vigdis Aaslund Cristofoli.

Norad har ennå ingen policy på hvordan de skal forholde seg til hvorvidt norske bistandspenger skal gå til å støtte private skoler som tar ut utbytte. Men Cristofoli sier Norge støtter opp om tanken om at den offentlige skolen skal gi alle en utdanning av god kvalitet. Redd Barna bekrefter at dette er nytt også for dem.

– Men vår grunnholdning er at det offentlige må ha ansvaret for å tilby gratis utdanning til alle barn. Det er urimelig å kreve betaling fra de fattigste for å få innfridd retten til skolegang, sier Gerd-Hanne Fosen, seksjonsleder for utdanning i Redd Barna.

Powered by Labrador CMS