Enighet om slutterklæring på COP30, men ikke om utfasing av fossil energi

Andre Correa do Lago, lederen av COP30, senket klubben for å signalisere at slutterklæringen var godkjent med konsensus, til applaus og jubel i rommet, lørdag ettermiddag norsk tid.

– Vi vet at noen av dere hadde større ambisjoner for noen av de aktuelle sakene, sa do Lago, og henviste da til skuffelsen fra mange land om at de såkalte veikartene ikke var inkludert i slutterklæringen.

Avstanden mellom landene på møtet har vært stor, og de siste dagene var preget nettopp av strid om et veikart for omstilling bort fra fossil energi.

Strid

Et nytt forslag til slutterklæring ble offentliggjort på møtet lørdag ettermiddag norsk tid, og endte opp med å bli vedtatt.

Men fossil energi blir ikke engang nevnt i slutterklæringen. Olje, kull og gass blir heller ikke uttrykkelig nevnt, bortsett fra i samlebegrepet «klimagasser».

En bitter strid om nettopp kull, olje og gass har preget innspurten av møtet, og land som Saudi-Arabia, Russland og India har nektet å gå med på veikartet om kutt i utslipp fra fossilt brensel.

COP30-leder do Lago sier at Brasil lover å utarbeide frivillige veikart fra fossil til fornybar energi.

– Ikke der vi trenger å være

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) sier han er glad for at det er oppnådd enighet på klimatoppmøtet.

– Den overordnede beslutningen er viktig, fordi den viser at verden står samlet om å gjennomføre mer klimapolitikk framover så vi kan lukke utslippsgapet, sier Eriksen i en kommentar til NTB.

Men han sier samtidig at «vi er ikke der vi trenger å være».

– Det er fortsatt et stort gap mellom hvor langt vi har kommet i å kutte utslipp og hvor vi bør være hvis vi skal klare å begrense oppvarmingen, fortsetter han.

Eriksen sier også at han tror det kunne blitt oppnådd mer dersom enkelte land ikke hadde låst seg fast i ultimatumer i siste forhandlingsrunde.

– Overgår inkompetanse

EU var den viktigste pådriveren for at slutterklæringen skulle referere til en overgang bort fra fossil energi, men gikk til slutt med på å droppe det etter at en koalisjon av land, inkludert Saudi-Arabia, sa det var uaktuelt.

– Vi bør støtte erklæringen fordi den i det minste går i riktig retning, sa EUs klimakommissær, Wopke Hoekstra, til pressen før erklæringen ble vedtatt.

Noen land gikk lenger i kritikken.

– En klimaerklæring som ikke engang nevner fossilt brensel er ikke nøytralitet, det er medvirkning. Og det som skjer her overgår inkompetanse, sa Panamas forhandler Juan Carlos Monterrey.

Klimatilpasning

Slutterklæringen inkluderer et frivillig initiativ for å framskynde klimahandling for å hjelpe land med å oppfylle sine løfter om å redusere utslipp.

Den oppfordrer også rike land til å minst tredoble summene de gir til klimatilpasning i fattige land innen 2035.

Forskere har sagt at de klimakuttene landene har forpliktet seg til tidligere, har redusert den ventede oppvarmingen av kloden betydelig, men ikke er nok til å hindre at den overstiger 1,5 grader fra førindustrielt nivå.

Det er nok til å utløse store konsekvenser, og fattige land har sagt de trenger midler for å tilpasse seg de konsekvensene de allerede rammes av.

USA deltok ikke

Nesten alle verdens land har vært med i klimaforhandlingene, som avholdes årlig under navnet COP («Conference of the Parties»).

Klimaforhandlingene dreier seg i stor grad om gjennomføringen av klimaavtalen som ble vedtatt i Paris i 2015.

USA deltok ikke, da landets president Donald Trump har sagt at de skal trekke seg fra Paris-avtalen. Han trakk USA ut av avtalen også forrige gang han var president.

Neste års klimatoppmøte skal avholdes i Tyrkia i november. Både Tyrkia og Australia skal være vertskap for møtet.