Oxfam kritiske til Norge etter klimatoppmøtet

I avtalen som til slutt ble signert etter COP30-møtet i Belém i Brasil, forplikter rike land seg blant annet til å triple pengene som brukes på tiltak som vil hjelpe fattige land å gjennomføre nødvendige klimatiltak innen 2035.

Ifølge Oxfam er ikke det nok.

Den internasjonale organisasjonen har i lang tid jobbet med temaer innen global rettferdighet og klimaendringer. 

I en pressemelding kritiserer Oxfam de rike landene for ikke å ta en større del av regningen for de tiltakene som kreves for å få til en grønn omstilling – også i fattige land.

Oxfam understreker at det er de fattige landene som tross alt er mest utsatt for konsekvensene av klimaendringene. 

– Avtalen om finansiering av klimatiltak sender et viktig signal om behovet for å adressere det store gapet mellom fattige og rike land når det kommer til å finansiere nødvendige klimatiltak. Likevel mangler avtalen tilstrekkelig finansiering av klimatiltak som kan leveres raskt, og som ikke er basert på lån, sier Astrid Nilsson Lewis, rådgiver i Oxfam, til Panorama.

Krever raskere klimatiltak

Nilsson Lewis mener at avtalen utvanner rike lands forpliktelser. Et av hovedproblemene med avtalen, slik Oxfam ser det, er at den ikke tar høyde for at det haster å gjennomføre tiltak som kan begrense den globale oppvarmingen til 2, helst 1,5 grader.

Slike tiltak er imidlertid ikke noe fattige land kan tillate seg uten å ta opp dyre lån – lån som i mange tilfeller overstiger tilbakebetalingsevnen.

– Mangelen på klimafinansiering som ikke krever at land tar opp lån, er et hinder for de fattigste landenes reelle mulighet til å gjennomføre nødvendige klimatiltak, sier Nilsson Lewis, og fortsetter:

– Dette styrker allerede eksisterende ulikheter mellom det globale nord og det globale sør, og styrker et kolonialistisk utbyttingsmønster som rammer de aller fattigste hardest, understreker Nilsson Lewis.

Sterk kritikk av Norge

Møtet i Belém er sterkt kritisert for ikke å ha vedtatt et veikart for hvordan å bevege seg bort fra fossilt brennstoff. Flere land, inkludert Storbritannia og Frankrike, sendte ifølge The Guardian et brev til det brasilianske presidentskapet der de meldte at de ikke ville signere en avtale som ikke adresserte dette temaet.

Den norske regjeringen valgte å ikke signere dette brevet. Oxfam er kritisk til den norske holdningen.

– Norge er et av de rikeste landene i verden, og det er en velstand bygget på utvinningen av fossile brennstoff. Derfor har Norge et spesielt ansvar når det gjelder planen om å fase ut fossile brennstoff og kompensere for skaden som er forårsaket ved å bidra med finansiering av klimatiltak, understreker Nilsson Lewis, som kaller det «skuffende» at Norge ikke signerte brevet.

– Norges klimaforpliktelser undermineres av at Norge godkjenner flere oljerigger, samtidig som finansieringen av klimatiltak er utilstrekkelig, sier hun.

Bjelland Eriksen avviser

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen er ikke enig i kritikken.

 – Vi skal fase ut utslipp, ikke næringer, sier han, og understreker at Norge arbeider aktivt for å få det til, gjennom tiltak som CO₂-prising, deltakelse i EUs kvotesystem og en tydelig politikk for energiomstilling.

 – Alle næringer må kutte utslipp i tråd med Norges klimamål, også oljenæringen, presiserer Bjelland Eriksen, som heller ikke er enig i at Norge ikke bidrar med nok midler til å støtte den grønne omstillingen også i fattige land.

 – I fjor var norsk klimafinansiering på 18,7 milliarder kroner. Det er omtrent 4,7 milliarder kroner over målet vi satt under klimatoppmøtet i Glasgow i 2021, sier Bjelland Eriksen, og legger til at det er tredje år på rad Norge overgikk målet om å doble klimafinansieringen.

Forventer mer

Også GRID Arendal er kritiske til Norges politikk på klimaområdet.

– I en tid hvor verden må akselerere utfasing av fossil energi, forventes det mer av et rikt land med omfattende olje- og gassproduksjon, sier direktør i GRID, Karen Landmark.

Landmark påpeker at Norge fortsatt balanserer mellom å være pådriver og å være brems. Hun mener Norge må roses for å være tydelige på skog, metan og klimatilpasning, men etterlyser bedre tiltak også hjemme i Norge.

– Skal vi troverdig støtte en global omstilling, må vi også vise vilje til omstilling hjemme – ikke bare internasjonalt, sier Landmark.

Hun understreker likevel at COP30, til tross for all kritikken, viser at det multilaterale systemet fremdeles fungerer.

– Uten Parisavtalen ville verdens utslipp økt med 20–48 prosent frem mot 2035, poengterer Landmark, og viser til en graf som ble publisert av UNFCCC i starten av COP30.

– Med de nye utslippsmålene, er verden i stedet på vei mot et samlet utslippskutt på 12 prosent, sier Landmark.