Pave Leo med nytt stikk mot Trump

«Yusuf» (navnet er anonymisert etter migrantens ønske) har vært på reise i åtte år. Fra hjemlandet Eritrea, via Etiopia og Sudan, til Libya.

I Libya bodde han i et rom med andre migranter, tok strøjobber og sparte penger til båtturen over Middelhavet. Deler av tiden satt han i fengsel. 

– Jeg ble tatt av politiet mens jeg gikk på gaten, sier han, uten å ville si mer om hva som skjedde i fengselet.

Yusuf ankom Lampedusa 1. juni i år. Den lille italienske øya – fra luften ligner den et lite skjær midt ute i havet – er veldig mange migranters første møte med Europa. 

Det var altså på dette lille skjæret at pave Leo, mens Donald Trump holdt en pompøs feiring i Washington DC, valgte å feire den amerikanske frigjøringsdagen på lørdag.

En farlig rute

Lampedusa og naboøya Linosa ligger langs en farlig rute, understreket paven i prekenen han holdt under friluftsmessen på Lampedusa lørdag formiddag. 

Tallene etterlater ingen tvil om at paven har rett. Ifølge FNs Missing Migrant Project er mer enn 35 000 migranter savnet i Middelhavet siden 2014. Men det reelle tallet kan være mye høyere. 

Bare i året som gikk ankom over 66 000 mennesker Europa via den såkalte sentrale middelhavskorridoren, ifølge Frontex. Denne korridoren inkluderer også andre ankomststeder enn Lampedusa.

Ikke bare tall

– Siden 2023 har over 180 000 migranter passert gjennom her, forklarer Ignazio Schintu, direktør for kriseseksjonen i Italias Røde Kors.

Sammen med kollega Francesca Basile, ansvarlig for migrasjon i organisasjonen, var Schintu med å etablere mottakssenteret på Lampedusa.

De har begge jobbet der siden.

– Dette er en jobb som man aldri helt vender seg til, sier Basile. 

Hun forteller at de fleste migranter har historier nokså like Yusufs.

– De har stått ansikt til ansikt med alle mulige farer når de når oss, og mange av dem har også mistet noen av sine kjære på reisen, sier Basile, og forteller om mødre som ikke har klart å redde sine barn fra å drukne, eller barn som har mistet foreldrene sine.

– For oss er ikke dette bare tall. Det er mennesker det dreier seg om, legger hun til. 

Total kapasitet på 700 mennesker

Mottakssenteret på Lampedusa har en total kapasitet på 700 mennesker. Den dagen Panorama er på besøk er det 60 migranter der, de fleste av dem ankom sammen med Yusuf.

Men i 2023, da antallet ankomster langs Italias kyster eksploderte, bodde hele 1200 mennesker i de provisoriske strukturene på senteret.

Det fikk den daværende pave Frans til å reise til Lampedusa for å gi sin støtte til mottaksarbeidet.

Da pave Leo i år bestemte seg for å gjøre det samme, var det for å hylle forgjengeren, men utvilsomt også for å kontrastere den amerikanske presidentens harde nedslag mot ulovlige immigranter i USA.

Advarte mot usynlige murer

Samtidig kom pave Leo også med sterke advarsler til Europa – og til lokalbefolkningen på Lampedusa. 

Paven advarte nemlig i prekenen mot å «konstruere usynlige murer» mellom migrantene og resten av befolkningen, spesielt de ferierende. Lampedusa er et viktig feriemål i Italia, og turisme er øyas hovednæring.

– Turister ønsker at ferien bare skal være avslapping og avkobling. Dere må ha mot til å tenke annerledes og gjøre slik at også de som kommer hit på besøk kan bli mer humane når de sammenligner seg med det dere har gjort, sa paven, som kom med lignende kommentarer da han nylig besøkte den spanske øya Tenerife, også det en øy der det ankommer mange migranter, men som samtidig også er en viktig turistdestinasjon.

Vanskelig balansegang

Francesca Basile forklarer at i perioder med spesielt stor pågang, har det vært vanskelig å respektere lokalbefolkningens behov. Det bor rundt 6000 mennesker på Lampedusa, og lokalbefolkningen er avhengig av å importere det aller meste av det de trenger.

– Da antallet ankomster eksploderte, var det for eksempel et problem at det ene apoteket på øya bare hadde to tåteflasker på lager, sier Basile. 

Siden den gang har Røde Kors bygget seg opp lagre av nødvendige varer, slik at de ikke er avhengige av det som ellers er tilgjengelig lokalt. Ankomstene, som fortsetter bokstavelig talt foran øynene på badende turister, blir nå organisert på en måte som gjør at kontakten med lokalbefolkningen er minimal. 

I gjennomsnitt blir hver migrant værende 24 timer, før reisen går videre mot det italienske fastlandet. 

– Dette er et sted der de kan hvile før de tar fatt på reisen igjen, understreker Ignazio Schintu. 

EUs nye innvandringspolitikk

Pave Leos kommentarer om å ikke gjøre migrasjonen usynlig, kan imidlertid også tolkes som en kommentar til EU.

Nylig gikk nemlig EU-parlamentet inn for en ny flyktningepolitikk. Det nye regelverket trådte i kraft 12. juni, og blir beskrevet som «det strengeste noensinne». Blant annet åpnes det for å sette opp retursentre utenfor unionens grenser. 

Sammen med den danske statsministeren Mette Frederiksen, har Italias Giorgia Meloni vært en av de sterkeste pådriverne for slike retursentre. 

Italia har allerede etablert to retursentre for migranter i Albania, og disse sentrene har vært modell for EUs nye politikk.

Yusufs håp

Yusuf har nå reist fra Lampedusa, og er på vei mot neste destinasjon – som kanskje blir nettopp mottakssenteret i Albania. Han vet i alle fall at reisen hans ikke er over enda. 

Men hvilke drømmer har den unge mannen for fremtiden?

– Jeg har vært på reise i åtte år. Jeg håper bare å finne et sted der jeg får lov til å bli værende, sier han.