USA trapper opp utvisninger til tredjeland – Rwanda skal ta imot 250

Rwanda har inngått en avtale med USA om å ta imot 250 migranter som ifølge Trump-regjeringen oppholder seg ulovlig i USA. 

USA skal ifølge avtalen gi et økonomisk tilskudd til Rwanda for å ta imot migrantene. Hva beløpet er på, er ikke offentlig, men avtalen skal være inngått med en intensjon om at den kan utvides.

– Rwanda har blitt enig med USA om å ta imot opptil 250 migranter, delvis fordi nesten alle rwandiske familier har kjent på det å være fordrevet, og våre samfunnsverdier er tuftet på reintegrering og rehabilitering, sa talsperson Yolande Makolo i en bredt sitert uttalelse. 

Avtalen mellom USA og Rwanda ble ifølge Reuters skrevet under i juni og gir Rwanda full rett til å godkjenne én og én migrant før de kommer til landet. 

Totalt har Trump-administrasjonen spurt minst 15 afrikanske land om å ta imot migranter som av ulike årsaker ikke kan returnere til sitt opprinnelsesland, ifølge Politico.

Avtalen er et ledd i president Donald Trumps omfattende grep for å begrense innvandring og sende ut papirløse migranter som oppholder seg i USA.

Trump-administrasjonen søker aktivt å sende migranter til tredjeland når retur til opprinnelseslandet ikke er mulig eller ønskelig. Et av Trumps valgløfter er at han skal deportere elleve millioner ulovlige innvandrere.

Presser mindre sterke land

Ifølge Politico, som har snakket med en kilde i Rwanda, har det afrikanske landet godtatt avtalen i håp om å styrke båndet til USA.

– Dette er en styrke USA aktivt bruker i migrant-avtaler med andre land, mener Katja Franko, professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Det er veldig tydelig at USA bruker forskjellige politikkområder for å tvinge land som har mindre makt og ressurser enn seg selv til å være med på ikke bare innvandringspolitikk, men også bekjempelse av narkotika. Økonomisk politikk blandes sammen med innvandringspolitikk og kriminalitetsbekjempelse, sier hun.

Den mest omtalte migrantsaken under den nåværende Trump-regjeringen, er deportasjonen av migranter med bakgrunn fra Venezuela til El Salvador. USA hevdet de var gjengmedlemmer, noe Venezuela denne uken langt på vei tilbakeviste.

Regjeringen i Venezuela sa mandag at ingen av de 252 migrantene som ble deportert fra USA til El Salvador, var medlemmer av noen ulovlig gjeng. Kun 20 av dem var registrert med lovbrudd, ifølge myndighetene i Venezuela. Bare for syv av dem var det snakk om ulovlige forbrytelser.

Migrantene ble løslatt 18. juli, som en del av en fangeutvekslingsavtale mellom USA og Venezuela. Flere av dem har sagt at de ble utsatt for tortur mens de satt fengslet i El Salvador.

Sendt til Sør-Sudan – strandet i Djibouti

Panorama Nyheter skrev også før sommeren om flere migranter som ble sendt til Sør-Sudan, et land USA selv har advart mot å reise til som følge av aktiv og økende konflikt.

Bare én av de åtte migrantene var fra Sør-Sudan. Etter å ha strandet i Djibouti i seks uker som følge av et søksmål mot amerikanske myndigheters praksis, ble migrantene sendt til Sør-Sudan og skal ifølge New York Times ha landet der 5. juli.

Det var amerikansk høyesterett som til slutt ga grønt lys for deportasjonen. Det er uklart hva som vil skje med de åtte mennene i Sør-Sudan og om de vil forbli der.

I juli ble også fem migranter fra Vietnam, Jamaica, Laos, Jemen og Cuba sendt til Eswatini. USA har også sendt migranter til tredjeland som Panama og Costa Rica.

Både Biden og Obama deporterte også papirløse migranter, men professor Franko ved UiO påpeker at deportasjon til tredjeland er en ny praksis.

– Å sende migranter til tredjeland er en helt klar endring. Det er problematisk fordi man har internasjonalt regelverk som sier at man har rett til å komme tilbake til landet man er statsborger av, men et land kan ikke bare vilkårlig sende mennesker til tredjeland de ikke har noe forhold til, sier hun.

– Det skaper en vilkårlighet i staten og hvordan stater kan behandle mennesker. Jeg vil si at det er ulovlig.

Også debatt i Europa

Bruk av tredjeland har også blitt diskutert her hjemme, men på en litt annen måte. Både Høyre, Frp og Tonje Brenna i Arbeiderpartiet har vært åpne for å vurdere asylbehandling i tredjeland.

Storbritannia har åpnet for å sende avviste asylsøkere til tredjeland mens de venter på retur til hjemlandet, såkalt internering. 

Storbritannia har også forsøkt å inngå en avtale med Rwanda om å sende asylsøkere dit, men dette forslaget ble skrotet da Keir Starmer og Labour kom til makten i 2023. Forslaget ble også erklært ulovlig i britisk høyesterett.

Denne våren kom Frp med et forslag inspirert av det britiske. Det ble ikke vedtatt.

– Tenker du at Trumps politikk åpner for at for eksempel europeiske land vil gjøre det samme?

– Det er litt vanskelig å si. På den ene siden har USA skapt mye motstand og slik kan man tenke seg at Europa går andre veien og vil distansere seg fra det som har fått stempel som trumpsk politikk, sier Franko.

– Samtidig ser vi jo at Trump er i gang med å undergrave rettssystemet internasjonalt på alle områder. Sånn sett kan man si at denne metodikken vil påvirke bredere, også i Europa.

– Skremselspropaganda

Franko mener Trumps politikk først og fremst handler om å spre frykt blant papirløse migranter i USA – og å hindre flere fra å komme dit.

– Det er skremselspropaganda. Trump og hans administrasjon ønsker å sende symbolske signaler som skal virke avskrekkende. De vil gjøre USA så lite gjestmildt som mulig, slik at folk ikke kommer dit lenger eller til og med reiser ut av fri vilje.

Kriminologi-professoren tror at domstolene i USA vil fortsette å saksøke regjeringen for metodikken, men påpeker at det er langvarige prosesser.

– Man skal ikke undervurdere grasrotbevegelsen og grupper som utfordrer denne politikken for domstolene. Men det tar tid.