Frykter ny storkrig i Etiopia

– Det nye er at det er offisielt at sju opprørsgrupper har kommet sammen i en allianse med et felles mål om å styrte regjeringen og etablere en overgangsregjering, sier Kjetil Tronvoll, professor ved fred- og konfliktstudier ved Oslo Nye Høyskole. 

De siste dagene har flere nyhetsmedier meldt om oppskalering i krigshendelser i Etiopia.

– Vi ser nå et mer omfattende og koordinert militærintensiv enn det vi har sett de siste årene. Det har også spredt seg til regionene Afar og Amhara. 

Ferskt i minne har man borgerkrigen i Etiopia som begynte i 2020, og som kan ha kostet opptil 600 000 mennesker livet og endte med en våpenhvileavtale i 2022. 

Den gangen var det opprørsgruppen TPLF og deres militære arm, som representerte en nokså samlet Tigraybefolkning, som kjempet mot Abiy Ahmed og regjeringen. TPLF-ledelsen mener regjeringen ikke har holdt sin del av avtalen som ble undertegnet i 2022, og dannet denne uken en allianse med flere opprørsgrupper med mål om å ta over makten. 

En felles fiende

Blant de sju opprørsgruppene som har dannet den nye alliansen, er det også noen som kjempet mot TPLF i forrige runde.

For eksempel Fano-militsen fra Amhara-regionen, som kjempet sammen med den etiopiske regjeringshæren mot tigrayerne i perioden fra 2020 til 2022. Det samme gjorde eritreiske soldater. Både Fano og Eritrea-hæren sto bak ekstreme overgrep mot den tigrayiske sivilbefolkningen. 

Også Eritrea er nå i allianse med sin tidligere fiende TPLF, rapporterer internasjonale medier. Tronvoll understreker at Eritrea offisielt benekter dette, men at de i flere år har støttet opprørsgruppene både logistisk og politisk. 

– Her har flere grupper gått sammen - av taktisk interesse - fordi de har en felles fiende. Eritrea føler seg også truet, og har vært en pådriver for alliansen. 

– Prøver å strupe befolkningen

I tillegg til at TPLF beskylder Abi og regjeringen for å ikke respektere avtalen fra 2022, mener de også at regjeringen driver aktiv krigføring mot Tigray, og prøver å strupe støtten til befolkningen. Blant annet ved å ikke gi humanitær støtte og å holde tilbake føderale midler.

Tronvoll legger til at folket i Tigray er i en vanskelig situasjon på grunn av klimautfordringer og sviktende kornavlinger, og at en sultkatastrofe på nyåret er sannsynlig. https://addisstandard.com/tigray-drought-leaves-millions-facing-food-shortages-as-crops-livestock-come-under-severe-stress/

– Krigens årsak har sin rot i ulike forståelser av hva Etiopia skal være, sier Tronvoll.

– Særlig når det gjelde maktfordelingen mellom sentralregjeringen og delstatene. Den føderale ordningen ivaretar på papiret delstatenes autonomi, men Abiy beskyldes for å jobbe mot en sterkere sentralregjering.

Snakk om betraktelige styrker

Ammanuel Assefa, som er visepresident i TPLF sa denne uken at de står i en fullskalakrig. Tronvoll mener betegnelsen ikke sier så mye, men at det er omfattende kamper som involverer flyvåpen, artilleri og droneangrep.

Tronvoll forklarer at det er krevende å anslå hvor store de militære styrkene på begge sider av konflikten er. Regjeringens styrker er på anslagsvis 500 000, i tillegg til at de har støtte fra eksterne aktører som De forente arabiske emirater, skriver France 24. 

Opprørsgruppene har en hær på til sammen rundt 400–500 000, anslår Tronvoll. TPLF og Fano står for mellom 350–450 000 av disse. De andre gruppene er mye mindre.

– Men det er betraktelige styrker det er snakk om. 

Hele Etiopia er ikke direkte rammet av konflikten. Kamphandlingene er i hovedsak konsentrert til enkelte områder, som grensen mellom Tigray og Amhara-regionen. Det er også meldt om kamper i Afar-regionen. Tronvoll sier at det nå sprer seg med offensiver mot infrastrukturelle knutepunkt. 

Et Tigray-folk mer i tvil

– Er det slik at Tigray-folket fortsatt står samlet bak TPLF?

– Dette er et kjernespørsmål i utviklingen.

Tronvoll forklarer at i 2020 til 2022 støttet Tigray-folket TPLF.

– Det var en mer bevisst angrepskrig fra regjeringshærens side. En folkemorddrevet krig, med utsulting og massevoldtekt av kvinner. Folket sto samlet mot det. Slik er det ikke denne gangen.

Etter våpenhvileavtalen fikk man i praksis to maktsentre i Tigray: Interimadminstrasjonen og partiledelsen i TPLF. Det oppsto en splittelse mellom de som rapporterte til regjeringen og partiet, og konfliktene førte til flere lederutskiftinger. Denne våren tok partiet igjen full makt. Flere sentrale ledere har nå byttet side.

En av statsminister Abiy Ahmeds statsråder, tigrayiske Getachew Reda, bekreftet onsdag den dramatiske opptrappingen, i et innlegg på X, meldte NTB. Reda var tidligere talsmann for TPLF, men er blant de som nå heller støtter regjeringen.

– Prosessen som har ledet opp til krigen nå er ikke så ensartet som den i 2020. Før 2020 var Abi og regjeringen veldig aktive med å presentere Tigray-folket som en fiende. Nå har det vært mer stille, sier Tronvoll.

I tillegg er flere tigrayere misfornøyd med TPLF sin politikk. Titusener av tigrayere har også flyttet ut av regionen fordi de fryktet flere krigshandlinger. 

Selv om folket nå er mer i tvil, legger Tronvoll til at det er veldig naturlig at når et folk blir angrepet skaper det et samhold. Han sier også at majoriteten fremdeles trolig støtter TPLF. 

Propaganda

Tronvoll synes det er vanskelig å si noe om hva vi kan forvente i tiden framover. 

– Nå blir det helt avgjørende hvordan det går på slagmarken. Skaper opprørsgruppene et militært momentum? Vil de nærme seg Addis Abeba? 

Slik han ser det er det foreløpig opprørsgruppene som har mer bevegelse og momentum, men han er varsom med å befeste noe. 

– En krigs første offer er sannheten. Her er det veldig mye propaganda på begge sider, og begge sider sier at de seirer.