I tillegg til en dobling av den humanitære bistanden, bidro norske myndigheter med midler til flergiverfondet LIFT som jobber med bærekraftig landbruk. Ifølge Paul Gulleik Larsen ved Norges ambassade til Myanmar, har satsingen bidratt til å styrke matsikkerheten og begrenset omfanget av feil- og underernæring, særlig hos barn. Bildet er fra et grønnsaksmarked i Yangon i september i fjor.
I tillegg til en dobling av den humanitære bistanden, bidro norske myndigheter med midler til flergiverfondet LIFT som jobber med bærekraftig landbruk. Ifølge Paul Gulleik Larsen ved Norges ambassade til Myanmar, har satsingen bidratt til å styrke matsikkerheten og begrenset omfanget av feil- og underernæring, særlig hos barn. Bildet er fra et grønnsaksmarked i Yangon i september i fjor.

Tre år siden kuppet:

Rekordhøy norsk bistand til Myanmar i fjor – og satsingen fortsetter i 2024

Norge brukte om lag 348 millioner på å hjelpe folk i det militær-styrte landet i fjor. Innsatsen er blant annet innrettet mot konflikthåndtering, menneskerettigheter og nødhjelp, men regimet gjør arbeidet krevende.

Publisert Oppdatert

 – Vi har stanset det omfattende stat-til-stat-samarbeidet vi hadde med Myanmars avsatte sivile myndigheter, og norsk bistand går nå utelukkende gjennom FN og lokale- og internasjonale organisasjoner, sier Paul Gulleik Larsen til Panorama.

Paul Gulleik Larsen, chargé d’affairs ved Norges ambassade til Myanmar.
Paul Gulleik Larsen, chargé d’affairs ved Norges ambassade til Myanmar.

Han er chargé d’affaires ved den norske ambassaden i Yangon og forteller at bistanden til Myanmar i 2023 var på et rekordhøyt nivå – med 348 millioner kroner.

– Dette handler hovedsakelig om en dobling av den humanitære innsatsen, sier Larsen, men peker på at også støtte til menneskerettighetsarbeid, fred og forsoningstiltak, samt støtte til bærekraftig landbruk og matsikkerhet er del av den norske innsatsen.

Han viser til at militærkuppet har bidratt til en humanitær krise – der anslagsvis 18 millioner mennesker, eller en tredjedel av befolkningen, har behov for nødhjelp.

– Situasjonen er spesielt krevende for folk i områder direkte rammet av konflikt, men situasjonen har også satt sitt preg på hverdagen her i Yangon, hvor økonomisk tilbakegang og politisk ufrihet er blitt normalen, sier Larsen.

Fakta om bistand til Myanmar i 2023:

I tillegg til en satsing på bærekraftig landbruk for å styrke matsikkerheten, samt at den humanitære bistanden ble doblet fra året før, har norsk bistand bidratt til å styrke sivilsamfunnsaktører i deres arbeid for fred, herunder støtte til ytringsfrihet og frie medier. 

Offisiell 2023-statistikk er ikke helt klar, men dette er de foreløpige tallene for norsk bistand til Myanmar, fordelt på sektor:

  • Humanitær bistand: 137 millioner kroner
  • Fredsbygging og konflikthåndtering: 47 millioner kroner
  • Landbruk og matsikkerhet: 42 millioner kroner
  • Menneskerettigheter, kvinner og likestilling: 32 millioner kroner
  • Demokrati og sivilt samfunn: 27 millioner kroner
  • Grunnutdanning: 24 millioner kroner
  • Høyere utdanning og  yrkesutdanning: 23 millioner
  • Helse: 12 millioner kroner
  • Miljø: 4 millioner kroner

Totalt 348 millioner kroner (anslag, ikke offisielle tall).

– Partnere opplever byråkratiske hindringer

I tiåret før kuppet, var Myanmar på en oppsiktsvekkende «utviklingsreise» – da for eksempel Telenor satset milliarder for å bli Myanmars viktigste mobiloperatør, og en norsk konge foreleste om demokratiutvikling i aulaen ved University of Yangon.  

Perioden er ofte omtalt som begynnelsen på militærets exit fra burmesisk politikk, men en rekke analytikere har i ettertid tolket grunnloven fra 2008 og militærets helt egne «disiplinblomstrende demokrati» som generalenes utspekulerte overlevelses-strategi.

Norske myndigheter engasjerte seg blant annet sterkt i fredsdialogen som pågikk dette tiåret, så Panorama tar kontakt med ambassaden i Yangon for å høre hvordan norsk bistand er innrettet nå, tre år etter militæret på ny kuppet makten. Chargé d’affaires Paul Gulleik Larsen har ønsket å svare på skriftlig på spørsmål, og i en epost fremholder han at Myanmars økonomi, som før kuppet var i oppsving, nå er i dyp krise.

– Inflasjon har ført til mangedobling av prisene på matvarer. Det anslås nå at nærmere 50 prosent av befolkningen lever i fattigdom, og at antall underernærte og feilernærte barn er økende. FN og andre hjelpeorganisasjoner gis ikke tilgang til i å hjelpe folk i konfliktområder og menneskerettighetssituasjonen er graverende, sier Larsen.

– Hva er mest krevende for implementeringen av norsk bistand etter kuppet?

– Norskstøttede partnere som opererer i Myanmar rapporterer om en rekke begrensinger og byråkratiske hindringer for gjennomføring av sine aktiviteter. Humanitære aktører mangler tilgang til hardt rammede befolkningsgrupper. Innføring av varer og kapital blir stadig vanskeligere og FN og internasjonale organisasjoner opplever store problemer med å få visum til sine medarbeidere.

Larsen forteller at de militære myndighetene har innført rigide regler vedrørende registrering og rapportering om aktiviteter, lønninger og ansatte.

– Lokale organisasjoner opplever raid og arrestasjoner, og i verste fall å bli utsatt for væpnede angrep. I de siste månedene har FN og internasjonale organisasjoner måtte evakuere sine ansatte fra regionskontorer på grunn av økende konfliktnivå, sier Larsen.

Les også:  Ble torturert i regime-fengsel, nå leder han 50 journalisters arbeid i hjemlandet – fra Drøbak

– Norge er unntaket, snarere enn regelen

– Hvorfor er det forsvarlig og viktig å øke den norske bistanden til et land ledet av en junta, når det er så krevende å få hjelpen fram til de som trenger den mest?

– Selv om humanitær tilgang er begrenset, er både FN og andre partnere klare på at  mangel på finansiering er en større utfordring. Hjelpebehovene i Myanmar har økt kraftig de siste årene – først på grunn av koronapandemien, deretter på grunn av kuppet – men bistanden til landet har ikke økt tilsvarende, sier Larsen.

Han påpeker at FNs humanitære appell for 2022 kun var 35 prosent finansiert og sier han tror andelen vil vise seg enda lavere når tallene for 2023 er endelig klare.

– Norges økte bistand i er dermed unntaket, snarere enn regelen. Den er svært viktig for Myanmars befolkning i en krevende periode, både for å respondere på umiddelbare behov, men også for å forsøke å motvirke framveksten av en tapt generasjon som ikke har hatt tilgang til grunnleggende tjenester som helse og utdanning over lengre tid.

– Militæret har i prinsipp kontroll over alle sentrale samfunnsstrukturer i områder de kontrollerer, men flere analytikere mener å se tegn på at juntaen er svekket. Er du optimistisk på vegne av mulighetene for en demokratisk fremtid for folket i Myanmar?

– Spørsmålet er kanskje heller hvor lang tid det vil ta før Myanmar finner tilbake til et demokratisk spor. Regimet er utvilsomt under press og har møtt betydelig folkelig motstand etter kuppet. Men konfliktbildet er sammensatt og påvirkes også av eksterne aktørers interesser. Bred internasjonal støtte til oppfølging av FNs Sikkerhetsråds vedtak og ASEANs fredsbestrebelser vil kunne føre til raskere endring, sier Larsen.

Powered by Labrador CMS