MDG flytter midler ut av bistandsbudsjettet: – Vi vil rydde opp

– Vi vil rydde opp i bistandsprosenten ved å føre Ukraina-støtten – utenom den humanitære bistanden – flyktningutgifter og klima- og naturmidler utenfor bistandsprostenten, sier MDG-leder Arild Hermstad.

Panorama skrev i høst at hver fjerde krone i bistandsbudsjettet går til Ukraina. Bistanden til det globale sør, særlig Afrika, er kuttet kraftig.

Da regjeringen la frem sitt statsbudsjett tidligere i høst, sa MDG-Hermstad til Panorama at bistandsprosenten holdes «kunstig oppe» ved å telle Ukraina-midler som bistand.

– Aukrust kaller det et sterkt bistandsbudsjett, men i praksis tappes det av midler som faktisk når de fattigste. Regjeringen får prosenten til å se høy ut ved å skyve inn alt mulig som egentlig hører hjemme andre steder, sier Hermstad.

Fredag morgen la MDG frem sitt alternative budsjett. Der har partiet sammen med tankesmien Langsikt regnet på tallene i regjeringens bistandsbudsjett:

• 20 prosent går til ikke-humanitær støtte til Ukraina
• 13 prosent går til klima og miljø
• 5 prosent går til flyktningutgifter i Norge
• 4 prosent går til kapitalplasseringer i Norfund

Trekker man fra alt dette, står man igjen med et bistandsbudsjett som bare er på 0,59 prosent av BNI. 

Teller man med postene regjeringen regner som bistand i sitt budsjett, foreslår MDG et bistandsbeløp på til sammen 95,9 milliarder kroner, noe som tilsvarer nesten 1,69 prosent av BNI. I Ap-regjeringens budsjett er prislappen på bistand for neste år satt til 56,6 milliarder kroner.

Trekker man derimot fra de fire områdene MDG mener ikke bør telles som bistand, står regjeringen bare igjen med 33,6 milliarder til bistand: Altså 0,59 prosent av BNI.

– Det er derfor vi rydder opp. Vi vil ha et bistandsbudsjett som står for noe – ikke et budsjett som kamuflerer kutt til verdens fattigste. Norge trenger en utviklingspolitikk som er ærlig, treffsikker og i tråd med det vi lover verden, sier Hermstad.

Omprioriterer mer til det globale sør

MDG ønsker derfor å omprioritere og å flytte store deler av disse midlene ut av bistandsbudsjettet. Istedenfor vil MDG fylle bistandsprosenten med det partiet mener i større grad vil tjene verdens fattige.

Mer konkret er det tiltak som inkluderer fredsarbeid, humanitær bistand til kriser utenfor Europa, menneskerettigheter, helse, utdanning, likestilling og matsikkerhet i mange av verdens aller fattigste land.

MDG vil blant annet gjør følgende endringer i bistandsbudsjettet:

• 4,58 milliarder kroner ekstra til å styrke den humanitære hjelpen til Ukraina
• 4 milliarder kroner ekstra til å styrke nødhjelp og humanitær bistand, inkludert støtte til Gaza og Sudan, med særskilt beskyttelse av barn
• 3,74 milliarder kroner ekstra til å styrke hjelp til Palestina, inkludert ekstraordinær støtte til gjenoppbygging
• 2,77 milliarder kroner ekstra til kjernefinansiering av FN-organisasjonene og FNs generalsekretærs reform
• 1,5 milliarder kroner ekstra til globalt lederskap i utviklingen av sosiale sikkerhetsnett og kontantoverføringer – inkludert barnetrygdeordninger

– Det handler om hvem vi vil være i verden. Som en stor olje- og gasseksportor bidrar vi til å koke kloden. Dette rammer de fattigste hardest, sier Hermstad.

– Da har vi også et særlig ansvar for å stille opp – ikke ved å regne oss frem til pene prosenter, men ved faktisk å betale vår del av regningen og støtte dem som står midt i konsekvensene av våre utslipp.

Skiller klima og bistand

For å motvirke at bistandsbudsjettet blir «spist opp» av penger til klimaformål, foreslår også MDG en egen klima- og naturprosent. Denne skal komme i tillegg til bistandsprosenten og oppskaleres gradvis.

Ved å ikke telle midler til Klimainvesteringsfondet i Norfund som bistand og heller finansiere det «under streken», vil MDG også motvirke at det er verdens fattige som tar regningen for klimaendringene.

– MDG gjør to endringer. Vi tar Klimainvesteringsfondet fullstendig under streken, fordi det er investeringer på markedsmessige vilkår. For det andre, regner vi bare faktiske utgifter som bistand, ikke kapitalinnskudd. Det betyr at mesteparten av hele Norfund ikke lenger skal regnes på bistand, bare avsetningen, sier Hermstad.

SV og Rødt har kommet med lignende forslag i sine budsjetter, der de foreslår å ta Klimainvesteringsfondet i Norfund ut bistandsprosenten.

– Vi er helt enige med SV og Rødt i at verdens fattigste ikke skal betale for klimaendringene, sier Hermstad.

– Det er hele formålet med en egen klima- og naturprosent og hvorfor vi nå rydder i bistandsbudsjettet for å sikre at 1 prosent av BNI skal gå til det vi kaller fattigdomssrettet bistand.