Store skogbranner herjet i Brasils Amazonas i september i fjor. Regnskogfondet kritiserer regjeringen for å kutte regnskogpenger rett før klimatoppmøtet som skal holdes i Belém, Brasil, som ligger i utkanten av Amazonas.

Regjeringen vil kutte i internasjonale klimatiltak med en halv milliard

Regjeringen har kuttet 516 millioner kroner til internasjonale klimatiltak i forslaget til statsbudsjett for 2026. – Det sender et svært negativt signal til resten av verden, sier WWF-leder Karoline Andaur.

Publisert Sist oppdatert

– I statsbudsjettet for 2026 ser vi at internasjonalt arbeid for klima og natur er blant taperne, sier generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond.

Til sammen foreslår regjeringen 516 millioner kroner i kutt til internasjonale klimatiltak i forslaget til statsbudsjett for 2026. 

Kuttene kommer fra tiltak under både Utenriksdepartementet (UD) og Klima- og miljødepartementet (KLD). 

  • 300 millioner i kutt til tiltak for klima, miljø og hav. Dette dekker tiltak for å beskytte miljøet, begrense utslipp av klimagasser og styrke klimatilpasning i utviklingsland. I budsjettforslaget står det at det foreslåtte kuttet vil ha konsekvenser for gjennomføringen av planlagte tiltak innen blant annet klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og utslippsreduksjoner i utviklingsland. Det står også at kuttet kan føre til økte utslipp på lang sikt. 
  • 166 millioner i kutt til Klima- og skoginitiativet (KOS). KOS er Norges ledende initiativ innen regnskogbevaring. I budsjettforslaget står det at kuttet vil ha konsekvenser for gjennomføringen av planlagte tiltak og føre til økte utslipp på lang sikt. 
  • 50 millioner i kutt til bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling

WWF mener kuttene undergraver regjeringens egne mål og ambisjoner. 

– Regjeringen slår fast at de vil sørge for at Norge leder an i det internasjonale klimaarbeidet på områder hvor vi har fortrinn. Bærekraftige verdenshav er et slikt område, sier Andaur.

Norge leder det internasjonale Havpanelet sammen med Palau og har vært en pådriver i forhandlingene om å få på plass en juridisk bindende plastavtale. 

– Ikke i tråd med løftet

Regjeringen har tidligere lovet én milliard kroner til arbeidet mot plastforurensing, noe daværende utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) annonserte under plastforhandlingene i Ottawa, Canada, våren 2024.

WWF mener regjeringen bryter med løftet om å bruke én milliard kroner på arbeidet mot plastforurensing i dette budsjettforslaget. Bildet viser plastsøppel som skyldes i havn ved en strand i Koh Samui i Thailand (2021).

– Årets budsjettforslag er ikke i tråd med dette løftet, slår Andaur fast.

Programmet for å hindre marin forsøpling har bidratt til en betydelig reduksjon av plastforurensing, ifølge Norads Havrapport fra 2024. WWF mener derfor det er spesielt fortvilende at dette tiltaket foreslås å kuttes i.

– Plastforurensning er vår tids raskest voksende miljøproblem og rammer særlig fattige kystsamfunn. Å kutte i finansieringen nå mens verdens land forsøker å lande en global plastavtale, sender et svært negativt signal til resten av verden, sier Andaur.

Kuttene skjer samtidig som global tilbakegang i finansiering av internasjonalt arbeid på klima og miljø. Ifølge en rapport som CMI har laget for WWF forventes de fem viktigste bidragsyterne til klima- og miljøtiltak å kutte sine bistandsbudsjetter med 32 milliarder  dollar (rundt 320 milliarder kroner etter dagens kurs) i 2026.

Advarer mot å flytte regnskogmidler

Regnskogfondet reagerer særlig på kuttet til KOS på 166 millioner kroner. 

– At regjeringen kutter i regnskogmilliardene rett før klimatoppmøtet i selve regnskogen, oppleves som umusikalsk. Norge bør stille med økte ambisjoner, ikke med ostehøvelkutt i flere klima og humanitære poster i budsjettet, sier Julie Wentzel Frøland, leder for politikk i Regnskogfondet. 

I budsjettforslaget stiller regjeringen seg positive til det nye fondet Tropical Forest Forever Facility (TFFF), et initiativ fra Brasil knyttet til betaling for å la skog stå. Fondet forventes å være en av Brasils hovedsatsinger under klimatoppmøtet i Belém (COP30) i november. Fondet skal bidra til langsiktig støtte til regnskogland, urfolk og lokalsamfunn, uavhengig av skiftende politiske styresett. 

Regjeringen skriver at det vil bli en hovedprioritering fremover å bidra til utformingen av TFFF, men har foreløpig ikke kommet med friske midler til satsingen. Frøland i Regnskogfondet mener kuttet til KOS er mer alvorlig fordi de også forventer at Norge bidrar inn i TFFF. 

Det nye fondet Tropical Forest Forever Facility (TFFF) skal bidra til å bevare mer regnskog og gi et løft i støtten til regnskogland. Bildet viser en brunhodet klamreape i regnskogen i Ecuador. Rasen er utrydningstruet.

Frøland understreker at TFFF er tenkt som et tillegg til eksisterende ordninger, som KOS, og ikke en erstatning.

– Skal Norge fortsette å være en troverdig partner for regnskogen, må ikke pengene tas fra initiativer som allerede fungerer, sier Frøland.

Ingen nye penger nå

Regnskogfondet har bedt regjeringen om å bidra med 2,5 milliarder dollar (omtrent 25 milliarder kroner etter dagens kurs) til det nyopprettede regnskogfondet. Regnskoglandene Brasil og Indonesia har fra før sagt at de bidrar med én milliard dollar (omtrent 10 milliarder kroner) hver til TFFF.

Panorama har spurt Klima- og miljødepartementet (KLD) om kuttet på 166 millioner kroner til KOS planlegges omprioritert til TFFF. Dette avviser KLD og bekrefter samtidig at Norge ikke har annonsert noe bidrag til dette fondet per nå. 

Panorama har også stilt spørsmål til både Utenriksdepartementet (UD) og KLD om kuttene i internasjonale klimatiltak. Det er utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) som svarer:

– Den globale klima- og naturkrisen er blant de største truslene vi står overfor. Samtidig står vi i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, sier Aukrust, som også gjentar at regjeringen har måttet gjøre harde prioriteringer i dette budsjettet.

Utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) sier Norge fremdeles er en pådriver i de globale plastforhandlingene.

På spørsmål om kuttene til plast og hav sier Aukrust at Norge fremdeles er en pådriver i forhandlingene om en global plastavtale. Samtidig må regjeringen nå vurdere hvordan Norge skal gjøre mer med mindre på dette området.

– Dette er en langsiktig innsats, og vi vurderer hvordan reduksjoner kan innrettes for å verne de mest strategiske satsingene – særlig innen bærekraftige hav, bistandsprogrammet mot plastforurensing og marin forsøpling, sier han.

Videre legger statsråden til at Verdensbanken i perioden 2026-2028 skal gi 40-45 milliarder dollar (403-453 milliarder kroner etter dagens kurs) til klimafinansiering gjennom IDA-mekanismen. Målet er at halvparten skal gå til klimatilpasningstiltak.

IDA, International Development Association, er Verdensbankens fond for de fattigste landene. Gjennom IDA-mekanismen får fattige land gunstige lån, men også noe tilskudd kommer som gaver.

– Norge vil i denne perioden bidra med over fem milliarder kroner til IDA, sier Aukrust.

Powered by Labrador CMS