Et radikalt forsvar for internasjonal solidaritet

Dette er en anmeldelse. Meninger i teksten er skribentens egne.

Bokanmeldelse

Tittel: Radikal universalisme, en kritikk av identiteten

Forfatter: Omri Boehm

Oversetter: 

Forlag: Cappelen Damm, 2026

Sider: 188

God said to Abraham, “Kill me a son”,

Abe says “man, you must be puttin’ me on”.

Disse linjene fra Bob Dylans album Highway 61 Revisited (1965) lever fortsatt i populærmusikkens panteon.

Dylan fikk Nobels Litteraturpris i 2016 for sin ordkunst, og han bruker ofte tema fra Bibelen. Den siterte teksten overfor handler om den gudfryktige stamfaren Abraham, som får beskjed fra Gud om at han må ofre sin eneste sønn, Isak, for å vise sin lydighet overfor Gud.

Men Abraham ender opp med heller å ofre en vær. Det frie mennesket fødes, og menneskeverdet blir ledestjernen.

Det hevder i alle fall den israelsk-tyske filosofen Omri Boehm i boka Radikal universalisme, nettopp oversatt til norsk. Den kan med fordel leses av alle opptatt av internasjonal solidaritet.

Men en liten advarsel først: dette er krevende saker, utgitt under vignetten Cappelens upopulære skrifter. Vi snakker både om komplisert fagfilosofi, og bibeltolkning. Boka er på 165 små sider, men må leses med tålmodighet og ettertanke.

Vi må aldri gi slipp på vår frie vilje

Omri Boehm, er førsteamanuensis, og leder Institutt for filosofi ved The New School i New York og er en aktiv samfunnsdebattant.

I Radikal universalisme argumenterer Boehm for at vi aldri må være redde for å tale makta midt imot, selv om ikke det der og da nødvendigvis tjener vår egen sak. Han er på jakt etter en felles menneskelighet, og et mer inkluderende demokrati.

Det er særlig tre grunnleggende tekster Boehm benytter seg av for å underbygge sitt intellektuelle og politiske ståsted.

Den første er 1. Moseboks omtale av Abrahams ofring av sin sønn Isak, den andre er filosofen Immanuel Kants (1724 – 1804) skrift «Hva er opplysning», og den tredje er den amerikanske uavhengighetserklæringen av 1776.

Ut av dette spinner Boehm tanker om det han kaller en levende, radikal universalisme. Den vil revitalisere vårt syn på rettferdighet, fornuft og humanisme.

Her er det, med andre ord, bare for bistands- og solidaritetsforkjempere å brette opp ermene og arbeide seg gjennom teksten.

Belønningen på den andre siden er verdt møyen: en klarere forståelse av det unikt menneskelige og menneskeverdet.

Høyest av alt står rettferdigheten

Det blir for langt her å gå inn på Boehms tolkning av historien om Abraham. Men konklusjonen han drar er at ingenting trumfer rettferdighet. En urettferdig lov er ingen lov.

Dette er et tema den store attenhundretalls filosofen Immanuel Kant viet hele sitt liv til, og som Boehm tar utgangspunkt i. Mennesket defineres med moralske, og ikke biologiske begrep.

Vi kan ta moralske valg, og det vil gjøre at vi kan leve verdige liv. Moralen må være universell, og ikke basert på ytre tvang. Mennesket er et mål i seg selv, aldri et middel til et mål.

Kants kategoriske imperativ maner oss til å handle etter prinsipper som vil gjelde alle. For Kant var opplysning menneskets frigjøring fra sin selvforskyldte umyndighet.

Den amerikanske uavhengighetserklæringen står derfor høyt i kurs hos Boehm. Den viser til «self-evident truths», selvinnlysende sannheter, som at alle mennesker er født like og med umistelige rettigheter. Blir vi nektet dette, har vi rett til å erklære revolusjon og å gjøre opprør.

Slike oppfattede sannheter motiverte i sin tid slavemotstanderne, som mente at erklæringen og det frihetselskende landet USA ikke kunne tolerere fortsatt slaveri, som levde i beste velgående. Og dette motiverte også daværende president Abraham Lincoln i sin berømte tale i Gettysburg i 1863, til å ta til orde for å fjerne hykleriet i Amerika, slik at det reelt sett ble til et styresett «ved folket, av folket og for folket». Og dette Utopia eksisterte noen få år.

Ca. 100 år senere brukte borgerrettsforkjemperen Martin Luther King lignende retorikk da han kjempet mot det fortsatte eksisterende raseskillet i USA. Heller ikke King tålte hykleri. Og for ham var det hykleri å ikke kritisere den amerikanske krigføringen i Vietnam. Han uttalte seg flere ganger om dette, til sine rådgiveres fortvilelse, som var redde for at dette ville svekke borgerrettighetsbevegelsens nasjonale krav.

Til og med talsorganisasjonen for svartes rettigheter rådet ham mot dette. Men King forsvarte sitt standpunkt på et universelt grunnlag; en urettferdighet ett sted, er en urettferdighet over alt.

Kritisk både til høyre og venstre

Boehm er kritisk til høyresiden, som har vært selektive i hvem de ønsker å inkludere i det større demokratisk «vi». Men han er like kritisk innstilt overfor de liberale, eller venstresiden. Identitetsorienterte venstreradikale beveger seg på blindveier, ifølge Boehm. Deres politikk fører til fragmentering.

Dette er kontroversielt. Og Boehm er kontroversiell i Israel også, ikke minst for boka Haifa Republic. A democratic future for Israel, fra 2021. Der konkluderer han med at svaret på problemene i Israel/Palestina er en enstatsløsning, der alle er like og har de samme rettighetene.

I 2025 skulle Boehm ha holdt et innlegg i konsentrasjonsleiren Buchenwald, for å markere 80 års jubileet for frigjøringen av dette dødens venterom. Men den israelske ambassaden i Tyskland presset organisatorene til å kansellere Boehm. Ifølge dem, underminerer Boehm Holocaust-minnet ved sin diskurs rundt universelle verdier.

Teksten Boehm skulle ha fremført er med som et lite appendiks i Radikal universalisme. Det er interessant lesning og gjør boka enda mer aktuell.

Der problematiserer Boehm begrepet som ofte brukes i forbindelse med Holocaust, «aldri igjen». Han hevder at det misbrukes i Israel til bare å bli til et «aldri oss igjen». Og da dreier det seg ikke om universalisme lenger, noe Boehm gjennom sin tekst mener å ha bevist er det eneste som kan gjelde for frie mennesker.

Bistand og solidaritet

Opplysningstidens verdier, som fornuft, likhet og universelle rettigheter, er vel verdt å lese seg opp på. Og det minner oss om at å bidra til et bedre liv for de som har lite, og de som er ofre for klimaendringer og andre prøvelser, dreier seg om langt mer enn bare egeninteresse og geopolitikk.

Boehms Radikal universalisme krever mye av oss. Men det skulle bare mangle.

Hvorfor skulle vi i dag være dårligere enn Abraham, Kant, Lincoln eller King?

I tillegg kan vi gå et skritt lenger enn Boehm; vi kan inkludere fremtidige generasjoner og økosystemer i vår universalisme.

Da snakker vi radikalitet!