EU vil forby å selge varer som bidrar til avskoging – urfolkledere er ikke imponert

– Den nye loven kommer til å sikre at en rekke viktige varer på EUs marked ikke lenger bidrar til avskoging og degradering av skog i EU og andre steder i verden, skriver EU-kommisjonen i en pressemelding tirsdag.

FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) anslår at 420 millioner hektar skog – et område større enn EU – gikk tapt på grunn av avskoging mellom 1990 og 2020. EUs forbruk utgjør omtrent ti prosent av den globale avskogingen.

I pressemeldingen hylles avtalen som ble inngått mellom EUs medlemsland og EU-parlamentet natt til tirsdag.

– Når de nye reglene trer i kraft, kommer alle relevante selskaper til å måtte utvise stor forsiktighet hvis de bringer disse produktene inn på EUs marked, heter det videre.

Avtalen ble inngått under et døgn før FN-konferansen om biologisk mangfold – COP 15 – ble sparket i gang i Montreal i Canada tirsdag. Der er det håp om at vil bli inngått en ny internasjonal avtale for å bremse tapet av naturmangfold.

– Gjennom avtalen sender EU et sterkt signal til resten av verden om at det er fast bestemt på å ta tak i global avskoging som bidrar massivt til klimakrisen og tapet av vårt naturlige miljø, sa EUs kommissær for miljø, hav og fiskeri, Virginijus Sinkevičius, i en uttalelse.

Streng dokumentasjon

På EUs liste over forbudte produkter står blant annet palmeolje, storfe, soya, kaffe, kakao, trevirke og gummi. Siden desember 2020 er disse blitt stemplet som «bidragsytere til avskoging» hvis de kommer fra områder truet av avskoging.

Importselskapene vil måtte dokumentere at produktene deres ikke er laget i områder som er blitt utsatt for avskoging. De må også vise at de er lovlig produsert, det vil si i tråd med lovverket i opprinnelseslandet.

I tillegg må selskapene gi presis geografisk informasjon om hvor produktene er laget.

Men det er ikke godt nok, ifølge Global Alliance of Territorial Communities (GATC), en koalisjon bestående av urfolks- og sivilsamfunnsorganisasjoner fra Asia, Mesoamerika og Amazonas.

GATC-alliansen representerer over 35 millioner mennesker som bor i skogterritorier i 24 ulike land, inkludert Indonesia, Brasil og Kongo, og jobber med å forsvare mer enn 958 millioner hektar land.

– Vi er skuffet over at EU ikke klarer å beskytte rettighetene våre, inkludert landrettighetene våre, skriver de i en pressemelding Bistandsaktuelt er blitt tilsendt.

– I stedet for å kreve at selskaper sørger for at produkter er hentet i samsvar med internasjonale menneskerettighetslover og respekt for urfolks rettigheter, har EU valgt å legge vår skjebne i hendene på de samme regjeringene som har krenket våre rettigheter, kriminalisert våre ledere og tillatt en invasjon av våre territorier som har satt økosystemene våre i fare, heter det videre.

Ingen endring

Ifølge GATCs pressemelding har representanter fra ulike urfolkssamfunn vært en del av utredelsen siden 2019. Sterkere bestemmelser for beskyttelse av rettighetene til urfolk og lokalsamfunn skal ha vært en del av lovutkastet, men ble fjernet etter omfattende forhandlinger, heter det.

Alliansen skriver at de føler seg «forrådt» og mener EU-parlamentets avgjørelse kommer til å bane vei for at regjeringer kan fortsette å krenke deres rettigheter.

Den ferske avskogingsloven ble adressert på en pressekonferanse under COP15-konferansen i Montreal torsdag. Tre urfolkledere fra henholdsvis Brasil, Colombia og Costa Rica mente loven er laget med riktige intensjoner, men at mye er utelatt.

– Vi føler oss ubeskyttet, sa costaricanske Levi Sucre, urfolksleder og en av lederene av GATC-alliansen.

– Det vil ikke være noe biologisk mangfold om man ikke beskytter urbefolkningenes territorier, fortsatte han.

På spørsmål om hvordan den nye EU-loven kom til å endre hverdagen hans, svarte Dinamam Tuxá, advokat og urfolkleder fra Brasil, at den ikke kom til å endre noen ting.

– Slik den står i dag, vil den tvert imot ha enormt negativ innvirkning på våre biologiske samfunn, svarte Tuxá.

Han mener utelatelsen av viktige områder vil påvirke over hundre samfunn i Brasil, bestående hovedsaklig av urfolk, som vil bli direkte berørt av den nye loven.

– Alle biologiske samfunn må bli inkludert, og menneskerettighetene til urfolk må bli tatt på alvor. Virkningen av å utelate dem vil direkte påvirke samfunnet vårt, landet vårt og livene våre, sa Tuxá.

– Radikalt

– Det er kaffen vi drikker til frokost, sjokoladen vi spiser, kullet i grillene våre, papiret i bøkene våre. Dette er radikalt, sier lederen for EU-parlamentets miljøkomité, Pascal Canfin, i en pressemelding.

Teksten til lovforslaget ble lagt fram av EU-kommisjonen i november 2021, noe som betyr at det har tatt ett år for alle EU-landene å komme til enighet.

Loven må vedtas formelt av EU før den kan tre i kraft, og selskaper har deretter 18 måneder på seg til å oppfylle de nye kravene.

Ettersom EU er en stor forbruker av de aktuelle varene, regner unionen med at tiltaket kommer til å bidra til å hindre at betydelige mengder skog blir hogd ned eller svidd av. Dette er igjen ventet å redusere tap av naturmangfold og utslipp som fører til klimaendringer.