Meninger

WHOs leder viser til Norge – er vi tilliten verdig, Støre og Tvinnereim?
WHOs generaldirektør utfordret Norges statsminister og Ghanas president om å arbeide for at flere land investerer bistandsmidler i å forebygge og behandle ikke-smittsomme sykdommer. Tar statsministeren og utviklingsminister Tvinnereim utfordringen? spør FORUT og Kreftforeningen.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Da Verdens helseorganisasjon (WHO) nylig avholdt sitt styremøte sto «ikke-smittsomme sykdommer» (NCDs) på dagsordenen.
Denne overskriften fanger bredt opp sykdommer som kreft, diabetes, hjerte- og karsykdommer, luftveislidelser og psykisk helse. Felles risikofaktorer er tobakk, alkohol, usunn mat, manglende fysisk aktivitet og dårlig luftkvalitet. De ikke-smittsomme sykdommene tar flest liv i verden og er en viktig årsak til vedvarende fattigdom. De siste to årene har også lært oss at mennesker som lever med disse lidelsene er ekstra utsatt også for koronaviruset. De lever med større fare for å bli smittet, og de risikerer et dårligere utfall ved smitte. I tillegg har nødvendige omdisponeringer i helsevesenet gitt etterslep av diagnostisering, tidlig oppdagelse og behandling.
Bekjempelse av pandemien og kampen mot ikke-smittsomme sykdommer står ikke i motsetning, men må ses i sammenheng. Kampen mot ulikhet i verden kan ikke vinnes dersom vi ikke lykkes med å jevne ut forskjellene som kommer som en følge av de ikke-smittsomme sykdommene.
De ikke-smittsomme sykdommene tar flest liv i verden og er en viktig årsak til vedvarende fattigdom. De siste to årene har også lært oss at mennesker som lever med disse lidelsene er ekstra utsatt også for koronaviruset.
Ved avslutningen av styredebatten om NCD tok Generaldirektør i WHO, Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus, ordet og minnet styremedlemmene og frammøtte representanter fra medlemslandene om at tida nå er inne for å handle – ikke bare prate.
Arbeidet for å redusere ikke-smittsomme sykdommer står overfor gedigne utfordringer, og mangelen på ressurser er en av dem. WHO-direktøren pekte på at lavinntektsland mangler finansiering og fagkunnskap til å gjøre de riktige avveiingene mellom økonomiske interesser og forebygging av sykdom. Derfor burde flere land gjøre som Norge og inkludere arbeidet med ikke-smittsomme sykdommer i sitt bistandsarbeid. Han utfordret deretter Norges statsminister og Ghanas president til sammen å arbeide for at flere land investerer bistandsmidler i å forebygge og behandle disse sykdommene. «Vi trenger et skred av tiltak i denne sektoren. Lav-inntektsland kan ikke vente lenger. Vi må redde NCD- og psykisk helse-agendaen. Jeg stoler på støtte fra dere», avsluttet Ghebreyesus.
I 2019 lanserte Norge, som første land i verden, en strategi for ikke-smittsomme sykdommer i utviklingssamarbeidet, og har siden da fulgt opp med penger, blant annet til WHOs arbeid. Nå er det viktig at regjeringen følger opp ikke bare med bistandsmidler, men også ved å ta den internasjonale lederrollen på helsefeltet generelt, og for ikke-smittsomme sykdommer spesielt, slik WHO-direktøren etterlyser.
FORUT og Kreftforeningen ser fram til å heie på denne satsingen og bidra til at frivillig sektor også kan spille en viktig rolle.
Tar statsministeren og statsråd Tvinnereim utfordringen fra Ghebreyesus?
Related articles
-
Norad overtar ansvaret for Ukraina-bistanden
Utenriksdepartementet overfører ansvaret for både den humanitære og den langsiktige bistanden til Ukraina på 7,5 milliarder i året til Norad. – En tillitserklæring, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.
-
Ønsker stortingsmelding om utviklingspolitikken
Nytenkning om norsk utviklingspolitikk gjennom en stortingsmelding omfavnes av flere av partiene på Stortinget. Med unntak av KrF og SV vegrer partiene seg for å flytte utgifter til mottak av flyktninger i Norge ut av bistandsbudsjettet. Men flere vil at norske myndigheter skal bidra til å mobilisere privat kapital for å nå FNs bærekraftsmål.
-
– Mangelen på dokumentasjon er oppsiktsvekkende
Utenriksdepartementet er for dårlig til å dokumentere resultatene av milliardbistanden til Syria, konkluderer Riksrevisjonen i en ny rapport. – Mangelen på dokumentasjon av resultater er oppsiktsvekkende, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til Panorama.
-
Illusjonen om nøytralitet i bistandsbransjen
Lokale partnere vurderes og får finansiering etter hvor godt de mestrer våre modeller, våre normer og vår logikk – samtidig ser bistandsaktører i nord på seg selv som «nøytrale».
-
Brukte millioner på ny ambassade i 2021 - nå stenges den for godt
Norge har i mange år hatt et omfattende engasjement på Sri Lanka og i 2021 ble det brukt 7,3 millioner kroner på en ny ambassade. Men i disse dager stenges den ned. – En uklok og kortsiktig beslutning, sier tidligere utviklingsminister Erik Solheim. Norsk-tamiler og sivilsamfunnet på Sri Lanka er kritiske og skuffet.
-
Autoritære krefter truer nye forslag for norsk bistand
Et regjeringsoppnevnt utvalg foreslår store endringer i Norges bistand i ny rapport. Vi heier på økt innsats og bedre organisering av bistanden, men det vil ikke være mulig om ikke norske myndigheter samtidig styrker investeringene til et åpent og sterkt sivilsamfunn og til demokratisk utvikling.