WHOs leder viser til Norge – er vi tilliten verdig, Støre og Tvinnereim?

Da Verdens helseorganisasjon (WHO) nylig avholdt sitt styremøte sto «ikke-smittsomme sykdommer» (NCDs) på dagsordenen.

Ida Oleanna Hagen Ida Oleanna Hagen

Generalsekretær i Forut

Denne overskriften fanger bredt opp sykdommer som kreft, diabetes, hjerte- og karsykdommer, luftveislidelser og psykisk helse. Felles risikofaktorer er tobakk, alkohol, usunn mat, manglende fysisk aktivitet og dårlig luftkvalitet. De ikke-smittsomme sykdommene tar flest liv i verden og er en viktig årsak til vedvarende fattigdom. De siste to årene har også lært oss at mennesker som lever med disse lidelsene er ekstra utsatt også for koronaviruset. De lever med større fare for å bli smittet, og de risikerer et dårligere utfall ved smitte. I tillegg har nødvendige omdisponeringer i helsevesenet gitt etterslep av diagnostisering, tidlig oppdagelse og behandling.

Ingrid Stenstadvold Ross Ingrid Stenstadvold Ross

Generalsekretær i Kreftforeningen

Bekjempelse av pandemien og kampen mot ikke-smittsomme sykdommer står ikke i motsetning, men må ses i sammenheng. Kampen mot ulikhet i verden kan ikke vinnes dersom vi ikke lykkes med å jevne ut forskjellene som kommer som en følge av de ikke-smittsomme sykdommene.

Ved avslutningen av styredebatten om NCD tok Generaldirektør i WHO, Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus, ordet og minnet styremedlemmene og frammøtte representanter fra medlemslandene om at tida nå er inne for å handle – ikke bare prate.

Arbeidet for å redusere ikke-smittsomme sykdommer står overfor gedigne utfordringer, og mangelen på ressurser er en av dem. WHO-direktøren pekte på at lavinntektsland mangler finansiering og fagkunnskap til å gjøre de riktige avveiingene mellom økonomiske interesser og forebygging av sykdom. Derfor burde flere land gjøre som Norge og inkludere arbeidet med ikke-smittsomme sykdommer i sitt bistandsarbeid. Han utfordret deretter Norges statsminister og Ghanas president til sammen å arbeide for at flere land investerer bistandsmidler i å forebygge og behandle disse sykdommene. «Vi trenger et skred av tiltak i denne sektoren. Lav-inntektsland kan ikke vente lenger. Vi må redde NCD- og psykisk helse-agendaen. Jeg stoler på støtte fra dere», avsluttet Ghebreyesus.

I 2019 lanserte Norge, som første land i verden, en strategi for ikke-smittsomme sykdommer i utviklingssamarbeidet, og har siden da fulgt opp med penger, blant annet til WHOs arbeid. Nå er det viktig at regjeringen følger opp ikke bare med bistandsmidler, men også ved å ta den internasjonale lederrollen på helsefeltet generelt, og for ikke-smittsomme sykdommer spesielt, slik WHO-direktøren etterlyser.

FORUT og Kreftforeningen ser fram til å heie på denne satsingen og bidra til at frivillig sektor også kan spille en viktig rolle.

Tar statsministeren og statsråd Tvinnereim utfordringen fra Ghebreyesus?