Meninger

WHOs leder viser til Norge – er vi tilliten verdig, Støre og Tvinnereim?
WHOs generaldirektør utfordret Norges statsminister og Ghanas president om å arbeide for at flere land investerer bistandsmidler i å forebygge og behandle ikke-smittsomme sykdommer. Tar statsministeren og utviklingsminister Tvinnereim utfordringen? spør FORUT og Kreftforeningen.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Da Verdens helseorganisasjon (WHO) nylig avholdt sitt styremøte sto «ikke-smittsomme sykdommer» (NCDs) på dagsordenen.
Denne overskriften fanger bredt opp sykdommer som kreft, diabetes, hjerte- og karsykdommer, luftveislidelser og psykisk helse. Felles risikofaktorer er tobakk, alkohol, usunn mat, manglende fysisk aktivitet og dårlig luftkvalitet. De ikke-smittsomme sykdommene tar flest liv i verden og er en viktig årsak til vedvarende fattigdom. De siste to årene har også lært oss at mennesker som lever med disse lidelsene er ekstra utsatt også for koronaviruset. De lever med større fare for å bli smittet, og de risikerer et dårligere utfall ved smitte. I tillegg har nødvendige omdisponeringer i helsevesenet gitt etterslep av diagnostisering, tidlig oppdagelse og behandling.
Bekjempelse av pandemien og kampen mot ikke-smittsomme sykdommer står ikke i motsetning, men må ses i sammenheng. Kampen mot ulikhet i verden kan ikke vinnes dersom vi ikke lykkes med å jevne ut forskjellene som kommer som en følge av de ikke-smittsomme sykdommene.
De ikke-smittsomme sykdommene tar flest liv i verden og er en viktig årsak til vedvarende fattigdom. De siste to årene har også lært oss at mennesker som lever med disse lidelsene er ekstra utsatt også for koronaviruset.
Ved avslutningen av styredebatten om NCD tok Generaldirektør i WHO, Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus, ordet og minnet styremedlemmene og frammøtte representanter fra medlemslandene om at tida nå er inne for å handle – ikke bare prate.
Arbeidet for å redusere ikke-smittsomme sykdommer står overfor gedigne utfordringer, og mangelen på ressurser er en av dem. WHO-direktøren pekte på at lavinntektsland mangler finansiering og fagkunnskap til å gjøre de riktige avveiingene mellom økonomiske interesser og forebygging av sykdom. Derfor burde flere land gjøre som Norge og inkludere arbeidet med ikke-smittsomme sykdommer i sitt bistandsarbeid. Han utfordret deretter Norges statsminister og Ghanas president til sammen å arbeide for at flere land investerer bistandsmidler i å forebygge og behandle disse sykdommene. «Vi trenger et skred av tiltak i denne sektoren. Lav-inntektsland kan ikke vente lenger. Vi må redde NCD- og psykisk helse-agendaen. Jeg stoler på støtte fra dere», avsluttet Ghebreyesus.
I 2019 lanserte Norge, som første land i verden, en strategi for ikke-smittsomme sykdommer i utviklingssamarbeidet, og har siden da fulgt opp med penger, blant annet til WHOs arbeid. Nå er det viktig at regjeringen følger opp ikke bare med bistandsmidler, men også ved å ta den internasjonale lederrollen på helsefeltet generelt, og for ikke-smittsomme sykdommer spesielt, slik WHO-direktøren etterlyser.
FORUT og Kreftforeningen ser fram til å heie på denne satsingen og bidra til at frivillig sektor også kan spille en viktig rolle.
Tar statsministeren og statsråd Tvinnereim utfordringen fra Ghebreyesus?
Related articles
-
Norge vil flytte FN-jobber fra dyre New York til billige Nairobi
Flytting av FN-stillinger bort fra dyre vestlige storbyer. Det er ett av flere tiltak Norges utviklingsminister Åsmund Aukrust ser for seg i en tid der FN-systemets økonomi er under økende press. Et lekket notat gir detaljer om nye FN-reformer.
-
Måling: Klart flertall krever at Oljefondet ikke investerer i menneskerettsbrudd
Åtte av ti spurte mener at Oljefondet ikke bør investere i selskap som bryter menneskerettighetene eller bidrar til okkupasjon, viser ny meningsmåling.
-
Å bekjempe ulikhet er viktigere for folks helse enn gode helsetjenester
Levealder påvirkes i større grad av utdanning og jobbmuligheter enn av hva slags helsevesen man har tilgang til, ifølge en ny rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO).
-
– Bruk av utsulting som virkemiddel i krig, er forbudt
Etter to måneder med humanitær blokade, advares det nå om kollaps i hjelpearbeidet til Gaza. – Israel har klare, folkerettslige forpliktelser til å sikre full tilgang til palestinere i nød, sier utenriksminister Espen Barth Eide.
-
Trump-kutt: Norskstøttede rettighetsprogrammer i fare
Over 100 dager etter Trumps bistandsfrys venter Norge fortsatt på svar om hva som skjer med flere fellesfinansierte bistandsprogrammer. Et støtteprogram for menneskerettighetsforkjempere er blant programmene som USA har lagt på is, mens bistandsarbeid for seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter er stanset.
-
Norec-utveksling og infostøtte er lite effektivt, mener tankesmie
En rekke tiltak i norsk bistand er «lite effektive» og bør kuttes helt, mener tankesmien Langsikt. Blant kuttpostene er utvekslingsordningene til Norec, informasjonsstøtten til norske organisasjoner og bistand til mellominntektsland. Pengene som spares, vil Langsikt bruke på andre bistandstiltak.