Blar opp milliardbeløp til FN-organisasjon

318 millioner mennesker står overfor akutt matusikkerhet, noe som er dobbelt så mange som før pandemien, ifølge WFP.

– Når behovene øker, er det avgjørende at det internasjonale samfunnet stiller opp, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) i en pressemelding.

Tirsdag ettermiddag signerte han og WFPs visedirektør Carl Skau en ny avtale om norsk støtte til FN-organisasjonen. 

Den fireårige avtalen, som ble signert under Skaus besøk i Norge, er på 1,72 milliarder kroner.

– WFP er ryggraden i verdens humanitære matsystem. Med denne støtten bidrar Norge til å redde liv i noen av verdens mest utsatte områder, sier Aukrust.

Organisasjon i krise

WFP regnes som verdens største humanitære organisasjon, og fikk Nobels fredspris i 2020 for kampen sin mot sult, for å bidra til å legge grunnlaget for fred og for å være en pådriver i arbeidet mot sult som våpen i krig og konflikt.

Året etter inngikk Norge en fireårig avtale med matvareprogrammet på til sammen 1,6 milliarder kroner.

Nå står hele FN-systemet i en krise på grunn av bistandskutt fra mange land. Som følge av kuttene, forventet WFP å motta 40 prosent mindre finansiering i 2025 i forhold til året før. Devex skrev i 2025 også at 6000 WFP-ansattes stillinger var truet.

Den norske støtten skal derfor bidra til at WFP kan opprettholde kapasiteten til å planlegge, forberede og gjennomføre livreddende innsats.

Støtten gis som kjernestøtte og er derfor ikke øremerket. Det gjør at WFP kan bruke pengene der behovene er størst og handle raskt når nye kriser oppstår.

Her er situasjonen verst

De mest sultutsatte områdene i dag er Haiti, Mali, Palestina, Sør-Sudan, Sudan og Jemen. Situasjonen er også kritisk i Afghanistan, DR Kongo, Myanmar, Nigeria, Somalia og Syria, ifølge FN-organisasjonen.

Fortsatt stengning av Hormuzstredet kan føre til en forverret matsikkerhetssituasjon fremover – og ramme langt utenfor Midtøsten.

– Når energikrise og handelssvikt driver matprisene opp, rammes de fattigste først og hardest. Gass er den viktigste innsatsfaktoren for produksjon av kunstgjødsel, sier Aukrust.

– Mange fattige bønder i Afrika får ikke lenger tak i gjødsel, og avlingene blir dårligere. Derfor er det avgjørende at Verdens matvareprogram kan fortsette sin livreddende innsats, fortsetter han.