Mener norsk bistand må tilbake til tegnebordet

I sin nye bok «Alternativt statsbudsjett» følger samfunnsøkonom og tidligere McKinsey-leder i Norge, Martin Bech Holte opp suksessboka «Landet som ble for rikt» fra januar. 

I oppfølgeren tegner han opp en mer spesifikk plan for omorganisering av den norske stats pengebruk, som han mener har falt i en felle av lav produktivitet, latskap og sløsing. 

Bistandsbudsjettet blir ikke spart i Bech Holtes personlige, alternative budsjett. 

– Norge har hatt veldig stor vekst i overføringer til organisasjoner som ikke lever i et marked hvor du må levere resultater for å overleve over tid. Det er viktig å være opptatt av at overføringer skal levere verdi for et samfunn, sier forfatteren til Panorama. 

I sin siste bok foreslår han å fjerne all bistand som ikke er i kategoriene nødhjelp, flyktninger, utdanning og helse. Deretter vil han øke bidraget til Norfund fra tre til ni milliarder kroner per år, der fire av milliardene er hentet fra «energiprosjekter som det investeres i gjennom andre kanaler», ifølge boka. 

Resultatet er et bistandsbudsjett som totalt er redusert med nesten 40 prosent. 

– Når det gjelder nødhjelp, i akutte situasjoner hvor det handler om å redde liv, så skal Norge være klart størst og solidarisk i verden. For det har vi muligheten til, og det har vi en moralsk oppgave å bidra til. Og der er jo altså resultatene ekstremt tydelige, for det handler om overlevelse, sier forfatteren.

«Tilbake til tegnebordet»

Derimot mener han at mye av den langsiktige utviklingshjelpen Norge driver med enten har nøytral eller negativ effekt. 

Etter å ha kuttet all bistand til langsiktig utviklingshjelp, må vi «tilbake til tegnebordet», mener han, og finne måter å få mer målbare resultater. Hvis man lykkes i det, kan støtten bygges opp igjen. 

Holte viser til forskning av William Easterly (2001), Rajan og Subramanian (2008) og Dambisa Moyo (2009), som viser at bistand har liten effekt på økonomisk vekst. 

Forskning publisert av CMI i 2021 viser på den annen side at land som mottar rundt 10 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt i bistand har én prosent høyere vekst enn landet ville hatt uten bistand.

Bech Holte er uenig i at han velger forskning som passer hans egen konklusjon.

– Samlet sett vil jeg si, basert på det jeg har lest om denne sammenhengen, at bistand samlet sett har ganske nøytral effekt på økonomisk vekst. Men det er veldig situasjonsbetinget: Bistand fungerer der staten ønsker å skape økonomisk vekst, der det er eiendomsrettigheter, individuelle friheter, og fravær av korrupsjon. Det gjør at vi må være veldig bevisste på i hvilke situasjoner vi bruker penger, fordi i en del situasjoner er sannsynligheten for at du lykkes lav, sier Bech Holte.

– Blir det ikke en forenkling å se på bare økonomisk vekst for å måle om bistand virker? 

– Selv om ikke målet alltid er økonomisk vekst, går det an å gjøre arbeidet på en måte som er ekstremt konkret og målbar. For eksempel gjennom at selskaper ansetter kvinner, eller at selskaper som jobber innenfor fornybar energi klarer å tjene penger, eller at selskaper som utvikler seg i fattige land har god selskapsstyring. Det er viktig å kanalisere pengene i prosjekter som har materialitet, sier Bech Holte. 

«Den skarpe enden»

– Har ikke Norge råd til bistand, i en situasjon der globale bistandskutt vil ta millioner av menneskeliv de neste årene? 

– Det er jo mange av de norske prosjektene som per i dag har negativ verdi, hevder han.

– Så da må vi være mer disiplinerte og ta bort de prosjektene som har negativ verdi. Hvis vi gjør det, redder vi menneskeliv. Vi må involvere oss i de landene hvor det er institusjoner på plass som gjør at vi kan lykkes. Hvis vi involverer oss i land som ikke har det, så har sannsynligvis prosjektene våre negativ verdi.

I likhet med to andre partier i deres alternative statsbudsjett, Senterpartiet og Høyre, vil Bech Holte fokusere mer av bistandsbudsjettet på Norfund, statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland. Rødt vil på sin side flytte 336 millioner kroner fra Norfund til «lånetransaksjoner».

– Vi har ett viktig område av norsk bistand som beviselig fungerer i å skape verdi, og det er Norfund. Så jeg mener at det er bedre å vekte opp Norfund over tid, fordi det skaper resultater som kommer til å hjelpe de samfunnene vi jobber med på en langsiktig måte, gjennom å bidra til å skape et næringsliv. Vi kan bidra til god selskapsstyring, et sunnere næringsliv med bedre styring, mindre korrupsjon. Det bidrar også til kraft i sivilsamfunnene som vi jobber med. 

Likestilling gjennom selskaper

Det kommer også likestilling til gode, mener han, siden det er en relativt høy kvinneandel i selskapene som Norfund investerer i. 

– Med det grepet jobber vi i den skarpe enden, og vi kan faktisk se om selskapene utvikler seg bra.

Bistandsarbeid via internasjonale organisasjoner som Verdensbanken kan fortsette som før, mener Bech Holte, uten at vi trenger å ha mange egne prosjekter i norsk regi. 

– Men mange av prosjektene som går på miljø, likestilling og så videre, bør vi heller gjøre i den skarpe enden gjennom å bygge selskaper, fordi der får vi det til. 

– Nesten overalt hvor vi jobber, så må vi jobbe på en måte hvor det går an å gjøre ting håndfast. Hvis ikke så blir det for ullent.

Les Norads kunnskapsdirektør, Håvard Mokleiv Nygård, sin kommentar om boka. 

Oppskrift fra Asia

Utviklingen i Asia er beviset på at det ikke er bistand som fører til velstandsvekst, skriver Bech Holte i boka:

«Oppskriften på økonomisk utvikling er klar. De siste tiårene er den levert fra Asia. Gjennom utdannelse, eiendomsretter, tilgang til kapital og markeds- og eksportorientering har milliarder av mennesker blitt løftet ut av fattigdom.» 

I boka viser Bech Holte en graf som viser eksplosiv økonomisk vekst i land som ikke er høyinntektsland i Øst-Asia siden 1990. En annen graf viser at samme kategori land i Afrika sør for Sahara har hatt svak økonomisk vekst i samme periode. 

«Dette har skjedd samtidig som at landene sør for Sahara har mottatt klart mest utviklingshjelp», skriver forfatteren. 

– Flere land i Asia som nå er sterke økonomier har tidligere fått mye bistand i en periode på 60-, 70- og 80-tallet. Blir det en forenkling å si at ikke bistand har bidratt til velstanden?

– Bistand har funket i enkelte land. Det er fordi tilnærmingen til å skape velstandsvekst i de landene har vært rett. De bygger opp næringsliv fra bunnen. Det er et hardt og slitsomt liv, men for hvert tiår og for hver generasjon som går, blir livene bedre. Det er oppskriften som funker. Det har landene i Asia forstått. Derfor har de klart å utvikle seg.