Statsminister Narendra Modi fester trolig grepet om makten i India

Det kommende valget i India er beskrevet som den største demokratiske begivenheten i verdenshistorien: Aldri før har så mange velgere i et enkelt land hatt muligheten til å delta i et demokratisk valg, som innledes 19. april og avsluttes etter sju faser 1. juni. Nærmere én milliard velgere skal bestemme landets politiske framtid.

Alt tyder imidlertid på at det ikke blir store endringer i landets styresett, og at statsminister Narendra Modi får ny tillit. Det bekymrer demokratiforkjemperne. Under hindunasjonalisten Modi har den politiske makten blitt stadig mer autoritær, og eksperter frykter at denne utviklingen vil forsterkes i tiden som kommer.

Sikrer ny periode

Arild Engelsen Ruud, professor i Sør-Asia-studier ved Universitetet i Oslo (UiO), understreker at Modi ligger veldig godt an foran valget.

– Modi er svært populær og veldig synlig i valget. Men partiet hans BJP er mindre populært og velgerne er mer skeptisk til partiet enn til Modi. En av årsakene er at det er 543 valgkretser i India, og at mange av de lokale kandidatene er ikke like populære eller effektive som Modi.

Likevel mener Engelsen Ruud at BJP vil klare å vinne flertallet i parlamentet. Årsaken er at opposisjonen, som ligger an til å få 60 prosent av stemmene, ikke klarer å samarbeide.

– Opposisjonen er splittet i mange saker. De representerer ofte motstridende interesser lokalt, både når det gjelder økonomiske forhold og klasseforskjeller. Det finnes også historiske motsetninger, sier Engelsen Ruud til NTB.

Mer autoritær retning

Modi har vært statsminister siden i 2014, og under ham har India altså gått i en mer autoritær retning. Engelsen Ruud mener imidlertid at selve valget og opptellingen vil gå rimelig greit for seg.

Han peker på at det mest urovekkende er at Modis BJP har gjort mye for å undergrave opposisjonens muligheter til å vinne.

– BJP bruker landets institusjoner til å forfølge opposisjonen, som blir anklaget for korrupsjon og får politietterforskning mot seg. Anklagene kan være reelle, men korrupsjon er også knyttet til BJPs egne folk, og de etterforskes ikke, sier han.

Engelsen Ruud mener det er et alvorlig problem i India at institusjonenes uavhengighet forvitrer.

Kontroll over medier

Han peker også på et annet problem – nemlig BJPs indirekte kontroll over mediene. Store og viktige nyhetskanaler er kjøpt opp av folk som står regjeringen nær. Opposisjonen får dermed ikke så mye medieomtale som de burde i et demokrati.

– I tillegg har BJP et svær velsmurt og svært profesjonell mediekampanje – som langt overgår opposisjonen. De er til stede i alle sosiale medier og det i et land som har en befolkning som ligger svært høyt i bruken av sosiale medier, sier Engelsen Ruud.

Uten reelle diskusjoner

India-ekspert Francesca Refsum Jensenius, professor i statsvitenskap ved UiO, er enig i at Modi har beredt grunnen godt for å sikre seg ny periode ved makten.

– BJP har i denne perioden hatt 303 av 543 plasser i nasjonalforsamlingen, altså godt over halvparten. Det har ført til at de har kunnet stemme gjennom forslag fra regjeringen uten reell motstand i parlamentet, med korte debatter og uten reelle diskusjoner, sier hun i en kommentar til NTB.

BJP har foran valget ambisjoner om å sikre seg to-tredels flertall, noe som vil gjøre det lettere for dem å foreta endringer i grunnloven.

– Men det ser ikke ut til at de vil klare det, sier Jensenius.

Også Jensenius peker på at demokratiet i India synes å ha blitt svekket de senere årene.

– Hvis man forholder seg til internasjonale studier og internasjonale indekser, slik som Freedom House eller V-dem , er India redusert til å «delvis fritt» demokrati eller valgautokrati, sier hun. Autokrati er styreformer der mesteparten av den politiske makten er samlet i hendene på en enkeltperson eller en forholdsvis liten gruppe.

– Det er mange rapporter om at opposisjonen, pressen og akademia har fått mindre spillerom. Det rapporteres også om økende selvsensur blant akademikere og journalister – for å ikke komme på kant med myndighetene eller støttespillerne deres, sier Jensenius.

Sekterisk vold

Et India med Modi konsolidert med makten, kan også bety vanskeligere tider for landets muslimske befolkning. De siste tiårene har det vært en rekke voldelige episoder mellom hinduer og muslimer, og muslimene frykter at Modis og BJPs målsetting er å gjøre India, som i dag er en sekulær stat, til en hindunasjon med mindre rom for religionsfrihet og økende press mot minoritetsbefolkningen.

Mens Indias 220 millioner muslimer utgjør litt under en femdel av landets 1,4 milliarder innbyggere, er tallet på muslimske representanter i nasjonalforsamlingen nesten halvert til under fem prosent siden 1970-tallet, skriver nyhetsbyrået AFP.

Muslimske ledere bekymrer seg over mangelen på representasjon. I sittende periode har det bare vært 27 muslimske parlamentsmedlemmer i underhuset – og ingen av dem var blant BJPs 310 lovgivere, ifølge AFP.

Det har i mange år eksistert et hat blant hinduistiske grupper mot muslimer, et hat som ofte har utløst større voldshendelser. Menneskerettsorganisasjonene Amnesty International og Human Rights Watch har tidligere anklaget Indias hindunasjonalistiske regjering og regjeringspartiet BJP for grove og systematiske overgrep mot den muslimske minoriteten i landet.

Modi, som er hindunasjonalist, er beskyldt for å ha ignorert volden.

– Den hindu-muslimske konfliktlinjene har eksistert i India i lang tid, og de er veldig synlige og reelle. I rapporter fra India beskrives det frykt hos minoriteter som opplever mindre rom for religionsfrihet. Minoriteter opplever at de er under press, understreker Jensenius.