Bistands-garantier for ren energi møter skepsis

Garantiordningen skal ifølge forslaget til statsbudsjett ha en ramme på fem milliarder kroner. Den skal bidra at private investorer satser på å bygge nettbaserte kraftverk, strømnett og annen energiinfrastruktur, energieffektivisering og øke innsats for mer produktiv bruk av energi.

– Vi må tenke nytt i kampen mot klimaendringene, fattigdom og ulikskap. Med dette forslaget vil vi utløse mer privat investeringer i fornybar energi i utviklingsland, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.

Generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens nødhelp er glad for at prinsippet om grønne garantier i forhold til klimafinansiering nå blir realisert. 

– En ny garantiordning har et betydelig potensiale i seg til å tiltrekke privat kapital til klimafinansiering, sier han. 

Men Høybråten er kritisk til både koblingen til bistandsbudsjettet og størrelsen.

– Penger som settes av til risikoavlastning er penger som ikke kan brukes til bistand, men som skal stå der og utløses ved behov. Det er en risikoavlastning som staten gjør, men jeg er kritisk til at bistandsbudsjettet brukes til dette.

Norfund mener garantisatsingen er en spennende nyhet.

– Norfund og Klimainvesteringsfondet vi forvalter har gode erfaringer med å tilby egenkapital, lån og garantier, og vi har vist at disse verktøyene gjennom finansiering av fornybar energi i utviklingsland kan bidra til å unngå enorme klimagassutslipp. Med en ordning basert på statsgarantier er det mulig å utløse enda mer privat kapital, og vi er derfor spente på å høre mer om hvilken rolle vi er tiltenkt i forvaltningen av denne, sier Per Kristian Sbertoli, leder for samfunnskontakt i Norfund.

Les også:  Ukraina og flyktninger i Norge tar stadig mer av bistandsbudsjettet

375 millioner på bank

Regjeringen foreslår at det bevilges en tapsavsetning over bistandsbudsjettet i oppstartsfasen (2024 og 2025) som tilsvarer 15 prosent av garantirammen, og det foreslås derfor 375 millioner kroner i 2024. Med en garantiramme på 5 milliarder kroner utgjør det til sammen 750 millioner kroner over to år.

Forum for utvikling og miljø viser til at bistandspengene blir satt på en konto hos Norges Bank for å dekke eventuelle tap i garantiordningen, i stedet for å brukes på faktiske bistandsprosjekter.

De er kritiske til at regjeringen ikke sier noe om forventningene til ordningen, utover at det vil utløse «enormt mye kapital».

– Det er positivt med en økt satsing på fornybar energi i lav- og mellominntektsland, og garantier har vist seg å være mest effektivt for å mobilisere privat kapital. Det er likevel synd at regjeringen velger å sette bistandspenger på en konto for å dekke mulige fremtidige tap, i stedet for å sette pengene i arbeid, sier generalsekretær i Forum for utvikling og miljø Kathrine Sund-Henriksen.

Hun sier hun er skuffet over at regjeringen enda en gang tar klimafinansiering fra bistandsbudsjettet og at Norge har fått et dårlig rykte internasjonalt for å ikke ta sin del av ansvaret for å stanse klimaendringene og for å ikke utnytte de ekstraordinære olje- og gassinntekter på grunn av krigen i Ukraina til å få fart på det grønne skiftet nasjonalt og internasjonalt.

Redd Barna er fornøyd med at regjeringen satser på mobilisering av privat kapital til fornybar energi i utviklingsland med sin nye garantiordning, men er skuffet over at de ikke klarer å levere tilstrekkelig på klimatilpasning.

- Klimatilpasningsmidler er spesielt viktig for barn og deres familier siden disse midlene går mest direkte til lokalsamfunn og sårbare grupper. Klimatilpasningsmidler vil støtte oppbygging av motstandsdyktigheten til skoler, matproduksjon, infrastruktur og helsetilbud i møte med klimaendringene. Dette er tjenester som barn er helt avhengige av for å leve gode liv, sier Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna.

Les også:  – Skuffende og overraskende at regjeringen ikke når én-prosentmålet

Frykter store gjeldssjokk

– Man vet fra andre typer garantiordninger at man krever at mottakerlandet skal ta en andel av risikoen. Hvis det kommer et økonomisk eller politisk sjokk i landet man investerer i, risikerer man altså at utviklingsland blir sittende igjen uten sårt tiltrengt energi, men med regningen for et mislykket prosjekt, sier Julie Rødje, daglig leder i SLUG - Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk.

Rødje forventer at Norge ikke stiller såkalte motpartsgarantier, som er et krav om at mottakerlandet skal ta en viss andel av kostnaden ved garantien. Hun mener derfor at Norge må gjennomføre robuste gjeldsbærekraftsanalyser i forkant av alle sine investeringsprosjekter for å hindre at utviklingsland må ta opp gjeld for å betale for mislykkede prosjekter. 

SLUG er også bekymret for konsekvensene for bistandsbudsjettet dersom ordningen skal oppskaleres.

– Det ligger i garantiordningers natur å skulle oppskaleres. Sveriges garantiordning startet i det små, men er nå på 25 milliarder med planlagt oppskalering til 36 milliarder innen 2026. Tapsavsetning på 15 prosent fra bistandsbudsjettet blir markant mer dramatisk ved en slik oppskalering. I tillegg, skulle en ny finanskrise oppstå risikerer vi å måtte bruke en stor andel av bistanden på private vestlige selskap, og land måtte ta opp ytterligere lån for å betale sine motpartsgarantier, samtidig som landene vil ha behov for økt utviklingshjelp. Slik kan ordningen ha en høy menneskelig pris, sier Rødje.

Store behov

Tvinnereim påpeker at det er behov for store investeringer i energitilgang og utslippskutt i utviklingsland. Fremdeles mangler 675 millionær mennesker tilgang til strøm.

– Tidligere framgang i arbeidet for å gi tilgang på energi for de fattige landene har snudd. Samtidig blir det investert mindre i fornybar energi i utviklingsland. Bare to prosent av årlige investeringer globalt i fornybar energi har de siste ti årene gått til Afrika, sier utviklingsministeren.

Framvoksende markeder og utviklingsland, utenom Kina, trenger å øke årlige klimainvesteringer til 2 400 milliarder dollar innen 2030. OECD mener statlige garantier er et effektivt instrument, ifølge UD.

– Norge er et av få land med svært god kredittverdighet. Det gjør oss til en trygg garantist. Vi bruker nå den økonomiske tyngden vår strategisk, for å bidra til utbygging av fornybar energi i utviklingsland, og til et globalt løft for grønnomstilling, sier Tvinnereim.

– Vi jobber nå med den konkrete utformingen av ordningen. Jeg ser fram til dialog med fagmiljø og sivilsamfunn.

Garantiene skal kunne dekke både politisk og kommersiell risiko, inkludert valutarisiko.S

Ifølge forslaget til statsbudsjettet blir det en arbeidsdeling mellom Norad og Norfund i forvaltningen av fondet.  Norad gis det helhetlige ansvaret for å forvalte ordningen og for at ordningen går i balanse på lang sikt. Mens Norfund gis i oppdrag å sørge for ekstern risikovurdering.