– Om det er «høyreorientert» å spørre hva som virker, og hva som virker best, er jeg med glede det. Det sier den tidligere SV-statsråden Erik Solheim, som i dag er MDG-medlem.

Tidligere utviklingsminister Erik Solheim mener bistand er «ekstremt overvurdert»

Bistand er et lite og relativt ubetydelig, men av og til virkningsfullt, verktøy for å oppnå utvikling, mener tidligere miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. – Bistand er en kjempeviktig del av utviklingen, svarer Kari Helene Partapuoli, som er generalsekretær i Plan International Norge.

Publisert Oppdatert

– Det er ikke gaver fra Vesten som kan redde verden, sa den tidligere diplomaten, SV-lederen og statsråden Erik Solheim på et seminar i regi av tankesmien Civita tirsdag.

I samtale med Panorama etter seminaret, er Solheim, som nå jobber i Kinas råd for internasjonalt samarbeid om miljø og utvikling, særlig opptatt av hvorfor så å si alle asiatiske land har gått fra å være lavinntektsland til å bli mellominntektsland – og at det, ifølge ham, ikke skyldes bistand.

– Land som har massiv og rask økonomisk fremgang, som Sør-Korea, Kina, India, Singapore og Vietnam, har fått det på grunn av godt politisk lederskap og en markedsbasert økonomi, sier han til Panorama.

– Hvis bistand derimot hadde vært en avgjørende faktor for utvikling, er det en del afrikanske land som ville vært blant de rikeste i verden. Men de ligger milevis etter asiatiske land som har fått veldig mye mindre bistand enn de afrikanske landene, fortsetter han.

Solheim viser til eksemplene Madagaskar og Sør-Korea, der Madagaskars innbyggere i snitt var rikere enn Sør-Koreas innbyggere for 70 år siden. 

– Nå er Sør-Koreas innbyggere 390 ganger rikere enn de var på 1950-tallet, mens innbyggerne i Madagaskar i snitt er fattigere enn de var på 50-tallet. 

Solheim mener ikke at bistands- og misjonsaktørers arbeid i Madagaskar er grunnen til at landet ikke har klart å ta innbyggerne ut av fattigdom, men han understreker samtidig at bistand heller ikke har løst problemene med det han omtaler som «dårlig politisk lederskap», «korrupte ledere» og «en lukket, halvkommunistisk økonomi».

– I motsetning til dette har Sør-Korea hatt brutale ledere, men de har vært sterkt utviklingsorienterte og ukorrupte, sier Solheim. 

Han legger til at Sør-Koreas økonomiske utvikling også skyldes en markedsbasert økonomi der landet fikk tilgang til markeder, som det amerikanske, og satsing på utdanning, men ikke bistand. 

Det samme gjelder andre asiatiske land, mener Solheim.

– Det er for eksempel nesten bare negativt om India og statsminister Modi i vestlige medier, til tross for massiv økonomisk vekst, at fattigdommen i India synker for hver dag som går og for at Modi er kjempepopulær i India.

Les også: Indias demokrati under farleg angrep og Fattiggutten som vant det indiske riket

Høyreorientert å spørre hva som virker?

Til tross for at bistand, ifølge Solheims utsagn på frokostmøtet, er «ekstremt overvurdert» og «et lite og relativt ubetydelig, men av og til virkningsfullt verktøy» for å oppnå utvikling, skal Norge gi over 50 milliarder kroner av statsbudsjettet til bistand i år. 

Og Norge ga i 2023, som eneste OECD-land, mer enn én prosent av bruttonasjonalinntekt til bistand.

– Jeg deler intensjonene med bistand. Det kommer ut fra en allmennmenneskelig idé, som finnes i alle religioner og filosofier, om at du bør hjelpe andre. Men vi kan ikke gjemme oss bak intensjonene, sier Solheim.

– Om en politiker har gode intensjoner for utdanning, men politikken ikke virker, ville vi ikke sagt: «Så fint at han har gode intensjoner.» Likevel har en del frivillige organisasjoner fått lov til å gjemme seg bak gode intensjoner, i stedet for at vi spør om det de gjør virker. Vi må alltid spørre oss om bistanden virker, og hva som virker best.

– I bistandsdebatten som har gått denne våren, har Eirik Mofoss med bakgrunn fra Høyre, Øyvind Eggen med bakgrunn fra Venstre og ansatte i Civita, som er en liberal tankesmie, tatt til orde for mer fokus på effektivitet i bistanden og for å innføre noe som tilsvarer utredningsinstruksen, der man alltid må vurdere tiltak opp mot hverandre. Er dette noe bare høyresiden bryr seg om?

– Nei, det er totalt absurd. Alle må jo ønske å bruke pengene bedre. Da jeg var utviklingsminister, var det en vedvarende kritikk at det var høyreorientert å spørre om hva som virker. Men hvis det er høyreorientert, er jeg med glede det, sier den tidligere SV-statsråden. Han er i dag medlem av MDG.

Les også: Saker og innlegg i bistandsdebatten denne våren

Ønsker risikoavlastning og kontanter

– Hvilke bistandstiltak tenker du at vi bør gjøre mer av fremover?

– Vi bør bevilge mer bistand til risikoavlastning for private investeringer. Da får vi mye ut av pengene, svarer Solheim.

Han mener at bistand særlig bør gå til risikoavlastning for aktører som ønsker å investere i grønn- og digital økonomi, og til de som vil investere i afrikanske land der det er store behov for flere og bedre private investeringer, men høy risiko knyttet til dette.

Solheim mener samtidig at bistand ikke trenger å brukes på risikoavlastning for aktører som vil investere i land som India og Vietnam, fordi risikoen der er mindre og investeringer kan gjøres på «vanlig, kommersiell måte».

– Kontantoverføringer til de fattigste viser seg også å virke. Vi må bort fra den arrogante holdningen at fattige ikke selv vet best hvordan de vil bruke pengene, fordi fattige er som deg og meg. Har du ikke mat og utdanning til ungene dine, prioriterer du det først.

– Ikke alle private investeringer er gode

Kari Helene Partapuoli, som er generalsekretær i Plan International Norge, er også positiv til økt bruk av kontantoverføringer – men ikke i alle sammenhenger.

Kari Helene Partapuoli, generalsekretær i Plan International Norge.

– I Gaza ville det ikke hjelpe akkurat nå. Det er det altfor lite mat til. Ett egg koster nå 15 kroner, mens en pose mel koster opp mot 1000 kroner. Da er det ikke penger som er viktigst, men å få inn mat, sa hun i panelsamtalen hos Civita tirsdag.

– Og skal det brukes for å oppnå langsiktig utvikling, må kontantoverføringer som regel brukes i tillegg til andre tiltak, sier hun til Panorama i etterkant av seminaret.

Generalsekretæren mener at man heller ikke må tro at risikoavlastning for å sikre flere private investeringer er en «silver bullet» for å skape utvikling.

– Alle private investeringer er ikke gode. Selskaper går konkurs. Privat næringsliv gjør dårlige valg hver dag. Vi kan ikke tro at private investeringer aldri feiler. Det gjør de, sier hun, og legger til:

– Bistand bør heller ikke brukes til risikoavlastning om det ikke er en klar utviklingseffekt med investeringen. Det er noe en samlet bistandsbransje har utfordret Norfund på, og som har gjort deres investeringer bedre.

Til dette svarer Per Kristian Sbertoli, som er leder for samfunnskontakt i Norfund, at «Norfund alltid har hatt klare mål om utviklingseffekter ved investeringer», men at de har «satt pris på dialog med sivilsamfunnet når det gjelder å forbedre rapporteringen og tallfestingen av disse effektene».

– Partapuoli har selvsagt rett i at investeringer ikke er en «silver bullet» og at det ikke er slik at de «aldri feiler», men det har vel heller ingen hevdet, sier Sbertoli.

– Kjempeviktig del av utviklingen

I motsetning til Solheim, mener Partapuoli i Plan International Norge at bistand spiller en viktig rolle for å skape utvikling og en utvikling som er inkluderende:

– Det er klart at det er mange større pengestrømmer og bevegelser enn bistand, som investeringer, forsvar og migrantoverføringer. Men bistand spiller en viktig rolle når det gjelder å nå de aller fattigste og de aller mest sårbare, sier hun, og legger til at det tross alt er en viktig oppgave for bistandsaktører å jobbe for «å ikke etterlate noen».

– Bistand spiller en viktig rolle for å sikre rettigheter, at utvikling må gagne alle i et land og en skole og en utdanning som når alle, og ikke bare noen. Og man ser at bistand for eksempel har spilt en kjemperolle i å redusere barnedødelighet og gjøre barns vilkår bedre. Så bistand er en kjempeviktig del av utviklingen.

 

Powered by Labrador CMS