Verdensbank-topp: – Vi ønsker ikke en avveining mellom klima og fattigdomsreduksjon 

Debatten har rast etter at Norad-sjef Bård Vegar Solhjell tok til orde for en «Bistand 2.0» som inkluderer økte bidrag for å løse globale utfordringer i Morgenbladet, og for et tydeligere skille mellom disse bidragene og annen bistand i Panorama. 

– Jeg er enig med Norad-direktøren i at det er en god idé å øke fokuset på de globale utfordringene fordi ingen i hele verden kan flykte fra dem, sier Anna Bjerde.

Som direktør for operasjoner, har Bjerde ansvaret for Verdensbank-prosjekter til svimlende 323 milliarder dollar, altså et trettensifret tall norske kroner. Men til tross for prosjekter i alle verdensregioner og 189 medlemsland å forholde seg til, er Bjerde svært opplyst om den norske debatten om «Bistand 2.0» der ideene til Solhjell, som bygger på anbefalingene til et ekspertutvalg, diskuteres høylytt.

Hun møter nemlig Panorama etter først å ha møtt utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim og Norad-direktør Solhjell under sitt nylige norgesbesøk, og har flere tanker om den pågående debatten. 

For mens utvalget og Solhjell også har tatt til orde for økte investeringer i globale fellesgoder, som et stabilt klima og pandemiberedskap, er det særlig ideen om et tydeligere skille mellom bidrag til fattigdomsreduksjon med mer og til globale fellesgoder, som har skapt debatt. Det selv om debatten burde handle om at bistanden «må bli større og bedre», ifølge Bjerde.

– Argumentet er at vi trenger å mobilisere mer ressurser for å få en større kake å ta av. Det er også det Verdensbanken argumenterer for, fordi bistanden har gått ned verden over, og vi trenger at den øker igjen, sier hun.

Bjerde mener dette er kritisk fordi mindre bistand har sammenfalt med pandemi, krig, økt matusikkerhet og redusert økonomisk vekst.

– I den første halvdelen av dette tiåret, har vi hatt den svakeste økonomiske veksten på 30 år, sier hun, og viser til Verdensbank-estimater, som også sier at den økonomiske veksten forventes å bli 2,4 prosent i 2024, noe som er en redusert vekst for tredje år på rad.

Nesten halve budsjettet til klimatiltak

Verdensbanken går, som Panorama tidligere har omtalt, gjennom en omfattende reformprosess. Og på Verdensbank-toppmøtet i Marokko i oktober fikk den nesten 80 år gamle organisasjonen en ny visjon om å «skape en verden fri for fattigdom – på en levbar klode». 

Med det ble Verdensbanken første utviklingsbank som la til et globalt fellesgode i visjonen sin, ifølge Bjerde, som raskt legger til at selv om «på en levbar klode» er lagt til, er fremdeles arbeidet med å bekjempe fattigdom bankens «hjørnestein».

– Det var derfor Verdensbanken ble opprettet, og det er det kampen fortsatt handler om. Vi trodde at vi hadde overvunnet de største utfordringene når det gjelder ekstrem fattigdom, men de siste årene har problemene kommet tilbake. Og utover ekstrem fattigdom, er fattigdommen som ikke er ekstrem. Vi trenger derfor å fortsette kampen, men å legge til «på en levelig planet» er like grunnleggende. Hvorfor? Fordi vi erkjenner at vi trenger miljøet og planeten. Ellers er det ikke mye å leve på og leve med, sier Bjerde.

Klimainnsats og fattigdomsreduksjon, henger nemlig tett sammen. For om det for eksempel ikke finnes rent vann eller du ikke har tilgang til det, kommer du deg sannsynligvis heller ikke ut av fattigdom, poengterer hun.

I 2024–2025 skal derfor hele 45 prosent av Verdensbankens budsjett gå til klimarelaterte prosjekter.

– Må fokusere innsatsen

– Med begrensede ressurser, hva vil det nye tilleggsmandatet gå på bekostning av? Vil det for eksempel bety mindre midler til fattigdomsreduksjon?

– Jeg tror det er et stort spørsmål for mange, og det er derfor det er så viktig for oss å starte med det svært viktige målet å bekjempe fattigdom – og understreke at det ikke kan forhandles om. Men så må vi i tillegg legge til «på en levbar klode», som handler om mer enn å bekjempe klimaendringene.

Hun mener derfor at den nye visjonen ikke nødvendigvis betyr en avveining, der klimainnsats går på bekostning av fattigdomsreduksjon, men understreker at den betyr nye mål som skal nås.

– Jeg tror vi må gjøre noen store endringer for å nå målene. Og disse store endringene betyr økt innsats på visse områder, som potensielt vil gå på bekostning av noen andre områder, men det kan ikke være de viktigste.

Verdensbank-toppen vil imidlertid ikke svare på hvilke konkrete områder økt klimainnsats «potensielt vil gå på bekostning av». Men hun erkjenner at en ny visjon og nye mål betyr at banken må fokusere innsatsen.

– Vi må fokusere på de områdene som gir oss resultater som støtter visjonen. Vi må fokusere på helse og utdanning, områder som pleier å få for lite støtte fra lands egne budsjetter. Og vi må sørge for at disse områdene fortsetter å få støtte, ikke bare av myndigheter, men også av andre aktører. Andre områder som gjør at økonomier kan fortsette å vokse, er ren luft, rent vann og tilgang på energi, å fortsette arbeidet med likestilling og sikre at vi ikke «glemmer noen».

Men i det store og det hele handler det om at bistanden må bli større, ifølge Bjerde.

– Vi lever i en utrolig vanskelig tid. Og de globale utfordringene finnes overalt, enten du bor i et utviklet land eller i et utviklingsland. Så det er behov for å se på problemstillinger i et mer globalt perspektiv og flytte behovet for utslippsreduksjon til den globale arenaen. Her må mange land spille en rolle. Men det finnes land i for eksempel Afrika der tilpasning til klimaendringer er mye viktigere, sier hun.

Bjerde mener at hele «bistandsprosjektet» er i endring på grunn av de globale fellesgodenes inntog.

– Men når vi implementerer prosjekter og investerer i de globale fellesgodene, må vi også sørge for å tilpasse innsatsen til de lokale kontekstene og lands behov. Vi kan ikke slutte å jobbe for fattigdomsreduksjon for å fokusere på globale fellesgoder.

Hun understeker at hun ikke ønsker en «avveining mellom klimainnsats og fattigdomsreduksjon». 

– Argumentet vårt er at vi trenger å mobilisere flere ressurser for å få en større kake. Det er nødvendig for oss å bekjempe globale utfordringer, for klimaendringer og for å bygge robuste helsesystemer, sier hun, og legger til at det skal skje gjennom Verdensbankens reformprosess samt nye, innovative ordninger.