– Båten er lekk overalt

Mandag skrev Panorama om en ny undersøkelse gjort av Norstat for Panorama, som tyder på mer skepsis i befolkningen til bistand og måten den utføres på. 

En høy, stabil andel på 78 prosent støtter norsk hjelp til utviklingsland. Samtidig svarer halvparten at de har fått et mer negativt syn på dette etter avsløringene knyttet til Epstein-dokumentene. 

72 prosent svarer også at de har fått et noe eller mye mer negativt syn på norsk engasjement i verden etter avsløringene.

Kjell Terje Ringdal, førstelektor ved Institutt for kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania, synes ikke det er overraskende at entusiasmen for bistand går ned etter den siste tidens avsløringer.

– Dette er jo som en krise i et selskap eller i enhver organisasjon: Støtten til den organisasjonen vil gå ned når krisen blir presentert.

Men denne krisen vil ikke nødvendigvis bli kortvarig, mener han. Delvis fordi selve Epstein-skandalen har mange «medievennlige ingredienser».

– Det er en så sterk og fargerik fortelling, med kjente mennesker, kronprinsessen, rykter, leiligheter. De har mange elementer som gjør at saken får god flyhøyde. 

– Giftpille i bistandsdebatten

Samtidig kommer den siste bølgen av kritisk oppmerksomhet om Utenriksdepartementet på toppen av kritikk av bistand over lang tid, spesielt fra høyresiden i norsk politikk, påpeker han.

– Dette er en giftpille i bistandsdebatten, hvor det har vært en undertone av kritikk spesielt fra høyresida i norsk politikk. I og med at bistanden er én prosent av bruttonasjonalinntekten, og den øker voldsomt, så blir jo beløpene også stadig større. Kanskje er den folkelige oppslutningen avhengig av både beløpets størrelse og tilliten til om pengene brukes på en god måte. 

Nå er det «usikkerhet på alle bauger og kanter», mener Ringdal, som selv var kommunikasjonsdirektør i Norad mellom 2010 og 2013. 

– Båten er på en måte lekk overalt. Kan vi stole på UD, kan vi stole på politikerne, kan vi stole på forskerne, kan vi stole på verden? Er det noen å stole på? Det er jo det inntrykket som man nå kan få, og da vil mange tenke: Nå må vi bremse, nå må vi få kontroll på dette.

– Folk må inkluderes

I undersøkelsen kom det frem at nesten halvparten av dem som er for bistand, samtidig er enige i en påstand om at norsk bistand er preget av sløseri, dårlig kontroll og korrupsjon.

– Selve ordet kommunikasjon kommer av latin «communicare», som betyr «å gjøre felles». I dette tilfellet betyr det at publikum må tas inn i et kommunikativt fellesskap, hvor man forstår mer om hvordan pengene brukes. Det må skapes en trygghet for at pengene forvaltes på en god måte, så det ikke baseres på myter.

Kommunikasjonsjobben om bistand gjøres ikke lettere av at den foregår langt unna i fjerne miljøer og kulturer, sier Ringdal. 

– Da kjemper man en vanskelig kamp når mange spør seg: «Ja, men hva med jernbanen? Hva med veiene? Hva med helsehjelpen? Hva med de norske problemene? Her sliter jeg med kreft, og jeg får ikke behandling god nok fordi de skylder på økonomi. Men penger ut av landet skal de sende». Det er veldig lett å skape myter og konfliktbilder som gjør at det blir vanskelig å være bistandstilhenger.

Ikke mer negativitet

Gina Ekholt, generalsekretær i Forum for utvikling og miljø, sier det er som forventet at mange nå rapporterer lavere tillit til bistand. Forum representerer over 60 norske organisasjoner.

– Vi vet jo at tilliten til bistand er sårbar for sånne typer skandaler. Det skulle jo bare mangle. Men jeg tror at den kanskje kunne gått enda mer ned hvis man ikke så et ganske handlekraftig Storting og Utenriksdepartement, som raskt responderte og sa: Her må vi rydde opp sammen. 

Nå er det viktig at Utenriksdepartementet og politikerne tar tillitsknekken på alvor, og viser frem hvordan rutiner har blitt forbedret, hva som skal forbedres, og hvordan det skal implementeres, mener hun. 

– Oppslutningen til norsk bistand er utrolig viktig for å sørge for at vi leverer på de resultatene vi skal for å få en bedre verden.

Samtidig tror hun folk har fått med seg nyansen mellom bistandsmidler til organisasjonene og annen støtte fra Utenriksdepartementet. Ekholt sier hun ikke har fått rapportert mer negativ oppmerksomhet eller hets rettet mot organisasjonene – eller at givertall har gått ned.

– Men det har heller ikke vært noen store skandaleavsløringer i organisasjonene, bortsett fra Gates Foundation som er en stor bistandsgiver. Forhåpentligvis er de ikke en del av den samme politiske internasjonale eliten som disse andre aktørene har vært. Det tror jeg kan forklare at tillitsknekken ikke er større.

Vil rendyrke bistanden

Heller ikke Redd Barna har opplevd mer skepsis mot sin organisasjon, ifølge direktør for politikk og kommunikasjon i organisasjonen, Gunvor Knag Fylkesnes. De siste negative sakene har ikke hatt noen merkbar effekt på reaksjoner de får gjennom sosiale medier eller andre kanaler.

– Det er viktig å si at støtten til bistand fremdeles er høy i Norge. Den har vært det i lang tid. Det er forståelig at tilliten får en knekk nå når enkeltsaker får såpass mye plass og det ryster folk. Og det må vi ta på alvor, sier Fylkesnes.

Hun mener undersøkelsen er en marsj-ordre til alle bistandsaktører for å være enda tydeligere på hva bistanden går til og hva som virker. 

– Den varslede stortingsmeldingen er en gyllen anledning til å tydeliggjøre formålet med bistanden og sikre at den går til der det gjør størst forskjell – utvikling og nødhjelp – og ikke blande inn andre formål eller andre interesser. Hvis ikke tror jeg vi vil se at legitimiteten og tilliten til bistand svekkes enda mer, sier Fylkesnes.