Norge endrer kurs for sin største bistandsmottaker

Utviklingsminister Åsmund Aukrust lanserte fredag regjeringens nye strategi for Verdensbanken, den største enkeltmottakeren av norsk bistand, for perioden 2026–2030.

– Verdensbanken er vår viktigste kanal for utvikling, og de som mottar mest penger. Da er det viktig at vi diskuterer hva vi vil oppnå med støtten, og det gjør vi i denne strategien, sier Aukrust til Panorama på lanseringen.

Strategien ble lagt fram i Regjeringsparken i Oslo, med representanter fra Verdensbanken, Utenriksdepartementet, Norad og sivilsamfunnet til stede.

Ny strategi før ny utviklingspolitikk

Verdensbank-strategien lanseres ett år før regjeringen skal legge fram en helt ny utviklingspolitikk. 

Tidligere i mars gikk nemlig startskuddet for «Prosjekt Vendepunkt», der regjeringen det neste året skal få innspill fra organisasjoner, privat næringsliv og akademia, før de skal legge fram en stortingsmelding våren 2027.

Da Panorama intervjuet Aukrust under lanseringen av Vendepunkt tidligere i mars, sa han: «Vi kommer ikke med ferdige svar. Det er hele poenget med debatt og diskusjon.»

– Hvorfor konkluderer dere for den største enkeltmottakeren, ett år før?

– Når det gjelder Prosjekt Vendepunkt, har vi ikke alle svar. Det å bruke tid på å lytte er poenget med åpne møter. Men vi kommer ikke til å vente ett år med å produsere politikk. Verden trenger det hver dag. Dette er vår politikk for Verdensbanken, som vil gå inn i det store prosjektet, svarer Aukrust.

– Forstår du om noen tenker at det er rart at man konkluderer for én mottaker, allerede nå?

– Det er ingen som har sagt til meg at det er rart. Folk forventer at vi leverer politikk gjennom hele året, og det kommer vi til å fortsette med.

Utviklingsministeren legger til at strategien også lanseres nå fordi revidert statsbudsjett for 2026 skal legges fram i mai, og at regjeringen da må vite hva som skal prioriteres.

Prioriterer jobbskaping, likestilling og klima

Ifølge strategien skal Norge prioritere å støtte Verdensbankens arbeid for å bekjempe fattigdom og ulikhet, med særlig vekt på lavinntektsland, jobbskaping og støtte til fondet for de fattigste landene (IDA). Samtidig prioriterer Norge blant annet klima, likestilling, menneskerettigheter og mobilisering av privat kapital.

Dette kritiserer Cindy Robles, seniorrådgiver i tankesmien Langsikt, både på lanseringen og i et debattinnlegg i Panorama fredag. I innlegget skriver hun: «Alt er viktig. Men når alt er viktig, blir ingenting prioritert.»

Aukrust sier han tar denne kritikken på alvor, men ikke er enig i konklusjonen.

– Jeg synes Robles har mange gode poenger. Som jeg også sa da vi lanserte Prosjekt Vendepunkt, er fragmentering i bistanden et stort problem. Vi er en del av løsningen, men av og til også en del av problemet. Det vil jeg gå gjennom når vi ser på hele utviklingspolitikken. Samtidig mener jeg at vi har klare prioriteringer i Verdensbank-strategien, så det er jeg ikke helt enig i, sier Aukrust.

Ministeren understreker at hovedprioriteringen deres er jobbskaping, som er det overordnede arbeidet Norge driver gjennom Verdensbanken. 

– I tillegg prioriterer vi kjønn, likestilling og klima – områder som er under stort politisk press. Derfor er det viktig at Norge tar en tydelig rolle. Hvis ikke vi gjør det, står det dessverre en kø av andre land klare til å ta den rollen.

Aukrust mener det er bra å bli utfordret på denne måten.

– Vanligvis blir vi utfordret fordi det etterlyses enda flere prioriteringer. Her er det motsatte: behovet for å stramme inn.

Banken for de fattigste er hovedspor

Robles i Langsikt mener også at regjeringens mange prioriteringer går ut over noe, som støtten til Verdensbankens fond for de fattigste landene. 

Den kritikken er ikke Aukrust enig i.

– Jeg er enig i at norsk bistand er for fragmentert, men jeg er ikke enig i at det går ut over IDA. Regjeringen har tvert imot økt bidraget til IDA. Hvordan Norge skal satse på de ulike kanalene fremover, er noe av det som vil bli diskutert i den nye stortingsmeldingen.

Mye av lanseringsarrangementet handlet om Verdensbankens fond for de fattigste landene. Der kom det fram at Norge nå er den 16. største giveren til fondet.

Norge skal også bidra med mer enn 5 milliarder kroner til IDA i perioden 2026–2028, som er en økning på 50 prosent sammenlignet med forrige bidrag.

Utfordringer til Aukrust 

Robles utfordrer i debattinnlegget regjeringen med fire konkrete forslag, blant annet om å øke kjernestøtten til IDA og å begrense antall fond Norge støtter.

– Tar du disse utfordringene?

– Det gjør jeg. IDA er vårt hovedspor, og det står tydelig i strategien. Jeg synes hun har gode innspill, og de gjelder ikke bare Verdensbanken, men hele utviklingspolitikken. Det tar jeg med meg, svarer utviklingsminister Aukrust.

På lanseringen får Aukrust også en annen utfordring. Den kommer fra Gina Ekholt i Forum for utvikling og miljø (ForUM), som setter spørsmålstegn ved Verdensbankens investeringer i fossil energi, og at Norge ikke tar avstand fra dette i strategien. 

– Norge er blant landene som er sterkest pådriver for klima internt i Verdensbanken, og vi har en svært restriktiv linje når det gjelder fossilt. Samtidig ønsker mange utviklingsland samarbeid om gass, og der har Norge lang erfaring. Jeg mener derfor det er feil å avvise ønsker fra det globale sør om gasskraft. I mange land er alternativet kull, og da kan gass være en viktig overgang til fornybar energi.

– Så den utfordringen tar du ikke i like stor grad?

– Jeg tar alle utfordringer på stort alvor, selv om jeg ikke er 100 prosent enig. Det er viktig at vi stiller strenge klimakrav til oss selv i vårt arbeid i Verdensbanken. Men jeg er ikke helt enig.