Dette bør du vite om IMF og Verdensbankens toppmøte

To av verdens største utviklingsinstitusjoner, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken, har vårmøtet sitt i Washington D.C. denne uken. 

Det offisielle temaet er jobbskaping og mobilisering av private investeringer, men den pågående toll- og handelskrigen får langt mer oppmerksomhet. 

Det samme gjør frykten for hva Trump vil gjøre med finansieringen til IMF og Verdensbanken, nå som han er midt i en 180-dagers gjennomgang av alle internasjonale organisasjoner som USA er medlem av eller støtter. 

Norges utviklingsminister Åsmund Aukrust, som er i Washington, opplever imidlertid at de fleste land på møtet er enige om viktigheten av internasjonalt samarbeid og Verdensbankens arbeid mot fattigdom, ulikhet og klimaendringer.

– Med betydelige bistandskutt, ikke bare fra USA, er det stort behov for Verdensbankens finansielle ressurser og for deres kunnskap og analyse, sier han til Panorama.

På spørsmål om Norge vurderer å kutte i bistanden til internasjonale organisasjoner når andre land gjør det, svarer han at Arbeiderpartiet vil opprettholde et høyt bistandsnivå.

– Vi mener det er effektivt og kostnadsbesparende å løse felles problemer gjennom FN og Verdensbanken, sier han, og viser til at regjeringen nylig har økt støtten til Verdensbankens egen bank for de fattigste landene, Det internasjonale utviklingsfondet (IDA), med 50 prosent. 

På toppmøtet har Norge også lovet å bidra med 2,4 milliarder kroner til Verdensbankens flergiverfond for Ukraina. 

I tillegg skjer det andre ting på møtet som det er verdt å følge med på. IMF har lagt fram nye prognoser for verdensøkonomien. Verdensbanken har lansert neste fase i arbeidet med å øke investeringer i utviklingsland og skape jobber. Og det er spenning knyttet til hva medlemslandene blir enige om når det gjelder finansiering.

Nye økonomiske beregninger

I den siste World Economic Outlook-rapporten, lagt fram denne uken, har IMF nedjustert vekstutsiktene til verdensøkonomien betydelig sammenlignet med januarprognosene.

Dette skyldes tollsatser på et nivå man ikke har sett på over 100 år og politisk usikkerhet, ifølge finansinstitusjonen.

For lavinntektsland, samlet sett, varsles en økonomisk nedgang på 0,4 prosentpoeng.

– Det er imidlertid store forskjeller mellom land. Når vi ser nærmere etter, ser vi at noen land – spesielt i Afrika sør for Sahara – er særlig sårbare, sa IMFs sjeføkonom Pierre-Olivier Gourinchas på en pressekonferanse tirsdag.

Afrika sør for Sahara hadde en økonomisk vekst på fire prosent i fjor. Veksten ventes å avta noe i 2025, før regionen vil oppleve høyere vekst i 2026.

– De kan stå overfor svært krevende forhold som følge av tollsatsene, i en tid der mange lavinntektsland allerede har vært rammet av en finansieringsskvis i flere år, og der private kapitalstrømmer til regionen har minsket eller kommet med svært dyre betingelser. Vi ser også en nedgang i enkelte offisielle bistandsstrømmer. Noen av disse landene har derfor svært begrenset økonomisk handlingsrom, fortsatte IMF-sjeføkonomen.

Støtten til fattige land

Verdensbanken har prosjekter i alle verdensregioner, og er i dag den største aktøren innen utviklingsfinansiering til fattige land. Blant Verdensbankens viktigste verktøy er Det internasjonale utviklingsfondet (IDA).

Nå går IDA en usikker fremtid i møte, ifølge nettstedet Devex. Mens USAs forrige president, Joe Biden, lovet fire milliarder dollar til IDA over tre år – tilsvarende 17 prosent av det totale finansieringsløftet, ventes Trump å kutte dette betydelig, skriver The Africa Report.

Det verste scenarioet for fattige land, som enkelte frykter, vil være at Trump kutter finansieringen helt, ifølge Devex. Samtidig øker Norge støtten til IDA.

– Vi har gjennom bidrag til siste påfyllingsforhandling til IDA, hvor vi over de neste tre årene vil bidra med over 5 milliarder kroner, vist at vår forpliktelse til kamp mot fattigdom, ulikhet og klimaendringer ligger fast, sier Aukrust.

Ønsker flere private investeringer 

Jobbskaping og å mobilisere private investeringer er hovedtema på toppmøtet.

Og onsdag denne uken lanserte Verdensbanken neste fase av Private Sector Investment Lab, som har som mål å øke investeringene i utviklingsland gjennom å teste hva som fungerer og å sette det ut i livet.

Initiativet har nå fått med nye ledere fra næringslivet, sjefer i Bayer AG, Bharti Enterprises, Dangote Group og Hyatt Hotels Corporation.

– Dette handler ikke om veldedighet – det handler om å hjelpe næringslivet med å se en vei til investeringer som vil gi avkastning og løfte både mennesker og økonomier. Det er sentralt i vårt mandat, sa Verdensbankens sjef Ajay Banga onsdag.

– Trengs reform

Verdensbanken og IMF ble opprettet etter andre verdenskrig for å stabilisere verdensøkonomien. Men siden har institusjonene fått kritikk for å være styrt av vestlige land.

Som Panorama tidligere har omtalt, er Verdensbanken i gang med en omfattende endringsprosess som blant annet handler om å se på maktforholdet mellom medlemsland. Verdensbanken fikk også en ny visjon i oktober 2023 om å «skape en verden fri for fattigdom – på en levbar klode». Med tillegget «på en levbar klode», fikk banken et nytt mandat som inkluderte klima. Og i perioden 2024–2025 skal 45 prosent av dens budsjett gå til klimaprosjekter. 

– Hva vil være Norges rolle i dette?

– Norge er en pådriver for Verdensbankens reformprosesser, og mener at reformene har kommet langt for økt effektivitet, og for å øke tilgjengelig og rimelig utviklingsfinansiering. Vi støtter videreføring av reformer som sikrer størst mulig effektivitet, kunnskap, og finansielle ressurser i kampen mot fattigdom og ulikhet, sier Aukrust. 

Men andre endringer må til, ifølge USAs finansminister Scott Bessent. Senest torsdag sa han ifølge Euronews at IMF og Verdensbanken trenger reform. Han mener det trengs mer samarbeid og gjensidig respekt mellom handelspartnere.