– Gledelig at USA også er med

Petersson sier i en e-post til Panorama at erklæringen er «kraftfull». Han viser til at den har støtte fra alle de mektigste vestlige landene og fastslår enighet om viktige tiltak: G7-landenes støtte til Ukraina skal videreføres og presset mot den russiske krigsøkonomien skal økes. 

Tidsskriftet Politico kaller nyheten om felleserklæringen, som også USAs president Donald Trump har undertegnet, for overraskende. De siste ukene har det kommet flere meldinger som antyder at den amerikanske presidenten er i ferd med å innta en noe mer Putin-kritisk holdning.

Tirsdag hintet Trump også til at han var klar til å gjeninnføre sanksjonene mot russisk olje, som midlertidig ble opphevet under Iran-krigen.

G7 utgjøres av landene USA, Japan, Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Italia og Canada.

 – Vil ikke la Russland lykkes

– Denne typen støtteerklæringer viser med all tydelighet at vestlige allierte ikke vil la Russland lykkes med sin ulovlige krigføring. Det er gledelig at USA gjennom å delta i denne uttalelsen igjen engasjerer seg til støtte for Ukraina, sier statssekretæren.  
 
Han fastslår at Norge slutter opp om innholdet i erklæringen.

Sanksjonene mot Russland skal skjerpes, inkludert tiltak som er rettet mot Russlands olje- og gassektor. Samtidig skal de sju landene øke leveransene av luftvernkapasitet og langtrekkende våpen til Ukraina.

G7-landene er også åpne for «å vurdere» å gi Ukraina lisenser til å produsere eget militært utstyr.

Den ekstra støtten skal bygge videre på den nye fremdriften Ukraina har oppnådd på slagmarken de siste månedene, ifølge erklæringen.

«Vi anser dette som å være rett tidspunkt for å gå videre med ytterligere tiltak, ettersom USAs president Donald Trump har levert en avtale vi støtter for å gjenåpne Hormuzstredet», står det videre i uttalelsen.

– Man vet aldri når det gjelder Trump

Høyres leder av utenriks- og forsvarskomiteen Peter Frølich sier at erklæringen inneholder mange fornuftige punkter, og framhever særlig viktigheten av lisensproduksjon av vestlige våpen i Ukraina.

– Å etablere slik lisensproduksjon i Ukraina er noe av det klokeste man kan gjøre, sier Frølich.

Derimot er han avventende til om Trumps underskrift på felleserklæringen innebærer et reelt linjeskifte i USAs politikk i Ukraina-konflikten. Canadas statsminister Mark Carney, som var til stede under møtene, sa etterpå at USA nå gir uttrykk for et mer realistisk syn på Ukraina-krigen.

– Jeg merker meg det som blir sagt om USA her, og jeg håper at Carney har rett. Samtidig er dette så volatilt. Man vet aldri når det gjelder Trump. Etter at han har tatt en telefon til Putin kan hele narrativet være endret, sier Frølich.

Lederen av utenrikskomiteen sier at USAs president og Putin dessverre har et sammenfallende verdenssyn på mange områder. 

Ber om rundt 200 mrd. kroner

Forsvarsdepartementet i Kyiv bekrefter overfor VG at ønsket om ny, akutt støtte vil bli presentert for de 50 landene i den internasjonale kontaktgruppen for Ukraina, som møtes i Brussel torsdag 18. juni.

Ukraina ber internasjonale partnere om opp mot 200 milliarder kroner i ekstraordinær bistand for å øke krigstrykket mot Russland. MDG og Venstre ønsker at Norge skal bidra, skriver VG onsdag.

Panorama er blant flere medier som de siste ukene har omtalt Ukrainas økende teknologiske framgang og suksess på slagmarken. Nå mener mange europeiske analytikere at det gjelder å bygge videre på det momentumet som nå er skapt.

Les mer: Ukrainske analytikere: - Ukraina har nå et overtak i krigen

– Ukraina har nå en mulighet til å skaffe seg et militært overtak over Russland, som kan få slutt på denne krigen. Derfor mener vi at Norge må stille opp når Ukraina helt konkret ber om det, sier Ingrid Liland, fungerende MDG-leder, til avisen.

– Alle er enige om at å hindre at Russland vinner krigen i Ukraina er vår prioritet nummer én. Nå tyder mye på at Russland er i knestående. Da er det avgjørende at Ukraina beholder det momentumet de har i krigen akkurat nå, sier Melby til VG.

Melby antyder at et forskudd på opptil 50 milliarder kroner fra neste års planlagte støtte til Ukraina gjennom det norske Nansen-programmet kan utbetales allerede nå i sommer.

Frølich sier på sin side at Høyre er generelt positiv til å støtte Ukraina, men at partiet vil avvente til etter at regjeringen har diskutert saken med stortingspartiene. 

– Min personlige innstilling er at dette handler om vår tids største og viktigste kamp. Derfor må den norske støtten være sterk, sier han.

Vil ta diskusjonen

Forsvarsminister Tore Sandvig sier til VG at han vil diskutere Ukraina-anmodningen om økt støtte med partilederne på Stortinget kommende onsdag.

Statssekretær Petersson svarer ikke Panorama direkte på om det kan bli aktuelt å øke rammen for årets Ukraina-støtte ytterligere, men sier at 2027-bevilgningen vil bli gjenstand for drøfting.

– Nansen-programmet for Ukraina har støtte fra et samlet Storting og skal vare til 2030. Nøyaktig innretning av støtten for neste år vil vi komme tilbake til og også drøfte med de andre partiene som står bak Nansen-programmet, sier han.

Norsk-ukrainsk venneforening sendte før helgen ut en pressemelding der de anmoder Norge om umiddelbart å få på plass et hastelån til Ukraina.