Meninger:
Lurer Norad seg selv?
Norad sier de vil gi mer direkte støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner i Sør. Det kan gi dem en interessant oppvåkning om eget kravregime.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Norads direktør har flagget at Norad ønsker å gi direkte støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner i Sør.
Det er neppe noen grunn til å tro at dagens system er perfekt, og det å gi direkte støtte til organisasjoner i Sør kan være en glitrende idé – for sivilsamfunnet i Sør – men kan ende som en lei hodepine for Norad.
Utviklingsminister Åsmund Aukrust klager allerede høylytt over at bistanden har altfor mange avtaler. De store norske bistandsorganisasjonene har flere titalls partnere, mens Norad har rundt én avtale med hver.
Så hvis Norad både skal kutte antall avtaler og legge om systemet til direkte støtte til Sør, blir det neppe mange organisasjoner man finner rom til å støtte.
Men det virkelige dilemmaet ligger i hvordan støtten skal organiseres.
Kanskje denne omleggingen er det som trengs for at Norad skal innse at kravene de stiller verken er tilpasset formålet eller målgruppen?
Cindy Robles fra Langsikt minner i debattinnlegget sitt om at evalueringen av sivilsamfunnsstøtten From Donors to Partners? fra 2018 fant at den viktigste merverdien norske organisasjoner bidro med til sine partnere i Sør, var å bistå med rapportering tilbake til Norad.
Jeg har evaluert mange norske Norad-støttede utviklingsprogrammer i Sør, og vil for ordens skyld legge til at norske bistandsorganisasjoner også har tydelige merverdier i å bistå partnere med politiske påvirkningsstrategier, mobiliseringsstrategier, kommunikasjonsstrategier, nettverksbygging og oppskalering av gode resultater med mye mer.
Jeg kan samtidig bekrefte at svært mye av norske bistandsorganisasjoners tid går med på å bistå partnere i å utvikle endringsteorier, resultatrammeverk, risikoanalyser, bærekrafts- og utfasingsplaner, beskrivelser av hvordan de fire tverrgående temaene i norsk bistandspolitikk vil påvirkes av tiltaket, opprettelse av anskaffelsesregler i tråd med norske krav, opprettelse av regnskapssystemer i tråd med norske krav, i tillegg til narrative og økonomiske rapporter som tilfredsstiller Norads krav.
Det er nettopp her jeg lurer på om Norad lurer seg selv? For når denne merverdien blir borte, skal Norads ansatte da selv overta denne rollen?
Norad har bygget et svært omfattende kravregime rundt norsk bistandsstøtte de siste 20 årene.
Scanteam, NIBR, Conow og Progressive Diplomacy holdt et Vendepunkt-seminar på OsloMet 5. mai der flere av bidragsyterne nevnte nettopp hvordan kravregimet i bistanden stenger for både måloppnåelse og innovasjon.
Det blir interessant å se hvordan Norad skal klare å opprettholde kravregimet de har etablert dersom de selv skal overta oppfølgingsansvaret for at alle krav overholdes. Kanskje denne omleggingen er det som trengs for at Norad skal innse at kravene de stiller verken er tilpasset formålet eller målgruppen?
Les mer:
-
Norad risikerer å svekke det de vil styrke
-
Støtten til sivilt samfunn er ikke til for norske organisasjoner
-
Hvem vet hva som fremmer demokrati?
-
Når demokratier svekkes, må støtten treffe bedre
-
Norads nye finansieringsmodell har mange svakheter
-
Norsk bistand trenger et sterkt sivilsamfunn – også i Norge
-
Mindre til de norske, mer til lokale aktører