– Vi har begynt å innse at vi har en viss kontroll over valget vårt

Førstegangsvelgeren Amanda Iheme har bestemt seg for hvem hun skal stemme på, og det blir ikke kandidatene til Nigerias to største partier.

I likhet med mange andre unge i Afrikas mest folkerike land stemte ikke den 30 år gamle psykologen i de foregående valgene. Ingen av kandidatene fristet, og hun hadde heller ingen tro på at valget ville gå riktig for seg.

Valg i Nigeria har som oftest stått mellom to rike menn med fartstid i politikken fra før Amanda og hennes jevngamle ble født. Det samme er tilfelle lørdag, men nå har også en tredje og yngre kandidat meldt seg på i kampen om presidentposten.

Utfordrer

Regjeringspartiet APC stiller med 70 år gamle Bola Tinubu som kandidat, mens det største opposisjonspartiet, PDP, stiller med 76 år gamle Atiku Abubakar.

– Jeg kommer ikke til å stemme på noen av dem, men på Peter Obi. Han representerer et glimt av håp for mange av oss, sier Amanda Iheme.

Den 61 år gamle tidligere bankmannen Obi stiller til valg for Arbeiderpartiet, og heller ikke han er rett nok noen nybegynner i politikken. Han har tidligere vært guvernør i delstaten Anambra og var Abubakars visepresidentkandidat i 2019.

Gjennom flittig bruk av sosiale medier har han de siste månedene sikret seg stor oppslutning blant Nigerias unge, og han har ledet på fire av de siste meningsmålingene foran valget.

Les også: Snart presidentvalg i Nigeria – hva blir de største utfordringene?

Unge kan avgjøre

De unge velgernes stemmer kan ifølge observatører avgjøre utfallet av lørdagens valg.

Over to tredeler av Nigerias 215 millioner innbyggere er under 35 år gamle, men bare 46 prosent av de stemmeberettigede i denne gruppen avga stemme i 2019.

Nå sier 82 prosent av de spurte i denne gruppen at de med sikkerhet vil avgi stemme, og over 9,5 millioner har ifølge landets valgkommisjon i år for første gang registrert seg som velgere. Tre av fire blant dem er under 35 år.

For Amanda Iheme er det ikke bare muligheten til å stemme på en tredje kandidat som er avgjørende. Hun mener den politiske vinden i landet nå er i ferd med å snu, noe som begynte med masseprotester mot politibrutalitet i 2020.

Protestene resulterte i at en av politiets mest beryktede avdelinger ble lagt ned.

Frustrerte

– Vi har begynt å innse at vi har en viss kontroll over stemmene våre og valget vårt, sier Iheme, som bor i en trang ettroms leilighet i Ebute Metta, en fattig bydel av Lagos.

I likhet med mange nigerianere er hun frustrert over høy inflasjon, stadige strømbrudd, omfattende korrupsjon, et tungrodd byråkrati og en politistyrke som skaper mer frykt enn sikkerhet.

Dette er misnøye Obi har spilt aktivt på i valgkampen, gjennom aktiv bruk av Twitter og Instagram – sosiale mediekanaler de to eldre rivalene hans ikke har benyttet.

Obi lover blant annet nye jobber og bedre utdanning til unge nigerianere, men Tinubu og Atiku har kommet med lignende valgløfter. Emmanuel Ndukwe er likevel ikke i tvil om hvem av de tre som kommer til å holde løftene.

– Det er et spørsmål om hvem som er mest ærlig og pålitelig. Dersom vi ikke lykkes denne gangen, må vi kanskje vente i åtte nye år, sier den 25 år gamle studenten, som setter sin lit til Obi.

Dersom Obi taper valget, forteller Ndukwe at han vurderer å slå følge med mange andre velutdannede nigerianere og forlate landet.

Les også: – Jeg håper å bli historiens yngste parlamentsmedlem

Vold og korrupsjon

Selv om Nigeria er et av Afrikas rikeste land, blant annet takket være store oljeressurser, lever seks av ti innbyggere i fattigdom.

Til tross for en oljeproduksjon på rundt 1,7 millioner fat om dagen må bilister stå i endeløse køer på grunn av drivstoffmangel, og misnøyen med myndighetene er stor.

Nigeria er også hjem for rundt 250 etniske grupper, er i praksis delt mellom et i hovedsak muslimsk nord og et kristent sør, og landet preges av store politiske, etniske og religiøse motsetninger.

Militante islamister

Den nordlige delen, der militante islamister herjer, har langt dårligere utbygd infrastruktur, både når det gjelder strøm, rent vann, utdanning og helsetjenester.

Minst 40 000 mennesker er ifølge FN drept og to millioner drevet på flukt siden Boko Haram innledet sitt væpnede opprør i 2003.

For fem år siden ble islamistgruppa splittet, og utbrytere dannet Den islamske staten i Vest-Afrika-provinsen (ISWAP). De dominerer i dag nordøst i landet.

Les også: Livsfarlege religiøse skiljeliner i Nigeria

Utenlandsgjeld

Siden uavhengigheten fra kolonimakten i Storbritannia i 1960 har landet opplevd seks militærkupp og var i stor grad under militært styre fram til 1999.

Avtroppende president Muhammadu Buhari deltok selv som ung offiser i et av kuppene, men ble i 2015 den første opposisjonskandidaten som beseiret en sittende president.

Når han nå går av etter to perioder, etterlater han seg en utenlandsgjeld som er fire ganger høyere enn da han overtok.

I 2022 gikk 98 prosent av statens inntekter med på å betjene gjeld, så store utfordringer venter den påtroppende presidenten.