Norske redere og en iransk ayatollah bisto apartheid-regimet

Leer-Salvesen, som er kjent som en av Norges fremste gravejournalister, har skrevet bok om norske skipsredere og deres rolle i oljefrakten til apartheid-regimet.

Apartheidstaten Sør-Afrika hadde svært liten egenproduksjon og var tilnærmet helt avhengig av å importere olje og oljeprodukter fra utlandet. Samtidig innførte FN i 1979 sanksjoner mot regimet i landet i form av en olje-embargo.

Men det tok åtte år før Norge fulgte opp vedtaket med sitt stortingsvedtak om det samme.

40 prosent kom på norsk kjøl

– I perioden fram til 1987 var norske skipsredere svært viktige i å holde liv i det sørafrikanske regimet. Shipping Research Bureau, som kartla denne trafikken, anslår at Sør-Afrika fikk om lag 40 prosent av olja de trengte, på norsk kjøl i den perioden, sier Leer-Salvesen.

Han mener at dersom boikotten hadde vært effektiv ville Sør-Afrika mye raskere ha måttet bøye seg for kravene om å avvikle raseskille-systemet og innføre demokrati.

– Hadde man maktet å stoppe oljen i å nå sørafrikanske havner, ville regimet trolig ha falt ganske raskt. Da ville jo økonomien og sikkerhetsapparatet stoppe opp. De militære og politiet ville ikke ha hatt drivstoff, sier Leer-Salvesen.

Det hvite mindretallsregimet måtte jo til slutt gi seg, men det tok unødvendig lang tid, og Norge hadde et medansvar for ikke å ha fulgt opp raskere og mer effektivt, mener han.

Rederne drev lobbyarbeid

Forfatteren har sett spesielt på åtte-årsperioden fra FN vedtok sin oljeboikott av raseskille-regimet og fram til Stortinget gjorde sitt vedtak om en norsk oljeembargo 1987. I hele perioden arbeidet redernes organisasjon Rederiforbundet - med støtte fra blant annet partiet Høyre - med å hindre en ensidig norsk boikott.

Samtidig var de norske stortingsvedtakene fra og med 1987 preget av feil og mangler, som blant annet muliggjorde fortsatt frakt av raffinerte oljeprodukter.

Fra redernes side var det frykt for at et nei til Sør-Afrika, i et komplisert olje-fraktmarked, også ville virke inn på andre internasjonale kontrakter.

Rederier i krise

– Perioden falt sammen med en periode der norsk shipping var preget av nedgangskonjunktur, blant annet på slutten av 1970-tallet og i perioden 1980-84, og flere rederier gikk konkurs. 

I boka "Oljefrakten", som utkommer denne uka, beskriver han hvordan en rekke store og små tankredere bidro i oljefrakten, tross FNs embargo og påstand om at den bidro til å opprettholde et regime som sto bak forbrytelser mot menneskeheten.

– Det var til og med én aktør som slo seg litt ekstra opp i denne perioden, det var John Fredriksen, sier forfatteren.

«Det er godt kjent at han (Fredriksen) tjente store penger på å seile olje for det statlige iranske oljeselskapet i Persiabukta mens krigen mellom Iran og Irak raste i 1980-årene. Men ikke nok med det: Han var også en av mange norske redere som seilte olje til den rasistiske apartheidstaten Sør-Afrika etter at FN vedtok oljeembargo av landet fra 1979», skriver han i boka.

En rekke norske rederier 

John Fredriksen, som i dag er verdens største tank-reder, med kypriotisk statsborgerskap, er langt fra den eneste rederen som har tjent godt på oljefrakten til Sør-Afrika i perioden. Bergesen-rederiet var eksempelvis blant de aller viktigste og største.

Leer-Salvesen forteller at en rekke norske rederier var involvert. På Sørlandet har noen av de rikeste familiene drevet med oljefrakt til Sør-Afrika. «De har navn som Ugland, Mosvold, Rasmussen og Hansen-Tangen. I andre byer het de Bergesen, Høegh og Jebsen», skriver han.

Blant hovedkildene i boka hans er mannen som ledet organet det hvite mindretallsregimet opprettet for å omgå de internasjonale sanksjonene, Kobus van Zyl fra det statlige Strategic Fuel Fund. Bruk av mellommenn i gråmarkedet, kontakt med tvilsomme regimer (som Iran) og smøring i form av ekstra bonuser var blant virkemidlene.

Ifølge den aldrende byråkraten van Zyl, som er stolt av sin innsats for landet, manglet Sør-Afrika aldri olje - og staten klarte til og med å bygge opp store strategiske oljelagre.

Ayatollahen trengte oljeinntekter

Som ledd i arbeidet med boka har Leer-Salvesen også intervjuet en rekke norske sjøfolk som seilte på norske tankskip – både på sørafrikanske havner og inn gjennom Hormuz-stredet under krigen mellom Iran og Irak. Sjøfolkene, som mange ganger var i livsfare, forteller blant annet om hvordan de kamuflerte skipenes navn, dekket til kjennemerker og endret registreringsnumre i fraktpapirer. Hensikten var å holde oljefraktene til Sør-Afrika skjult for offentligheten.

– Ble dette gjort av hensyn til de norske rederne og deres omdømme?

– Nei, og dette var litt overraskende. Initiativet til å dekke til skipsnavn og bruke kodenavn og sånn, var ikke noe norske redere gjorde for å bedre sitt omdømme. Det hadde å gjøre med Sør-Afrikas relasjon til Iran under Ayatollah Khomeini-styret.

Han forklarer at Iran hadde vært en nær alliert av Sør-Afrika under Sjahens styre, og det var en av hovedleverandørene av olje til Sør-Afrika.

To land, begge under sanksjoner

– Så når Khomeini kommer til makten, mister Sør-Afrika en alliert. Ayatollahen ønsker å boikotte Sør-Afrika, og Sør-Afrika vil ta avstand fra han. Men raffineriene i Sør-Afrika er bygd for å ta imot olje av nettopp den typen som Iran kunne levere.

Det er her pragmatismen slår inn, for begge land, to land som begge er under sanksjoner. Og der begge land er avhengig av å holde den gjensidige handelsvirksomheten skjult for sine befolkninger. I denne handelen spiller oljetankere under norsk flagg en nøkkelrolle.

– Når Iran er i krig med Irak, og under sanksjoner fra Vesten, så er det vanskelig for dem å få solgt olja si, men de må selge masse olje, og de vil helst bytte det mot gull eller våpen. Og det kan Sør-Afrika bidra med, men da er det veldig viktig at opinionen i Iran vet at skip som har levert olje i Sør-Afrika, de er ikke velkomne til iranske havner, og omvendt. Opinionen i Sør-Afrika skal vite at de holder avstand til disse «gærne» iranerne, sier Leer-Salvesen.

Boka er utgitt på Res Publica forlag og lanseres 21. november.