Selverklært marxist skal lede Sri Lanka
Sri Lankas nyvalgte president, venstreorienterte Anura Kumara Dissanayake (55), lover å gjenopprette folkets tro på politikerne.
– Jeg vil gjøre mitt beste for å gjenopprette folks tillit til politikere, sa Dissanayake da han ble tatt i ed mandag.
– Jeg er ingen tryllekunstner. Det er ting jeg vet, og ting jeg ikke vet. Men jeg vil søke de beste rådene og gjøre mitt beste. For det trenger jeg støtte fra alle, sa han.
Dissanayake representerer partiet Folkets frigjøringsfront (JVP) og er en selverklært marxist med den argentinske revolusjonshelten Che Guevara som forbilde.
Under valget 21. september sikret han seg 42,3 prosent av stemmene. Opposisjonsleder Sajith Premadasa kom på andreplass med 32,7 prosent, mens sittende president Ranil Wickremesinghe fikk 17,3 prosent.
Gikk av
Rett før den nye presidenten ble innsatt, kunngjorde statsminister Dinesh Gunawardena at han gikk av.
JCP kontrollerer bare tre av de 225 setene i nasjonalforsamlingen, men det ventes at Dissanayake vil utnevne en ny regjering.
Den nye regjeringen kommer til å styre landet fram til det blir holdt valg på ny nasjonalforsamling. Dato for valget er ikke satt.
Ledet opprør
Folkets frigjøringsfront (JVP) ledet på 1970- og 80-tallet to væpnede opprør som kostet over 80.000 mennesker livet.
Halvmilitære dødsskvadroner jaktet da på partiets medlemmer, og som student sto Dissanayake selv på dødslisten.
JVP har hatt liten politisk innflytelse siden og fikk under 4 prosent av stemmene i det siste valget på nasjonalforsamling, som var i 2020.
Brutal borgerkrig
Sri Lanka var lenge et framgangsrikt land i det sørlige Asia, men den blomstrende turistindustrien fikk en dramatisk knekk da landet ble hardt rammet av tsunamien i 2004.
Den brutale borgerkrigen mellom de tamilske separatistene nord på øya og regjeringsstyrkene, som krevde over 100.000 liv, tæret også på ressursene, men fikk en brutal slutt i 2009.
40.000 sivile tamiler skal ha blitt drept av regjeringsstyrker under de siste dagene av krigen, og tusenvis er fortsatt savnet.
Økonomisk krise
De neste årene ble det gjort enorme låneopptak, og gjelden ble etter hvert umulig å betjene. Da koronapandemien i tillegg rammet i 2021, endte det med full kollaps.
Landet havnet i sin verste økonomiske krise siden uavhengigheten fra Storbritannia i 1948, valutareserven ble tømt, og myndighetene greide ikke lenger å betale for mat, medisiner, drivstoff og andre importvarer.
Butikkene gikk tomme, køene var endeløse, og til slutt kokte det over for befolkningen som strømmet ut i gatene.
Statsministerens kontor og andre regjeringsbygg ble okkupert, og president Gotabaya Rajapaksa flyktet i eksil. Wickremesinghe har siden fungert som president.
Moderert
JVPs og Dissanayakes popularitet har økt kraftig under krisen, og den nyvalgte presidenten har samtidig moderert noen av sine tidligere standpunkter.
Han er i dag tilhenger av en åpen økonomi og sier ikke lenger nei til alle former for privatisering.
I seierstalen søndag understreket Dissanayake også viktigheten av å forene de ulike folkegruppene i landet.
– Seieren tilhører oss alle. Enighet mellom singalesere, tamiler, muslimer og alle srilankere er selve grunnfjellet til en ny begynnelse, sa han.
Les mer om Sri Lanka:
-
Bygger solcelleparker på skoletak i noen av Sri Lankas fattigste områder
-
Brukte millioner på ny ambassade i 2021 - nå stenges den for godt
-
Plan forlot 20 000 fadderbarn. Tre år senere får barna tørrmat-rasjoner – for én uke
-
Erik Solheim blir klimarådgiver for Sri Lankas president
-
FN advarer mot voksende gjeldskrise
-
Stenger Norges ambassade i Sri Lanka
-
Ny president valgt på Sri Lanka: Kan han ta landet ut av krisen?