Kasakhstan innfører lov mot «LHBT»-propaganda

– Vi er sjokkerte og frustrerte over regjeringens konservative, pro-russiske kurs.

Det sier Zhanar Sekerbayeva, medgrunnlegger av organisasjonen Kasakhstan Feminist Initiative, FEMINITA, en organisasjon som jobber for skeives og kvinners rettigheter. 

På nyåret ble det klart at Kasakhstan innfører en ny lov som forbyr såkalt «LHBT‑propaganda». 

Kasakhstan er ansett av flere for å være et av de mer progressive landene i Sentral-Asia. Landet er, ifølge Freedom House, mindre autoritært enn nabolandene. I Kasakhstan er det også lov å være homofil. Utover det, er det lite rettslig vern for skeive. 

Samtidig står landet i en komplisert situasjon hvor det ønsker gode relasjoner til Europa, Russland, Kina og det internasjonale samfunnet generelt. 

Marius Fossum, stedlig representant i Sentral-Asia for Den norske Helsingforskomiteen, mener den nye loven kan være et resultat av denne geopolitiske tautrekkingen, og mye tyder på at Russland denne gangen vant fram. 

Vil ramme direkte

– Vi frykter at lovendringene vil føre til en mer intensiv, omfattende og systemisk diskriminering av LHBT+-personer, og at det vil bli vanskeligere for LHBT+-aktivister og andre menneskerettighetsforsvarere å gjøre jobben sin, sier Fossum. 

Endringene åpner også for innskrenkninger i ytrings- og pressefriheten, forklarer han og legger til:

– Man hører jo ekkoet fra den russiske loven som ble vedtatt i 2013. 

Fremover sier Fossum at de ennå ikke vet hvordan den nye loven vil bli fulgt opp i praksis og håndhevet.

Viktoriya Primak, menneskerettighetsforkjemper i den kasakhiske organisasjonen Alma TQ, som jobber for transpersoners rettigheter, sier at endringene vil ramme transpersoner direkte.

– Transpersoner er de mest synlige i lhbt‑miljøet og utsettes hyppigst for diskriminering og vold, særlig transkvinner.

Primak advarer mot at all omtale i mediene kan tolkes som «propaganda», noe som gjør mediehus og sosiale medier redde for å publisere innhold om overgrep fordi dette kan medføre administrative bøter.

Økningen av hat 

Loven kan også ramme menneskerettsorganisasjoners nettsider og forskning, og frata transpersoner livsviktig informasjon.

– Det samme gjelder informasjon som deles i sosiale medier og på menneskerettsorganisasjoners nettsider, som kan blokkeres fritt.

– Målet virker å være at bare negativ informasjon om lhbt‑personer skal tillates, eller at de skal slettes helt fra det offentlige informasjonsrommet.

Organisasjonens rapport, som Panorama har fått tilgang til, viser en dramatisk økning i vold og diskriminering mot transmennesker: fra 29 rapporterte tilfeller i 2022 til 131 i 2024. Fra desember 2025 til november 2025 ble 99 tilfeller dokumentert. Primak peker på økende transfobi i befolkningen og myndighetenes rolle i å nære dette hatet.

Hun mener statlige institusjoner ofte svikter eller utgjør en fare for transpersoner; rapportens tall er trolig kunstig lave fordi mange overlevende ikke søker hjelp på grunn av mistillit til politiet. Antallet som nekter dokumentasjon har økt i kjølvannet av debatten om propagandaloven.

I rapporten står det at en transkvinne som dokumenterte et voldstilfelle, skal ha uttalt: «Jeg kommer aldri til å gå til politiet, selv om noen skulle prøve å drepe meg. Bedre at de dreper meg enn at jeg går til politiet. Det de gjør er mye skumlere enn når det skjer stille.»

Lovens bakgrunn

Zhanar Sekerbayeva er medgrunnlegger av en av de eldste skeive organisasjonene i landet, og har en tydelig kritisk holdning til myndighetene:

– Myndighetene er homofobiske og kvinnefiendtlige. De forsøker å ikke uttrykke dette på den internasjonale arenaen, og hvis man stiller spørsmål om skeives rettigheter så svarer de at de er en rettsstat og at de kun følger grunnloven. 

Zekerbayeva mener også at hele prosessen med loven vitner om at myndighetene selv har påvirket opinionen, og at russisk påvirkning er ved roten av det hele.

I forkant av loven var det nemlig en større og omstridt underskriftskampanje hvor 5000 skrev under på at de ønsket en anti-propagandalov.

Loven ligner også anti-homolover i Russland, i tillegg mener hun russiske myndigheter generelt har stor innflytelse i regionen. 

Hun trekker fram den russiske militære flybasen Kambala, og at Russland fortsatt eier en hel romfartsbase og tilhørende by, Baikonur Cosmodrome.

Hva det koster å si fra om urett

Siden loven ble vedtatt i underhuset i november har flere skeive organisasjoner mobilisert seg for å overvåke og, i den grad de kan, motkjempe loven. I et land hvor forsamlingsfriheten er sterkt innskrenket er dette vanskelig, og tidligere hendelser har vist hva slags konsekvenser det kan få om man bryter med landets lover. 

En mørk flekk i Kasakhstans historie i nyere tid er demonstrasjonene i 2022, som har fått tilnavnet «Blodige januar». Protester brøt ut, først i sørvest i landet, i oljebyen Zjanaözen, etter at subsidier på flytende gass ble opphevet 1. januar 2022, og deretter økt prisen på drivstoff.

Presidenten, Kassym-Jomart Tokayev, reagerte med å kommandere militæret til å åpne ild mot demonstrantene. Offisielt var det bare en person som ble drept. Flere medier anslår at det virkelige tallet er nærmere 200. 

Lyspunkter finnes

Ikke bare var hendelsen dramatisk i seg selv, men beviste at den nye presidenten som skulle være en vennligere og mer liberal kandidat enn den forrige presidenten Nursultan Nazarbajev, bare var en fortsettelse.

2022 var en tidlig oppvåkning for mange, forteller Zekerbay, men i 2025 er folk blitt slitne etter langvarig motstand. 

– Da Nazarbajev sa han trådte tilbake, var mange optimistiske. Men etter de blodige januar-hendelsene i 2022 så vi at Tokajev ikke er bedre; han opptrådte autoritært og ba om hjelp fra Putin for å sende styrker til Almaty.

Samtidig forteller Sekerbayeva at hun ikke én gang har vurdert å gi seg. Det er rett og slett for mange problemer som må konfronteres. 

– Vi er mange ulike organisasjoner, men vi står samlet. Felles synlighet hjelper. Å være mange, å lage støy og vise tall fungerer i Kasakhstan. 

Fossum mener også at det tross tilbakegang finnes lyspunkter:

– Enkelte rettssaker og loven mot vold i nære relasjoner innført i 2024, viser at myndighetene noen ganger responderer på folkelig og internasjonalt press, og sivilsamfunnet kan fremdeles fritt jobbe for å fremme menneskerettigheter.