Økt press mot Israel i FNs sikkerhetsråd, ble stående alene
Israel ble stående alene i FNs sikkerhetsråd tirsdag da alle de andre landene tok til orde for å opprette en palestinsk stat.
Publisert
Oppdatert
FNs sikkerhetsråd avviklet tirsdag kveld og natt norsk tid, et høyprofilert møte om krigen mellom Israel og Hamas, der en rekke utenriksministre, deriblant Norges Espen Barth Eide, deltok.
67 land sto på talerlisten, men først ute var FNs generalsekretær António Guterres, som nok en gang oppfordret partene til umiddelbart å inngå en våpenhvile.
Han fortalte om hjerteskjærende møter han har hatt med pårørende av gisler og med personer som er blitt løslatt fra Hamas-fangenskap. Videre fordømte han krigføringen på Gaza.
«Gazas befolkning gjennomlever en ødeleggelse i en skala og hastighet vi ikke har sett maken til i nyere historie. Ingenting kan rettferdiggjøre den kollektive avstraffelsen av det palestinske folket», sa Guterres.
Over 25 000 drepte
FN-sjefen viste til at over 25 000 er drept på Gaza, hovedsakelig kvinner og barn, og at over 60 000 er såret, mens en halv million innbyggere står overfor akutt matmangel. 153 FN-ansatte på Gaza er drept i kamphandlingene, opplyste han videre. Det et er flere drepte FN-arbeidere enn i noen tidligere konflikter.
Selv om det haster med å få inn mer nødhjelp til Gaza, minnet Guterres om at «det er ren fantasi å tro at to millioner mennesker kan leve på nødhjelp alene». Han etterlyste en varig, politisk løsning i form av en palestinsk stat.
«Avvisningen av en tostatsløsning på høyeste nivå i Israel er uakseptabelt», sa Guterres. Israels statsminister Benjamin Netanyahu sa før helgen at han er motstander av en palestinsk stat.
Åpent for alle
Frankrike har presidentskapet i FNs sikkerhetsråd denne måneden, og landets ferske utenriksminister Stéphane Séjourné ledet møtet, der alle FNs medlemsland hadde mulighet til å ta ordet. Den palestinske utenriksministeren Riyad Al Maliki sa at hans folk lever med både folkemord og apartheid, og han mente at det nå kun er to alternative veier videre, enten en våpenhvile eller at krigen sprer seg til hele regionen.
FN-ambassadør Gilad Erdan talte på Israels vegne, og hevdet at «Midtøsten lider av kreft, og det internasjonale samfunnet behandler det med aspirin». Hans oppskrift for å få slutt på kamphandlingene var at Hamas overgir dem som er ansvarlige for angrepet på Israel 7. oktober og løslater alle gislene.
Videre angrep han den iranske utenriksministerens deltagelse i sikkerhetsrådsmøtet: «Kan du se for deg at Hitlers utenriksminister skulle tale til FN for å finne en løsning på holocaust?» spurte Erdan, som i likhet med sin regjeringssjef mener Irans støtte til Hamas gjorde den palestinske gruppen i stand til å angripe Israel 7. oktober, da rundt 1200 personer ble drept.
Ble stående alene
Israels utsending ble imidlertid stående alene i spørsmålet om hva som skal til for å finne en varig løsning på konflikten i Midtøsten. Alle de andre talerne i rådet tirsdag tok til orde for en tostatsløsning, også Israels tradisjonelle støttespiller USA.
«Det er president Joe Bidens overbevisning at to stater er den eneste veien til å få slutt på volden en gang for alle», sa Uzra Zeya, USAs viseutenriksminister.
Hennes sjef, utenriksminister Antony Blinken, er på en rundreise i Afrika denne uken, og deltok ikke i møtet. Det gjorde imidlertid hans russiske kollega Sergej Lavrov, som kritiserte USA for å stanse alle forsøk i Sikkerhetsrådet på å vedta en resolusjon om våpenhvile. Zeya på sin side, kritiserte Russland for manglende vilje til å fordømme Hamas’ angrep på Israel.
Norsk innlegg
Som eneste nordiske land sto Norge og Espen Barth Eide på talerlisten under møtet i Sikkerhetsrådet. Han innledet med å si at «mine tanker er hos folket i Gaza, som ikke bare flykter fra bombing og militære sammenstøt, men som også lider av økende underernæring, sult, av manglende medisinsk hjelp, av mangel på rent vann. Det er en stor humanitær krise, en av de mest dramatiske i nyere tid».
Eide snakket, i motsetning til de fleste andre, uten manus, og sa videre at hans tanker også var hos det israelske folk, hos gislene og deres pårørende, og hos innbyggerne på Vestbredden, som nå opplever økende vold.
«Ikke noe vil være mer tragisk nå når vi forsøker å finne en fredelig utgang, enn at Vestbredden også kollapser», sa Eide. Han oppfordret videre til respekt for humanitærretten, og sa at «dersom vi begynner å godta brudd på klare regler i humanitærretten, vil reglene bli meningsløse, og de vil bli vanskeligere å håndheve i fremtidige konflikter, og de må håndheves likt i sammenlignbare situasjoner».
Flere land, særlig i det som kalles det globale sør, har tidligere anklaget vestlige land for dobbeltmoral ved å fordømme russiske angrep på sivile i Ukraina, uten å fordømme Israels angrep på sivile palestinere med samme styrke. Det kom imidlertid ikke så mange slike angrep på vestlige land i sikkerhetsrådsdebatten tirsdag – der var da også de vestlige landene, inkludert USA, kritiske til Israels fremtreden på Gaza.
«Altfor mange sivile palestinere er drept», sa USAs Zeya.
Politisk prosess
Eide fremholdt at det er nødvendig med våpenhvile og adgang til å få inn nødhjelp til Gaza, men at en endelig løsning på konflikten må være en politisk prosess som ender med opprettelsen av en palestinsk stat.
«Det er den eneste veien å gå for at begge folk kan leve i fred med seg selv og med hverandre», sa Eide, som fremholdt at Vestbredden og Gaza må styres av en felles palestinsk ledelse. Han viste til at Norge har sagt seg villig til å være mellomledd for skatteinntekter som er innkrevd av Israel og som tilhører palestinerne, slik at palestinske institusjoner får penger og overlever den krisen som nå pågår.
Eide avsluttet sitt syv minutter lange innlegg ved å oppfordre Sikkerhetsrådets medlemmer til å ivareta den rollen de er tildelt i FN-pakten, nemlig å finne løsninger på væpnede konflikter.
«Dette er en mulighet for det internasjonale samfunnet til å stanse kamphandlingene, ta tak i de legitime sikkerhetsutfordringene på begge sider, og bidra til å etablere en palestinsk stat», sa Eide. Han snakket etter utenriksministrene fra Jordan, Tyrkia, Iran og Libanon, og før Indonesias utenriksminister.
På spørsmål om hvorfor han prioriterte å delta på dette møtet, som varte i over seks timer tirsdag, og som blir gjenopptatt onsdag ettermiddag i New York, svarte Eide på sms fra sikkerhetsrådssalen at dette var et viktig tidspunkt for å samle rådet på utenriksministernivå.
«Norge er tungt inne»
«Norge er tungt inne i flere av de prosessene som vi og mange andre håper kan legge grunnlaget for en bedre vei fremover, både på kort og lengre sikt. Da er denne samlingen av sentrale aktører viktig», ifølge ministeren. Han hadde en rekke møter under besøket i New York, før han reiste videre til Egypt, der han skal ledsage kronprinsesse Mette-Marit på en bokmesse i Kairo.
Eide hilste blant andre på sin nye franske kollega Stéphane Séjourné, som talte i FNs sikkerhetsråd for aller første gang, og ledet møtet inntil han forlot salen etter en times tid. Frankrike har ingen sentral rolle i Midtøsten, men greide nå i januar, sammen med Qatar, å forhandle frem en avtale med Israel og Hamas om å frakte inn medisiner til Gaza, deriblant livsnødvendig medisin til de israelske gislene. Medisinene ble kjørt inn i Gaza onsdag i forrige uke.
Nederlandske Sigrid Kaag begynte nå i januar i en ny jobb som FNs nødhjelpskoordinator for Gaza, i tråd med en resolusjon Sikkerhetsrådet vedtok 22. desember. Hun besøkte Gaza tirsdag, og skal i neste uke orientere FNs sikkerhetsråd om situasjonen, varslet Guterres tirsdag.
