Gir 19 milliarder til kristen helsebistand, men flere norske aktører sier nei til Trump-støtte

Etter å ha gjennomført enorme bistandskutt, annonserte Trump-administrasjonen tidligere i august en rekordtildeling på tilsvarende 19 milliarder kroner til trosbaserte organisasjoners helse- og nødhjelpsarbeid.

Trump-administrasjonen begrunner satsingen med at trosbaserte aktører er kostnadseffektive, og at en stor andel av midlene går direkte til helsehjelp.

Vurderer amerikansk støtte ulikt

Støtten skal gis gjennom et «omfattende nettverk» av internasjonale og lokale religiøse partnere, som World Vision, Compassion International og Samaritan’s Purse, opplyser USAs utenriksdepartement på egne nettsider.

– Vi har samarbeidet med World Vision på ulike måter i flere land, forteller Heidi Sandvand Hegertun, som leder den norske kristne organisasjonen Misjonsalliansen, til Panorama.

Hun forteller at de kjenner World Vision som en profesjonell, global bistandsaktør med lokal forankring, og at nettopp det er grunnen til at Misjonsalliansen samarbeider med dem – blant annet om å forebygge seksuelle overgrep mot barn på nett på Filippinene og om å støtte kvinnelige trosledere i Ecuador.

Samtidig sier hun at Misjonsalliansen vil vurdere å søke på eventuelle framtidige utlysninger fra USA, dersom midlene er i tråd med organisasjonens strategi, prinsipper og faglige prioriteringer. 

For Kirkens Nødhjelp er det derimot helt uaktuelt å søke om amerikansk støtte. Denne tildelingen kommer heller ikke organisasjonen til gode, ifølge utenlandssjef Arne Næss-Holm.

Årsaken er ifølge Næss-Holm at president Donald Trump har innført regelverket PHFFA, som forbyr at amerikansk bistand går til abortrelatert arbeid, kjønnsbekreftende behandling og programmer for mangfold, inkludering og likestilling. I tillegg har Trump gjeninnført den såkalte Mexico City-politikken, som ikke bare forbyr bistand til organisasjoner som utfører aborter, men også til dem som støtter eller henviser til abort.

– Dette er betingelser vi ikke kan godta fordi disse reglene går imot humanitære prinsipper og Kirkens Nødhjelps verdier og forpliktelser, sier Næss-Holm.

– Det er positivt at USA gir økonomisk bistand til helse, men det er svært bekymringsfullt at de har stilt disse kriteriene, fortsetter han.

Få norske aktører får del i milliardene

Panorama har også stilt spørsmål til Adventistkirkens hjelpeorganisasjon ADRA Norge og den katolske kirkens hjelpeorganisasjon Caritas Norge om tildelingen på nesten 19 milliarder kroner kommer deres arbeid til gode.

Lena Olsen Sømme, som leder ADRA Norge, svarer at den internasjonale organisasjonen de er en del av, ADRA International, samarbeider med World Vision og får midler under denne tildelingen til helsearbeid på Madagaskar og i Kongo.

– Men ADRA Norge har ikke egne prosjekter eller partnere på Madagaskar eller i Kongo, og denne tildelingen vil ikke ha noen direkte innvirkning på ADRA Norges portefølje, forteller Sømme. 

Caritas Norge samarbeider på sin side ikke med noen av organisasjonene som får støtte gjennom den nye amerikanske tildelingen, og er heller ikke underleverandør til noen av dem.

– Vi har per i dag heller ingen planer om å søke om midler fra USA under denne strategien. Dersom slike utlysninger skulle være aktuelle for Caritas-konføderasjonen, vil det vanligvis være andre deler av organisasjonen som vurderer dette, forteller Caritas Norges sjef Ingrid Rosendorf Joys.

Joys mener imidlertid at det er positivt at USA stiller betydelige midler til rådighet for helse- og nødhjelpsarbeid:

– De globale humanitære behovene er enorme, og det er positivt at USA stiller betydelige midler til rådighet for livreddende helse- og nødhjelpsarbeid. Samtidig kommer tildelingen etter omfattende kutt i amerikansk bistand, som har fått alvorlige konsekvenser for mennesker og hjelpearbeid i mange land.

– Må konkurrere på like vilkår

Digni, som er en paraplyorganisasjon for 17 norske medlemsorganisasjoner og kirkesamfunn, har foreløpig ikke oversikt over hvilke medlemmer som får tilgang til midlene, direkte eller indirekte.

– Vi vet at noen få av våre partnere ble rammet av USAID-kuttene i 2025, men har ikke oversikt over om noen av dem vil få tilgang til noen av disse midlene som nå er bevilget til trosbaserte organisasjoner, sier organisasjonens generalsekretær Hjalmar Bø.

Han understreker at tildelingen på nesten 19 milliarder kroner er gledelig.

– Mange av de religiøse aktørene i det globale sør nyter stor tillit og har en infrastruktur som setter dem i stand til å gjøre godt utviklingsarbeid.

Samtidig mener han det er viktig at det er åpenhet om hvilke krav og forventninger som følger med tildelingene, og at tilskuddsordningene faktisk bidrar til langsiktighet og forutsigbarhet i arbeidet.

– En fare med en slik bevilgning er at den blir gjort om av neste administrasjon, og da er det partnere og de mest sårbare som taper. Prinsipielt tenker vi at det å være trosbasert verken kvalifiserer eller diskvalifiserer for å få bistandsmidler. Trosbaserte aktører må konkurrere på samme vilkår som andre aktører og vise at de kan levere gode resultater.