Tidligere Telenortopp fikk prestisjeverv av UD – samtidig som selskapets Myanmar-exit ble gransket av det samme UD-oppnevnte organet

– Det er helt absurd, sier Joseph Wilde-Ramsing om at den tidligere direktøren for menneskerettigheter i Telenor, Anita Househam, ble oppnevnt til medlem av det norske Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv (NCP), samtidig som en klage knyttet til Telenors Myanmar-exit ble behandlet av det samme organet.

Det var Wilde-Ramsing, advocacy director i nederlandske Centre for Research on Multinational Corporations (SOMO) som koordinerte og sendte inn Telenor-klagen på vegne av 474 burmesiske sivilsamfunnsorganisasjoner høsten 2021.

Anita Househam var Director, Human Rights i Telenor ASA i fire år, fra juni 2019.

Hun hadde denne rollen da militæret i Myanmar kuppet makten i februar 2021. Hun hadde jobben da Somo leverte en klage til Kontaktpunktet samme høst. Og Househam var fortsatt direktør da Telenors kontroversielle salg av datterselskapet ble gjennomført.

Men da det norske Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv konkluderte i klagesaken mot Telenor i fjor, hadde Househam blitt medlem av Kontaktpunktet.

Anita Househam ble foreslått som medlem av Kontaktpunktet av NHO, men det var Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) som formelt oppnevnte henne. Den tidligere Telenor-direktøren ble erklært inhabil i behandlingen av Telenor-klagen, men Wilde-Ramsing synes likevel det er krevende å forstå hvorfor Utenriksdepartementet og ministeren tenkte at det var en god idé å utnevne av en tidligere Telenor-topp.

– Hvorfor vil departementet oppnevne en person fra et selskap som har vært involvert i en høyprofilert skandale om uansvarlig forretningspraksis til et organ som jobber for ansvarlighet i næringslivet? spør Wilde-Ramsing, og svarer på sitt eget spørsmål.

– Det er dårlig dømmekraft å oppnevne en person til Kontaktpunktet som har vært så sterkt involvert i en skandale som Telenorsaken, spesielt sett i lys av hvor skammelig og uansvarlig Telenor håndterte situasjonen etter kuppet.

– En av Norges største skandaler

I en kronikk på Somos nettsider, skriver Wilde-Ramsing og en kollega at Telenorsaken «er mer enn en historie om ett selskaps svikt», at det er en fortelling om hva som kan skje når et selskap sitter på enorme mengder sensitiv brukerdata, og hvor raskt disse kan bli et våpen for et autoritært regime. Wilde-Ramsing påpeker overfor Panorama at sagaen om Telenor i Myanmar er blant de største norske skandalene det siste tiåret.

Kontaktpunktets konklusjon:

Telenor brøt OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsvirksomhet i Myanmar

– Sett fra Europa, er Telenors Myanmar-exit en av Norges største skandaler. Dere har de norske Epstein-koblingene og rettssaken mot kronprinsessens sønn. Og så har dere fortellingen om Telenor i Myanmar, sier Wilde-Ramsing.

– Househam ble erklært inhabil og holdt utenfor behandlingen av Telenor-klagen på grunn av den åpenbare interessekonflikten. Hvorfor er utnevnelsen likevel problematisk?

– I lys av hvordan selskapet håndterte situasjonen etter kuppet, er det spesielt å utnevne noen fra selskapets ledelse til et organ som jobber for mer ansvarlighet i næringslivet.

Han understreker at kritikken ikke handler om Househam som person. Men at det er problematisk at UD utnevner en som har vært så tett knyttet til en selskapskontrovers.

– Som Telenors direktør for menneskerettigheter hadde hun en sentral rolle i arbeidet som førte til at Telenor ble felt for brudd på OECDs retningslinjer i Myanmar. Og med Kontaktpunktets konklusjon på Telenorklagen som fasit, vitner det om dårlig skjønn og svak styring fra departementet å utnevne en fra Telenorledelsen, sier Wilde-Ramsing. 

– Utnevnelsen skapte problemer

Panorama har, via sekretariatet i Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv (NCP), spurt Anita Househam om hun vil stille til intervju og svare på hvorfor hun er godt egnet til å vurdere om andre selskaper som klages inn opptrer ansvarlig.

Den tidligere Telenor-direktøren har ikke ønsket å stille til intervju eller svare på Panoramas spørsmål om hvorfor hun er godt egnet til rollen i Kontaktpunktet, men Anita Househam har sendt en skriftlig uttalelse som står nederst i saken.

Leder for Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv, Frode Elgesem, sier til Panorama at Househam «absolutt» har «en bred faglig bakgrunn» relevant for ekspert-organet.

– Men det litt kjedelige svaret på spørsmålet om egnethet, er at det er partene i arbeidslivet som nominerer medlemmene og Utenriksdepartementet som utnevner dem. Vi i Kontaktpunktet er ikke del av den formelle prosessen. Anita Househam er vurdert som kompetent og egnet av de som har nominert og oppnevnt henne, og da er hun et fullverdig medlem av Kontaktpunktet. Ut over det kan ikke jeg diskutere medlemmenes egnethet, sier Elgesem når Panorama snakker med ham per telefon.

Han innrømmer likevel at det skapte utfordringer da Utenriksdepartementet kom med beskjeden om at Telenors tidligere direktør for menneskerettigheter hadde fått det prestisjefulle vervet, midt under Kontaktpunktets behandling av Telenorklagen.

– Det skapte problemer for oss, sier Elgesem.

Han sier det var åpenbart at Househam ikke kunne delta i behandlingen av klagen.

– At et medlem er inhabilt i en stor og viktig sak er uheldig, fordi vi ønsker at alle faste medlemmer av Kontaktpunktet skal delta i behandlingen av sakene, sier han.

– Vi måtte håndtere dette slik at partene i saken hadde tillit til oss og prosessen. Det gjorde vi ved å være tydelige på at hun var inhabil, og så måtte vi skaffe en vikar til den videre behandlingen av Telenorsaken, sier Elgesem.

– Som Telenors direktør for menneskerettigheter var Anita Househam en nøkkelperson i oppfølgingen av det burmesiske sivilsamfunnets bekymringer om salget av Telenor Myanmar. Mener du at hennes ansvar etter kuppet og fram til hun sluttet i Telenor er forenlig med tilliten og det etiske ansvaret som følger med vervet som medlem av Kontaktpunktet?

– Jeg ønsker ikke å dele slike vurderinger i en offentlig diskusjon. Men oppnevningen av Anita Househam påvirket ikke vår behandling av Telenorsaken ut over de praktiske tilpasningene vi måtte gjøre, sier Elgesem.

– Viktig for tilliten til norsk næringsliv

Sommeren 2023 politianmeldte UD Telenor for mulige brudd på sanksjonsreglene i Myanmar. Året etter – mens klagen mot Telenor var til behandling – ble altså selskapets tidligere menneskerettsdirektør medlem av organet som behandlet klagen.

«Kontaktpunktet er svært viktig for å bidra til økt anerkjennelse og etterlevelse av OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper i Norge» og har «en viktig funksjon i regjeringens politikk for å fremme ansvarlig næringsliv (…) hjemme og ute», heter det i brevet Espen Barth Eide (Ap) sendte til Anita Househam i mars 2024.

Panorama tar kontakt med UD for å få ministeren til å forklare hvorfor den tidligere Telenor-direktøren er godt egnet til å konkludere i klagesaker Kontaktpunktet behandler.

Espen Barth Eide har ikke ønsket å stille til intervju eller besvare Panoramas spørsmål. I stedet svarer UDs pressetalsperson Mariken Bruusgaard Harbitz på spørsmålene, og begynner med å påpeke at det var NHO som foreslo Househam som nytt medlem.

«En rekke selskap har blitt klaget inn for kontaktpunktet siden oppstarten. Det er ikke noe krav om at personer som jobber eller har jobbet i selskaper som har vært klaget inn ikke kan foreslås som medlemmer av Kontaktpunktet», skriver hun i en epost.

I de skriftlige spørsmålene til Espen Barth Eide påpeker Panorama at Househam, som Telenors direktør for menneskerettigheter, var sentralt plassert i oppfølgingen av Telenor-kunders bekymringer for egne persondata etter kuppet. Vi spør om ministeren mener at Househams rolle etter kuppet og fram til hun forlot direktørstillingen er forenlig med tilliten som følger av et verv i Kontaktpunktet. UDs pressetalsperson svarer:

«Det er Telenor som selskap som ble klaget inn for Kontaktpunktet og det er Telenor som er saksøkt. Ikke enkeltpersoner. NHO har foreslått Househam som kandidat til Kontaktpunktet. Det er ikke diskvalifiserende for en kandidat å ha jobbet i et selskap som har vært (eller kan bli) klaget inn for kontaktpunktet».

Vi tar kontakt med NHO, som foreslo den tidligere Telenor-direktøren som medlem av Kontaktpunktet, men heller ikke der vil noen stille til intervju. I et epost-svar, formidlet av NHOs kommunikasjonsavdeling, skriver internasjonal direktør i NHO Petter Tollefsen at «Anita Househam har solid kompetanse» som er relevant for Kontaktpunktets arbeid.

Panorama spør hvorfor NHO foreslo den tidligere Telenor-direktøren som medlem av Kontaktpunktet midt under Kontaktpunktets behandling av Telenor-klagen.

«Det var Anita Househams samlede kompetanse som lå til grunn for NHOs forslag. Hun har 20 års erfaring med bærekraft og ansvarlig næringsliv, hatt sentrale verv i internasjonale organisasjoner og samarbeidet tett med internasjonale selskaper, myndigheter og FN-systemet», heter det i e-postsvaret fra Tollefsen.

«Vi har tillit til at Househam ivaretar vervet som medlem av OECDs kontaktpunkt på en god måte», skriver NHO-direktøren og påpeker at Kontaktpunktets arbeid har stor betydning for NHOs medlemmer og «for tilliten til norsk næringsliv internasjonalt.»

«Ikke involvert i beslutninger om uttrekk»

Tidligere direktør for menneskerettigheter i Telenor, Anita Househam, har ikke ønsket å stille til intervju eller svare på Panoramas spørsmål. Men hun har valgt å gi en skriftlig uttalelse, etter å ha blitt forelagt kritikken fra SOMOs Joseph Wilde-Ramsing.

«Først vil jeg presisere at jeg i min tid i Telenor ikke var medlem av ledergruppen. I rollen som direktør for menneskerettigheter, ga jeg råd til ledelsen, men jeg var ikke involvert i beslutningene som førte til Telenors uttrekk fra Myanmar», skriver Househam i en e-post.

Dersom det er behov for avklaringer rundt ledergruppen og de beslutninger som ble tatt om situasjonen etter kuppet, må dette besvares av Telenor, påpeker hun.

«Når det gjelder kritikk av mitt verv i Kontaktpunktet, synes det å bygge på et premiss om at det å ha erfaring fra et innklaget selskap er diskvalifiserende.

Det er jeg uenig i.

Tvert imot kan praktisk erfaring fra næringslivet med håndtering av menneskerettslige spørsmål tilføre Kontaktpunktet verdifull kompetanse. Det har jeg, ikke bare fra Telenor, men også fra relevante roller i internasjonale organisasjoner. For tilliten til Kontaktpunktet er det avgjørende at habilitetsreglene fungerer. I denne saken ble jeg erklært inhabil og deltok derfor ikke i behandlingen av Telenor-saken», skriver hun.