Situasjonen på Gaza preger internasjonal konferanse om flyktninger

Antallet flyktninger i verden fortsetter å øke. I juni, før krigen på Gaza startet var det 108,4 millioner flyktninger i verden, inkludert internt fordrevne mennesker og asylsøkere. 

Dette tallet har mer enn doblet seg de siste ti årene, fra 51,3 millioner i 2013.

Årsaken er først og fremst at det er stadig flere konflikter i verden.

Det er mot den bakgrunnen at FNs Høykommissær for Flyktninger (UNHCR) organiserer den andre flyktningkonferansen «Global Refugee Forum» i Genève. Konferansen avsluttes senere i dag. 

Konferansen er ment for å fornye løftene gitt i «Global Compact on Refugees» ,en internasjonal avtale signert i 2018, der statsledere forpliktet seg til å støtte til både flyktninger og land som mottar mange flyktninger.

Til tross for at avtalen er et relativt omfattende rammeverk for bistand til flyktninger, har flyktningestrømmen i verden økt drastisk. Samtidig sliter mange hjelpeorganisasjoner med manglende finansiering av arbeidet som skal hjelpe  flyktninger.

Konferansen i Genève åpnet på onsdag og situasjonen på Gaza preget åpningsdagen.

Trenger en løsning

–  Palestinske flyktninger trenger en løsning, ikke bare nødhjelp», sa Philippe Lazzarini, sjefen for UNRWA – FNs hjelpeprogram for palestinske flyktninger, i sitt innlegg på konferansen. 

Lazzarini påpekte at organisasjonen han leder har vært kronisk underfinansiert lenge, og den pågående krigen gjør at organisasjonen ikke lenger kan oppfylle mandatet sitt.

– Palestinere føler seg forlatt av det internasjonale samfunn. […] De tror ikke lenger at alle liv er like mye verdt eller at menneskerettighetene er universelle, sa Lazzarini.

Flere av de arabiske landene uttrykte støtte til palestinerne i sine innlegg og oppfordret verdenssamfunnet til å finne en løsning på konflikten.

Blant dem var Kongen av Jordan, Abdullah II. Jordan er et av landene som i størst grad har merket den kraftige økningen i antall flyktninger i Midtøsten det siste tiåret. Landet huser fire millioner flyktninger, over en tredjedel av den totale befolkningen. 1,4 millioner av dem er syrere. Den enorme økningen i antall flyktninger har ført til mangel på grunnleggende ressurser, inkludert vann.

– Jordan føler i stadig sterkere grad at verden har snudd ryggen til dem som vertsland for flyktninger», sa den jordanske kongen.

Ikke juridisk bindende

Statssekretær i Utenriksdepartementet, Andreas Motzfeldt Kravik, representerer Norge på konferansen. Kravik sier at selv om Compact-avtalen ikke er juridisk bindende, spiller både avtalen og konferansen en stor rolle for verdens felles håndtering av flyktninger og fordrevne. 

– Slik verden er nå, er det også en verdi i seg selv at landene kommer sammen for å diskutere hvordan vi kan håndtere de økende utfordringene vi i fellesskap står overfor globalt, sier Kravik.

Han legger til at også Norge følger opp de felles målene som deltakende land blir enige om.

– Giverland må bidra sterkere

Ifølge programleder i Flyktninghjelpen, Marit Glad, har Global Compact on Refugees ikke klart å forhindre verken manglende finansiering eller innføring av stadig strengere asylordninger, som gjør det vanskeligere for mennesker på flukt å få beskyttelse.

– Verken vertsland eller flyktningene de tar i mot får i øyeblikket nødvendig hjelp. Dersom Global Compact on Refugees skal få betydning, trenger vi at giverlandene bidrar sterkere til den globale ansvarsdelingen og innfrir sine løfter, understreker Glad.

Hun deltar i et spesialforum på konferansen knyttet til behovet for matsikkerhet. Manglende matsikkerhet kan være en konsekvens av, men også en årsak til krig og konflikt fordi det kan føre til kamp om knappe ressurser.

– Manglende matsikkerhet og dårlige matsystemer, er en av de viktigste  årsakene til den økende flyktningestrømmen, sier Glad, som påpeker at det finnes en tydelig sammenheng mellom mennesker som er fordrevet fra sine hjem og mennesker som ikke har nok mat på bordet.

– 75 prosent av landene hvor mennesker ikke kan dekke sine daglige behov for mat har internt fordrevne mennesker, understreker programdirektøren, som legger til at klimaendringer ofte forverrer matsikkerheten på utsatte steder, ytterligere.

Vestlige land anklages for dobbeltmoral

Ifølge konsulent og spesialist på internasjonal politikk og flyktningspørsmål, Patrick Wall, er flere av landene som har skrevet under på Global Compact on Refugees blitt kritisert for å gi penger til tredjeland som tar i mot flyktninger, samtidig som de i stadig mindre grad er villige til å ta imot flyktninger selv.

– Mange land kritiseres for dobbeltmoral i flyktningspørsmålet, sier Wall.

Konsulenten peker blant annet på Storbritannias forsøk på å sende asylsøkere til mottak i Rwanda. 

Også Danmark har hatt lignende planer og den italienske regjeringen inngikk nylig en avtale om å plassere ulovlige migranter som ankommer Italia på mottakssentre i Albania. En avtale som ble nylig stanset av Albanias grunnlovsdomstol.

Europeiske lands ønske om å plassere  flyktningmottak i andre land henger sammen med at et økende antall migranter forsøker å ta seg inn i Europa.

Også migrantstrømmen inn mot Europa øker

Få dager før konferansen i Genève, slapp Frontex (Det europeiske grensevaktbyrået) nye tall for 2023 som i stor grad stemmer overens med de globale tallene fra UNHCR.

Ifølge Frontex, som Norge også bidrar til, er antallet ulovlige grensekryssinger inn til EU på sitt høyeste siden 2016. Mer enn 355 000 migranter har tatt seg inn i EU på ulovlig vis siden januar. Det er en økning på 11 prosent sammenlignet med hele 2022.

Den klart mest brukte ruten er fremdeles over det sentrale Middelhavet – fra Nord-Afrika til den italienske øya Lampedusa. Mer enn 152 000 mennesker forsøkte å ta seg inn i Europa denne veien. Det er en økning på 61 prosent siden i fjor og det høyeste tallet som er registrert siden 2016.

Også bruken av den såkalte østlige middelhavsruten, fra Tyrkia til Hellas, økte med 50 prosent i året som gikk. Mer enn 52 000 migranter har tatt seg inn i Europa denne veien i 2023.

Den største økningen i migrantstrømmen inn til Europa ble imidlertid registrert på Kanariøyene i Spania. Den såkalte vest-afrikanske ruten, som går fra Vest-Afrika over Atlanterhavet til Kanariøyene i Spania, økte med hele 116 prosent.

Stor risiko

Disse flyktningrutene innebærer stor risiko for dem som legger ut på dem. I henhold til  Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM), er 28 000 migranter savnet i Middelhavet, siden 2014. Mellom januar og september i år har over 3000 migranter blitt meldt savnet i forsøket på å ta seg til Europa.

– Årsakene til at migranter forsvinner er i hovedsak knyttet til mistanke om drukning, dehydrering eller forfrysning, sier Kennedy Okotho, pressetalsmann for IOM i Europa, Midtøsten og Afrika.

Ifølge Okotho har den økte migrasjonen flere årsaker, inkludert konflikt, katastrofer og negative følger av klimaendringene, men også et ønske om et bedre liv.

Okotho understreker at alle migranter fortjener internasjonal beskyttelse.

– Tryggere og lovlige korridorer er den eneste bærekraftige løsningen, understreker han.

Vanskelig å håndtere

Statssekretær Kravik sier at de fleste land er enige om at den store migrantstrømmen inn mot Europa er vanskelig å håndtere.

– Mye tyder på at dagens asylsystem blir brukt av mennesker som verken har behov for beskyttelse eller kan komme til Europa på lovlig vis innenfor gjeldende ordninger. Det er langt flere som ønsker å migrere enn de som omfattes av reglene for lovlig migrasjon.

Ifølge Kravik har Norges viktigste bidrag til felles-europeiske løsninger på migrasjonsutfordringene vært å bidra til asyl- og mottakssystemet i EUs yttergrense gjennom EØS-midlene. 

Videre har Norge også i flere tilfeller tilbudt å relokalisere asylsøkere fra europeiske land til Norge.

Statsekretæren legger til at det er et satsningsområde for regjeringen, både å bidra til å bedre forholdene for mennesker på flukt, men også å støtte de samfunnene som huser mange fordrevne og migranter.

– Ved å bidra til varige løsninger vil vi også kunne redusere migrasjonsstrømmer mot Europa av mennesker som uansett ikke vil bli innvilget asyl, sier han.