Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum (Sp) da regjeringen la fram en milliard-hjelpepakke til Ukraina for de andre partilederne på Stortinget. Foto: Rodrigo Freitas / NTB

Regjeringen:

De vil gi 75 milliarder kroner til Ukraina – og fem milliarder til land i sør

Regjeringen vil gi 15 milliarder kroner til Ukraina årlig i fem år – totalt 75 milliarder kroner. I tillegg vil land i sør som er rammet av Ukraina-krigen, få fem milliarder kroner. Planen er å få med Stortinget på et bredt forlik.

Publisert Oppdatert

– Vi foreslår at Norge skal gi et forpliktende langvarig bidrag til Ukraina over flere år, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da han presenterte pakken mandag.

Han opplyste at forslaget innebærer at de 15 milliardene som gis i 2023, vil fordeles 50 prosent til militær hjelp og 50 prosent til sivil, humanitær hjelp.

Men denne brøken kan bli endret de neste årene.

– Fleksibilitet er viktig, slik at vi svarer på ukrainske behov, sier Støre.

Støtten skal samordnes med andre land og gis via etablerte kanaler.

– Vi tror langsiktigheten dette gir, er viktig. Vi viser ukrainerne at vi vil støtte dem lenge. En støtte over år gjør det også mulig å planlegge bedre slik at støtten brukes der behovene er størst, sier Støre.

5 mrd. til nødhjelp og tiltak mot sult

Regjeringen vil også øke bistanden til land i sør som er indirekte rammet av krigen i Ukraina. Prislappen er på fem milliarder kroner.

Halvparten av de fem milliardene skal gå til humanitær støtte, mens den andre halvparten skal gå til matvare-støtte for land som nå opplever sult som følge av krigen.

Pakken ble mandag lagt fram for de parlamentariske lederne på Stortinget. Til stede var både statsministeren og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

– Det var et godt møte. Vi søker nå bred politisk enighet om det flerårige Ukraina-programmet, sier Støre.

Støtter Ukraina-pakken

Høyre-leder Erna Solberg lover støtte til regjeringens Ukraina-pakke. Foto: NTB

Erna Solberg (H) støtter regjeringens Ukraina-pakke: – Vi hadde også tenkt at dette måtte vi gjøre.

– Rammene og detaljene må vi komme tilbake til, men hovedbiten er riktig, sier Erna Solberg til NTB.

Videre sier Solberg at det har vært viktig med et samlet Storting. Det har vært bred enighet om beløpet, noe Solberg mener er viktig når det er snakk om forpliktelser over flere år.

– Hvis vi skal være troverdig overfor ukrainske myndigheter om at vi står ved dette, da er det viktig at det er et samlet storting, sier Høyre-lederen.

Uenighet om bistanden til land i Sør

For å unngå ekstra problemer hos ukrainske myndigheter mener hun det også er viktig at støtten samordnes med andre land.

– Det er viktig at man sørger for at det blir mest mulig effekt av dette, sier Solberg.

Det har vært bred enighet om beløpet, men det har vært diskusjoner om hvor mye penger Norge skal gi til bistand utenfor Ukraina.

– Vi har sagt det er greit at man tar inn konsekvensene av krigen i Ukraina nå i år, men så må bistand inn i vanlige former i budsjettet, sier Solberg.

SV-leder Audun Lysbakken er fornøyd med den ekstra bevilgningen på bistand til utviklingsland.

– Situasjonen i mange land i Afrika og Midtøsten henger direkte sammen med krigen i Ukraina. Det skaper ekstremt store humanitære behov, sier Lysbakken til NTB.

Han mener at det er viktig at Norge går foran og sender et signal om saken.

– Vi ser er at mens mange land er villige til å stille opp for Ukraina, så mangler det finansiering for å bøte på humanitære kriser andre steder i verden sier SV-lederen.

Frp går imot støtten til utviklingsland

Frp er skeptiske til den delen av forslaget som går på at regjeringen vil øke bistanden til land i sør som er rammet av krigen i Ukraina, med fem milliarder kroner.

– Vi er positive til humanitær bistand og nødhjelp når det oppstår akutte kriser, men å legge det som en forpliktelse og føring for fremtidige bistandsprosjekter er vi ikke med på, sier Frps Hans Andreas Limi til NTB etter regjeringens pressemøte mandag formiddag.

– Dette med økt støtte til landene i sør er en oppfordring fra budsjettavtalen mellom regjeringen og SV. Det er viktig for SV å øke bistandsprosenten, men det ønsker ikke Fremskrittspartiet, understreker han.

– Veldig nær 1-prosentmålet

Regjeringen har tidligere fått kritikk, blant annet fra bistandsorganisasjoner, for at de i 2023 ikke vil nå målet om å gi 1 prosent av BNI til bistand.

Med ekstrabevilgningen på fem milliarder kroner er man nær ved å nå målet, ifølge statsministeren.

– Vi vil være veldig nært det. Akkurat hvor nært vi lander, vil være avhengig av antall ukrainske flyktninger som kommer til Norge, men vi kommer til å være veldig nære, sier Støre.

Zelenskyj takker

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj takker statsminister Jonas Gahr Støre og Norge for den nye støttepakken på 75 milliarder kroner.

– Takk til det norske folk, regjeringen og Jonas Gahr Støre personlig for en enestående ny bistandspakke til Ukraina over fem år, skriver Zelenskyj på Twitter.

Powered by Labrador CMS