– Normalisering av bruk av landminer

Estland, Latvia og Litauen har varslet FN om at de trekker seg fra FNs konvensjon om antipersonellminer av 1997, også kalt Ottawa-traktaten. I juni vedtok også parlamentene i Finland og Polen å trekke seg fra konvensjonen, og det forventes at disse landene vil varsle FN om avgjørelsen i den nærmeste tiden.

Også i Ukraina vurderer den politiske ledelsen å trekke landet ut av traktaten.

– Vi er veldig skuffet over utviklingen, sier Aksel Steen-Nilsen, som leder avdelingen for humanitær mine- og eksplosivrydding i Norsk Folkehjelp.

Steen-Nilsen forklarer at Ottawa-traktaten har vært svært vellykket i den forstand at den har ført til stor reduksjon i bruk av landminer.

– Landminer ble forbudt fordi de medfører enorme problemer for ikke-krigførende parter, også lenge etter at en konflikt er over. Traktaten har imidlertid ført til lang færre skader og dødsfall, rundt 5-6000 i året, fra over 100 000 før traktaten ble underskrevet, sier Steen-Nilsen.

Liten militær nytteverdi

Han sier at det er vanskelig å forstå avgjørelsen om å trekke seg fra traktaten.

– Den militære nytteverdien av antipersonellminer er veldig liten. Militære vurderinger har vist med tydelighet at det ikke er det som stopper fienden, understreker Steen-Nilsen, som legger til at det heller ikke er riktig at moderne miner er mindre farlig.

Det er Russlands krigføring i Ukraina som har fått landene til å gå til det drastiske skrittet. Russland er ikke part i Ottawa-traktaten og har brukt landminer ekstensivt i sin krigføring.

Steen-Nilsen sier at han forstår at Russlands krigføring har skapt et behov i omkringliggende land for å forsvare seg, men at det ikke kan rettferdiggjøre valget om å forlate Ottawa-traktaten.

– Det er en grunn til at vi har regler for krigføring. Hvis vi lemper på ett krav nå, hva blir det neste, sier han.

Steen-Nilsen oppfordrer Norge og andre allierte til å være tydelige i sin støtte til et fortsatt forbud mot landminer.

Må begrunne valget bedre

– Vi må også be de landene det gjelder om å forklare bedre hvorfor de trekker seg fra traktaten, akkurat nå kan det virke som en politisk avgjørelse, noe de gjør for å vise handlekraft, sier han.

Også internasjonale organisasjoner har reagert sterkt på avgjørelsen om å trekke seg fra Ottawa-traktaten.

– Vi fordømmer disse fem landenes avgjørelse om å trekke seg fra en livreddende traktat, sier Tamar Gabelnick, direktør i Den internasjonale kampanjen mot landminer og klasebomber (ICBL-CMC).

ICBL-CMC ble stiftet av Jody Williams og vant ble, sammen med Williams, tildelt Nobels Fredspris for sitt arbeid for å forby landminer. Sammen med over 100 andre nobelprisvinnere, har Williams skrevet et åpen brev de de kritiserer de europeiske landenes avgjørelse om å trekke seg fra Ottawa traktaten.

Gabelnick kritiserer andre land for ikke å ha vært tydelige nok i sin protest mot avgjørelsen. Hun tror også de fem landene det gjelder, har besluttet å forlate traktaten samtidig for å øke den politiske effekten av beslutningen.

– Presset på hver enkelt av de individuelle statene minskes når de forlater traktaten samtidig, påpeker hun.

Bekymret for signaleffekten

Gabelnick er svært bekymret for signaleffekten denne utviklingen kan få.

– Dette føles som en normalisering av bruk av landminer på en måte som vi ikke har sett på mange år og som vi ikke hadde trodd kunne skje igjen, understreker hun, og peker blant annet på at også Ukraina nå vurderer å trekke seg fra Landmine-konvensjonen.

Ifølge Gabelnick er det de fem landenes avgjørelse om å trekke seg fra konvensjonen som har gjort det mulig for Ukraina å vurdere å gjøre det samme.

Hun understreker at selv om Ukraina skulle bestemme seg for å gå ut av landminekonvensjonen, vil landet juridisk sett fremdeles være bundet av bestemmelsene i traktaten, fordi det ikke er mulig for et land som er i krig å trekke seg ut.

– Ukraina leter nå etter politisk dekning for å bryte traktaten, så det er veldig viktig at de nærmeste allierte og giverlandene insisterer på at Ukraina vil bli holdt ansvarlig for brudd på traktaten og at de oppfordrer landet til ikke å trekke seg ut, understreker hun.

Ifølge FNs mineryddingstjeneste (UNMAS), trues over 100 millioner mennesker i over 60 land trues av landminer. Etter Russlands invasjon er Ukraina et av landene i verden med størst andel minelagte områder.

FNs Generalsekretær António Gutierres har erklært seg svært bekymret over at flere land nå trekker seg fra Landminekonvensjonen.

Den finske presidenten Alexander Stubb har imidlertid forsvart sitt lands avgjørelse ved å vise til å behovet for å forsvare seg mot Russland: «Realiteten er at vi har et naboland, Russland, som er en aggressiv imperialistisk stat som ikke er part i Ottawa-traktaten og som selv bruker landminer på en hensynsløs måte», uttalte presidenten til nyhetsbyrået Reuters.