Slik vil han knuse myter om bistand i valgkampen

– Det er ikke noe glansbilde. Det er ikke det vi ønsker å fremstille. Det er et ærlig og oppriktig bilde av bistand, men også et sterkt forsvar for å fortsette å investere i bistand, forklarer landdirektør for Afghanistankomiteen, Terje Watterdal.

Fem påstander blir diskutert: bistand er sløseri, pengene kommer ikke fram, bistand skaper avhengighet, det støtter undertrykkende regimer, og at dialog med diktaturer er naivt. Heftet diskuterer både bistand generelt, og Afghanistan spesielt, i debatten omkring bistand.

Bistand fremdeles viktig i motvind

Watterdal, understreker viktigheten av å fremme bistand, spesielt i en tid hvor den er i motvind. Heftet påpeker at bistanden står ved et stemningsskifte, med kutt fra det store donorlandet USA, og mange europeiske land som Tyskland, Storbritannia, Sveits, Sverige og Nederland har også kuttet i bistanden. 

Han mener skiftet har vist oss viktigheten av bistand.

– Vi ser jo nå, ved at USA har kuttet stort sett alt av bistand, antas dette å føre til at over 14 millioner mennesker dør over de neste fem årene. Når den bistanden har falt bort, så blir det tydelig hva det faktisk har ført til, forklarer han, og refererer til tall fra Lancet-artikkelen publisert tidligere denne måneden.

Han påpeker viktigheten av å se på bistand som en investering, spesielt den langsiktige bistanden.

– Vi må slutte å se på bistand som en gave. Det er en investering, i trygghet, stabilitet og utvikling, som også gagner oss i det globale nord, sier Watterdal.

– Tjent med en mer åpen og kunnskapsbasert debatt

Gjennom heftet brukes utsagn fra både kritikere og fagpersoner for å speile bredden i bistandsdebatten. «Vi tror vi tar på oss kappen og eliminerer sult og fattigdom. Det man egentlig gjør, er å videreføre fattige lands avhengighet av de rikes veldedighet», sier Aftenposten-spaltist Jessie Kong i et av sitatene. Andre, som Frps Morten Wold og Christian Tybring-Gjedde, hevder at bistand ikke løfter folk ut av fattigdom. Slike påstander brukes i heftet som utgangspunkt for mer nyansert analyse, heller enn enkle svar.

– Bistand er tema for mange diskusjoner. Påstandene kan bli bastante. Frontene kan bli steile. Tall og fakta legges på bordet og kontres med andre tall og fakta. Når heftet går i trykken, er valgkampen i full gang, og frontene blir enda steilere og påstandene mer bastante, forklarer Afghanistankomiteen.

– Afghanistan illustrerer både mulighetene og fallgruvene ved bistand. Vi mener bistandsfeltet er tjent med en mer åpen og kunnskapsbasert debatt, sier Liv Kjølseth, generalsekretær i Afghanistankomiteen.

Et kritisk blikk på egne feil 

Afghanistankomiteen understreker at bistand ikke virker automatisk, og at noen prosjekter har mislyktes - hvilket kan bidra til at bistand kan framstå ineffektivt. Men at det er viktig å akseptere at bistand innebærer risiko og dilemmaer, og å være ærlige om hva bistand kan og ikke kan oppnå. 

Rapporten viser til eksempler hvor feilutformede tiltak uten lokal tilpasning førte til mislykket bistand. Et eksempel som legges frem er fra Ghazni-provinsen i Afghanistan hvor det var installert kjølesystemer for vann, men det var ikke tatt høyde for at vannet fryser til is i afghanske høyfjellsområder om vinteren.

– Det var bare gode intensjoner bak prosjektet, men det var dessverre mislykket, sier Watterdal.

Resultater som ofte overses

– Ofte havner fokuset i media på sensasjoner, og da er det de mindre vellykkede eksemplene som ofte blir dratt frem. Jeg mener det er viktig å ha en åpen, ærlig og pliktig debatt, hvor vi ser på det kritiske som har skjedd, men også faktisk løfte de enorme resultatene som man får til, forklarer landdirektøren.

Watterdal peker mot byggingen av en helsefagskole i en provins i Sør-Afghanistan, et konservativt område for kvinner. Lærere ble ansatt, bygningen renovert, og studenter ble mobilisert gjennom helsemyndigheter i de ulike distriktene.

– Fra vi fikk ja på prosjektet, til skolen ble åpnet, så tok det under et halvt år. Og vi utdannet mange kvinnelige helsearbeidere. Tenk deg hvis du skulle bygge en helsefagskole i Norge, hvor mange år det hadde tatt. Vi hadde knapt nok begynt planleggingen i løpet av seks måneder, argumenterer han, og legger til at det er greit å være kritisk, men at man skal bygge kritikken på et faktagrunnlag.

Viktig å være ærlige

Watterdal påpeker viktigheten av å være ærlig og vise at det til tider er berettiget kritikk når det gjelder hvordan bistanden har blitt brukt, hvordan bistanden har manglet resultater og dokumentasjon av resultater.

– Samtidig er det viktig å vise også til de resultatene som faktisk er oppnådd. Det er ingenting her i verden som er helt perfekt, da er det viktig å belyse en diskusjon fra flere sider. Det tror jeg faktisk de aller fleste vanlige folk synes er ok.