Full frifinnelse av hjelpearbeidere i historisk Lesvos-sak

Forrige uke ble en gruppe hjelpearbeidere som var tiltalt for å bidra til menneskesmugling, frikjent etter en årelang rettsprosess som har strupet det frivillige solidaritetsarbeidet på de greske øyer. 

Mens Amnesty International og andre organisasjoner kaller dommen et signal om at solidaritet og medmenneskelighet bør hylles, ikke straffes, peker de frikjente på at det trengs mer enn oppmuntring til for at frivillig solidaritetsarbeid skal gjenoppstå på de greske øyene.

Panorama Nyheter skrev om hjelpearbeidere som risikerte 25 år i fengsel da rettsaken mot dem startet for tre år siden.

En gruppe på 24 hjelpearbeidere deriblant profilerte Sean Binder, tidligere konkurransesvømmer Sarah Mardini ble i 2018 anklaget for å bidra til menneskesmugling spionasje, deltakelse i en kriminell organisasjon, hvitvasking og svindel. Tidligere ansatt hos Leger Uten Grenser, Ihab Abassi var en av de tiltalte. 

Panorama Nyheter har intervjuet Abassi etter frikjennelsen.

Lærebokeksempel i kriminalisering

Gjennom åtte år har anklagene fungert avskrekkende for andre som har ønsket å hjelpe båtflyktninger. Saken er omtalt som et lærebokeksempel på kriminalisering av humanitær hjelp. Som en konsekvens av rettsforfølgelsen, har alt frivillig hjelpearbeid på strendene opphørt.

Abassi håper på at det nå vil starte opp igjen, men understreker at det ikke finnes noen enkel vei tilbake til den aktiviteten rettsaken har lagt død.

– Frivillig innsats er avhengig av tillit, moralsk legitimitet og en rimelig forventning av trygghet. Når hjelperne blir anklaget for kriminalitet brytes alle disse tre ned, og frikjennelsen alene kan ikke bygge dem opp igjen.

Abassi understreker at det har vært svært belastende å oppleve at både institusjoner og sivile omgivelser har stilt spørsmål ved lovligheten av det arbeidet de har gjort for å redde medmennesker i nød.

– I åtte år har vi båret en byrde ingen skal måtte tåle for å ha hjulpet andre.

Norske hjelpere også anklaget

Kriminalisering av hjelpearbeidere har vært et økende problem over flere år, blant annet i Egeerhavet. I Norge fikk dette oppmerksomhet etter at fotograf Knut Bry ble arrestert for å ha tatt bilder i havna i Mytilene i mars 2022. Bry ble frikjent i 2025, etter å ha hatt anklagen hengende over seg i tre år, noe som forhindret han fra fortsatt innsats som solidaritetsarbeider på Lesvos, øya med den infamøse Morialeiren.

Også norske Tommy Olsen er mistenkt for å organisere et kriminelt nettverk fordi hans organisasjon Aegean Boat Report fører statistikk over trafikk og pushbacks langs flyktningrutene i Egeerhavet. I pushbacks blir mennesker som ønsker å komme inn i et land for å levere en søknad om asyl, slept eller presset tilbake dit de kom fra. Det er ulovlig og et klart brudd på asylretten. Uten vitner til stede er det imidlertid vanskelig å dokumentere at det skjer.

Ihab Abassi håper at frikjennelsen av ham og de andre hjelperne vil føre til at folk igjen våge å være til stede på strendene for å forbygge pushbacks.

– Det hjelper ikke mot det som skjer ute på havet, men ved å observere og dokumentere det som skjer på land, kan vi forhindre at pushbacks blir gjennomført.

Lettet og sint

15. januar 2026 falt altså den endelige dommen i samlesaken mot 24 hjelpearbeidere: full frifinnelse.

De frikjente ble møtt med jubel fra sine støttespillere de kom ut fra rettsbygningen i Mytilene, hovedstaden på øya Lesvos. Pressen flokket seg omkring gruppens mest profilerte mann, Sean Binder, og fikk høre hans tanker:

– Jeg er lettet over at jeg ikke skal tilbringe de neste tjue årene i et gresk fengsel, men jeg er også sint for at vi måtte vente så lenge på å få det bekreftet. Det skulle aldri kommet så langt. Hvorfor rettsforfølge folk som ikke gjør annet enn det EUs lovverk fastslår at man skal: gjennomføre søk– og redningaksjoner? Folk drukner hele tiden utenfor disse øyene og det er færre og færre som hjelper til. Skaden har skjedd, sa Binder.

Etterlyser skriftlige garantier

Effekten av anklagene mot hjelpearbeidere var tydelig allerede da rettsaken startet for tre år siden.

– De har gjort dette for å stoppe oss. Og det har fungert. Jeg har ikke vært på strendene siden 2018, sa Ihab Abassi den gang til Panorama Nyheter.

Nå håper han at det kommer tiltak som gjør det mulig å vende tilbake og har klare tanker om hva som trengs for at dette skal bli mulig.

– For det første trenger vi skriftlige garantier for at vi ikke blir anklaget for lovbrudd på nytt, gjerne med klare definisjoner av hva som er lovlig hjelp. For det andre må det legges til rette for frivillig innsats organisert gjennom grupper slik at den enkelte ikke bærer risikoen og frykten som individ.

Sterkere beskyttelse

Abassi etterlyser også at straffeforfølgelsen anerkjennes som et traume.

 – Myndigheter og organisasjoner må erkjenne at rettssaken har gjort skade, selv om det endte med frikjennelse, sier han til Panorama Nyheter.

I en pressemelding etter dommen krever Amnesty Internastional at EU nå etablerer sterkere beskyttelse for humanitær hjelp. Dette er Abassi glad for.

– Man kan ikke forvente at folk tar sjansen på å hjelpe medmennesker hvis de ser at andre som har gjort det samme, blir straffet. Noen må si høyt og tydelig at det ikke er mistenkelig eller unormal oppførsel å hjelpe mennesker i nød.